Sanath var veldig bekymret. * Det var mange ting som gjorde ham urolig. I lang tid hadde han prøvd å finne fast arbeid for å forsørge familien. Han ville at barna skulle få en god utdannelse og en trygg framtid. Men alt dette virket uoppnåelig. Det beste han kunne håpe på, var at han holdt seg frisk og fortsatte å ha en jobb, slik at han kunne tjene nok til å skaffe familien mat og betale husleien. Men han var virkelig bekymret. Hvis det skjedde noe med ham, hvem skulle da ta seg av familien?

Vasana, Sanaths kone, var også bekymret. I den senere tid var forholdet mellom dem blitt temmelig anspent. Sanath var alltid sliten når han kom hjem fra jobb. Vasana ville så gjerne at han skulle hjelpe henne med å lære barna å ha gode manerer og vise respekt, men han hadde ikke tid til dem. Vasana var lei for at hun og Sanath ofte kranglet, og det var jo ikke bra for barna å være vitne til at de gjorde det. Og hva om et av barna ble syk? Hvordan skulle de få råd til medisin og behandling på sykehus? Vasana torde ikke engang å tenke tanken!

Sanath og Vasana merket seg også at forholdene i lokalmiljøet ikke var som før. Nå hadde folk liten tid til hverandre, og fellesskapsfølelsen eksisterte visst ikke lenger, bare som et kjært minne. Sanath og Vasana kunne se at alle vennene og slektningene deres hadde omtrent de samme problemene som dem, og at også de var  bekymret for framtiden. Det virket som om ingen hadde ordentlig fred i sinnet mer. Vasana tenkte ofte på hvor fint det ville være å finne en løsning på disse problemene og få en viss fred og glede i tilværelsen. Selv om Sanath og Vasana prøvde så godt de kunne, så det ut til at alt det de anstrengte seg for å oppnå, var utenfor rekkevidde.

En dag snakket Sanath og Vasana sammen om problemene sine.

«Hadde det ikke vært fantastisk om vi bare kunne finne veien til fred og lykke?» spurte Sanath.

«Å jo!» svarte Vasana. «Jeg har også tenkt på det. Da ville vi helt sikkert få løst alle problemene våre.»

«Men det finnes så mange religioner og livsfilosofier», sa Sanath. «Hvordan i all verden skal vi klare å finne ut hvilken av dem som er veien til lykke? Vi kan jo ikke undersøke alle! Dessuten påstår de omtrent alle sammen at de har løsningen på livets problemer, men ikke én av dem har vel egentlig gitt folk noe særlig bedre liv. For meg virker det nytteløst i det hele tatt å forsøke å finne den rette veien.»

Selv om Vasana var enig med Sanath, ønsket hun inderlig å finne noe som kunne hjelpe familien. Hun mente at det måtte være mulig på en eller annen måte.

Kanskje du også er bekymret over noe av det som Sanath og Vasana var urolige for. Slike bekymringer og problemer er vanlige verden over. Folk overalt ønsker seg god helse, fred i sinnet og et lykkelig familieliv. Men alt sammen kan virke litt fjernt. Er det i det hele tatt mulig å finne veien til fred og lykke?