1–3. (a) Hvorfor kan Ester ha vært engstelig ved tanken på å skulle gå inn til sin mann? (b) Hvilke spørsmål i forbindelse med Ester skal vi drøfte?

ESTER prøvde å roe følelsene sine mens hun nærmet seg forgården til palasset i Susan. Det var ikke lett. Alt ved borgen var planlagt med tanke på å vekke ærefrykt – de mangefargede relieffene av okser med vinger og av bueskyttere og løver, alle i glassert teglstein, de riflete steinsøylene og imponerende statuene, ja selve beliggenheten på store platåer med de snødekte Zagrosfjellene som bakgrunn og med utsikt til det klare vannet i elven Khoaspes. Alt dette skulle minne enhver besøkende om den enorme makt kongen hadde. Ester skulle snart tre fram for denne mannen, han som kalte seg «den store kongen». Han var dessuten hennes ektemann.

² Ektemann! Så forskjellig Ahasverus var fra den slags ektemann enhver trofast jødisk ung kvinne sannsynligvis forestilte seg! * Han hadde ikke menn som Abraham som sitt forbilde – en mann som ydmykt tok imot Guds veiledning om å lytte til sin kone, Sara. (1. Mos 21:12) Kongen visste lite eller ingenting om Esters Gud, Jehova, eller om hans lov. Persisk lov, derimot, var Ahasverus godt kjent med, deriblant en lov som forbød akkurat det Ester skulle til å gjøre. Loven sa at enhver som trådte fram for den persiske monarken uten å være tilkalt av ham, risikerte å dø. Ester var ikke blitt tilkalt, men hun var likevel på vei inn til kongen. Etter hvert som hun nærmet seg den indre forgården, hvor kongen ville kunne se henne fra tronen, kan hun ha følt at hun gikk døden i møte. – Les Ester 4:11; 5:1.

³ Hvorfor tok hun en slik risiko? Og hva kan vi lære av denne bemerkelsesverdige kvinnens tro? La oss først se på hva som førte til at Ester fikk den helt spesielle posisjonen som dronning i Persia.

4. Hvilken bakgrunn hadde Ester, og hvorfor bodde hun hos sin fetter Mordekai?

⁴ Ester var foreldreløs. Vi vet svært lite om foreldrene hennes, som gav henne navnet Hadassa, det hebraiske ordet for «myrt», en busk med vakre, hvite blomster. Da Ester mistet foreldrene sine, var det en slektning, en godhjertet mann som het Mordekai, som tok seg av henne. Mordekai var fetteren hennes, men var en god del eldre. Han tok Ester hjem til seg og behandlet henne som sin egen datter. – Est 2:5–7, 15.

5, 6. (a) Hvordan oppdrog Mordekai Ester? (b) Hvordan var livet for Ester og Mordekai i Susan?

⁵ Mordekai og Ester levde som landflyktige jøder i Susan, den persiske hovedstaden, hvor de sannsynligvis måtte takle en viss forakt på grunn av sin religion og den Loven de prøvde å følge. Ester må ha blitt nærere knyttet til fetteren sin etter hvert som han lærte henne om Jehova, den barmhjertige Gud som mange ganger tidligere i historien hadde reddet sitt folk fra vanskeligheter – og som ville komme til å gjøre det igjen. (3. Mos 26:44, 45) Ester og Mordekai ble tydeligvis knyttet til hverandre i et nært og lojalt forhold.

⁶ Det ser ut til at Mordekai arbeidet som en slags embetsmann ved borgen i Susan. Han pleide å sitte i porten, sammen med andre av kongens tjenere. (Est 2:19, 21; 3:3) Hva Ester brukte tiden til i oppveksten, kan vi bare gjette oss til. Hun stelte sikkert godt for den eldre fetteren sin og tok seg av hjemmet hans. Det lå sannsynligvis i den fattigere delen av byen på den andre siden av elven i forhold til palasset. Hun likte kanskje å ta seg en tur til markedet i Susan, hvor gullsmeder, sølvsmeder og andre handelsmenn viste fram varene sine. Ester kan umulig ha forestilt seg at slike luksusvarer senere skulle bli noe helt dagligdags for henne – hun hadde ingen anelse om hvordan livet hennes skulle komme til å forandre seg.

7. Hvorfor ble Vasjti avsatt som dronning, og hva skjedde så?

⁷ En dag begynte ryktene å svirre i Susan – det ble meldt om uro i kongens hus. I et stort selskap der kong Ahasverus’ fornemme gjester fikk utsøkt mat og vin, bestemte kongen seg for å tilkalle Vasjti, sin vakre dronning, som holdt et eget selskap sammen med kvinnene. Men Vasjti nektet å komme. Ydmyket og rasende spurte kongen rådgiverne sine om hvilken straff Vasjti burde få. Hva ble resultatet? Hun ble avsatt som dronning. Kongens tjenere begynte så å søke over hele landet etter vakre, unge jomfruer. Blant dem ville kongen velge en ny dronning. – Est 1:1 til 2:4.

8. (a) Hvorfor følte Mordekai kanskje en viss bekymring etter hvert som Ester vokste opp? (b) Hvordan mener du at Bibelens likevektige syn på fysisk skjønnhet kan være av praktisk verdi? (Se også Ordspråkene 31:30.)

⁸ Vi kan tenke oss at Mordekai fra tid til annen så kjærlig på Ester og med en blanding av stolthet og bekymring la merke til at hans lille kusine var blitt voksen – og var blitt en meget vakker kvinne. «Den unge kvinnen hadde en vakker skikkelse og et vakkert utseende», sier beretningen. (Est 2:7) Bibelen framholder et likevektig syn på skjønnhet – fysisk skjønnhet er tiltrekkende, men må ledsages av visdom og ydmykhet. Ellers kan forfengelighet, stolthet og andre lite tiltalende egenskaper slå rot i hjertet. (Les Ordspråkene 11:22.) Har du noen gang sett det skje? Hva ville skjønnheten vise seg å være i Esters tilfelle – en fordel eller en ulempe? Det ville tiden vise.

9. (a) Hva skjedde da kongens tjenere la merke til Ester, og hvorfor må dette ha vært vanskelig for henne og Mordekai? (b) Hvorfor tillot Mordekai at Ester giftet seg med en ikke-troende hedning? (Se også rammen.)

⁹ Kongens tjenere la merke til Ester, og hun var blant dem som ble valgt ut. De hentet henne hos Mordekai og tok henne med til det store palasset på den andre siden av elven. (Est 2:8) Dette må ha vært vanskelig for dem begge, for de var som far og datter. Mordekai kan ikke ha ønsket at adoptivdatteren hans skulle gifte seg med en ikke-troende, ikke engang om det var en konge, men det som skjedde, lå utenfor hans kontroll. * Ester lyttet uten tvil ivrig til de rådene Mordekai gav henne før hun ble hentet. Da hun ble ført til borgen Susan, var det nok mange spørsmål som surret rundt i hodet hennes. Hva slags liv lå foran henne?

10, 11. (a) Hvordan kunne Ester lett ha blitt påvirket av sitt nye miljø? (b) Hvordan viste Mordekai at han var opptatt av hvordan det gikk med Ester?

¹⁰ Ester var blitt kastet inn i en verden som var helt ny og fremmed for henne. Hun befant seg blant «mange unge kvinner» som var blitt samlet fra fjern og nær i Perserriket. Deres skikker, språk og holdninger må ha vært svært forskjellige. De unge kvinnene ble satt under tilsyn av en embetsmann som het Hegai, og skulle gjennomgå en omfattende skjønnhetsbehandling – et program som skulle vare i ett år og omfatte massasje med velluktende oljer. (Est 2:8, 12) Et slikt miljø og en slik livsstil kunne lett ha ført til at disse unge kvinnene ble helt oppslukt av sitt eget utseende, og også til at de ble preget av forfengelighet og konkurranseånd. Hvordan ble Ester berørt av dette?

 ¹¹ Ingen kunne ha vært mer bekymret for Ester enn Mordekai. Vi leser at han dag etter dag gikk så nær kvinnehuset han kunne, og forsøkte å få vite hvordan det gikk med henne. (Est 2:11) Etter hvert som det sivet ut informasjon, kanskje gjennom samarbeidsvillige tjenere i huset, må han ha blitt fylt av faderlig stolthet. Hvorfor?

12, 13. (a) Hvilket inntrykk gjorde Ester på dem som var sammen med henne? (b) Hvorfor må Mordekai ha vært glad for å få vite at Ester ikke hadde fortalt om sin jødiske bakgrunn?

¹² Ester gjorde et så godt inntrykk på Hegai at han viste henne stor vennlighet – han gav henne sju tjenestekvinner og det beste stedet i kvinnehuset. Beretningen sier til og med: «I mellomtiden fant Ester stadig velvilje for alles øyne som så henne.» (Est 2:9, 15) Ville skjønnhet i seg selv ha gjort så stort inntrykk på alle? Nei, Ester hadde mye mer enn et vakkert utseende.

 ¹³ Vi leser for eksempel: «Ester hadde ikke fortalt noe om sitt folk eller om sine slektninger, for Mordekai hadde gitt henne påbud om ikke å fortelle noe.» (Est 2:10) Mordekai hadde gitt henne instrukser om ikke å røpe noe om sin jødiske bakgrunn – han skjønte utvilsomt at det var mange fordommer mot hans folk blant de kongelige i Persia. Så glad han må ha blitt over å få vite at Ester fortsatt var like forstandig og lydig, selv om hun ikke lenger bodde sammen med ham!

14. Hvordan kan unge i dag etterligne Ester?

¹⁴ Unge i dag kan på lignende måte glede sine foreldre og foresatte. Når de er ute av syne for foreldrene – til og med hvis de er omgitt av overfladiske, umoralske eller onde mennesker – kan de stå imot dårlig påvirkning og holde fast ved de normene som de vet er riktige. Når de gjør det, gleder de i likhet med Ester sin himmelske Fars hjerte. – Les Ordspråkene 27:11.

15, 16. (a) Hvordan vant Ester kongens kjærlighet? (b) Hvorfor må forandringene i Esters liv ha vært en utfordring?

¹⁵ Da tiden var inne til at Ester skulle bli ført fram for kongen, fikk hun mulighet til å velge akkurat det hun mente hun ville trenge, kanskje for å gjøre seg enda vakrere. Men hun var beskjeden og bad ikke om mer enn det Hegai nevnte for henne. (Est 2:15) Hun forstod sannsynligvis at skjønnhet alene ikke ville vinne kongens hjerte – en beskjeden og ydmyk holdning ville være en langt mer sjelden vare ved dette hoffet. Hadde hun rett?

¹⁶ Beretningen sier: «Kongen kom til å elske Ester høyere enn alle de andre kvinnene, ja, hun vant hans velvilje og kjærlige godhet framfor alle de andre jomfruene. Han satte så den kongelige hodepryden på hennes hode og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted.» (Est 2:17) Det må ha vært vanskelig for denne ydmyke, unge jødiske kvinnen å tilpasse seg en slik forandring i livet – hun var nå den nye dronningen, hustruen til den mektigste monarken i verden på den tiden! Gikk denne nye posisjonen henne til hodet? Ble hun stolt? Absolutt ikke!

17. (a) På hvilke måter fortsatte Ester å være lydig mot sin adoptivfar? (b) Hvorfor er Esters eksempel verdifullt for oss i dag?

¹⁷ Ester fortsatte å være lydig mot sin adoptivfar, Mordekai. Hun holdt sin jødiske bakgrunn hemmelig. Og da Mordekai avslørte et komplott som gikk ut på at Ahasverus skulle snikmyrdes, fortalte Ester lydig dette videre til kongen, og komplottet ble avverget. (Est 2:20–23) Hun viste at hun fortsatt hadde tro på sin Gud, ved å ha en ydmyk og lydig holdning. Vi har virkelig stor nytte av Esters eksempel i dag, i en tid da lydighet sjelden blir  sett på som noe verdifullt, mens ulydighet og opprørskhet er svært vanlig. Men de som har sann tro, ser på lydighet som en verdifull egenskap, slik Ester gjorde.

18. (a) Hva kan ha vært grunnen til at Mordekai nektet å bøye seg for Haman? (Se også fotnoten.) (b) Hvordan følger menn og kvinner med sterk tro Mordekais eksempel i dag?

¹⁸ En mann som het Haman, fikk en fremtredende stilling ved Ahasverus’ hoff. Kongen utnevnte Haman til førsteminister, og Haman ble dermed kongens fremste rådgiver og den nest øverste i riket. Kongen befalte til og med at alle som så denne embetsmannen, skulle bøye seg for ham. (Est 3:1–4) For Mordekai var dette påbudet et problem. Han mente at det var riktig å adlyde kongen, men ikke hvis det innebar å vise mangel på respekt for Gud. Haman var agagitt. Det betyr etter alt å dømme at han var en etterkommer av Agag, den amalekittkongen som ble henrettet av Guds profet Samuel. (1. Sam 15:33) Amalekittene var så onde at de hadde gjort seg til fiender av Jehova og av israelittene. Som folk var amalekittene fordømt av Gud. * (5. Mos 25:19) Hvordan kunne en trofast jøde bøye seg for en amalekitt? Mordekai kunne ikke gjøre det. Han gav ikke etter. Helt til denne dag har menn og kvinner med sterk tro vært villige til å risikere livet for å følge dette prinsippet: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» – Apg 5:29.

19. Hva ønsket Haman å gjøre, og hva gjorde han for å overtale kongen?

¹⁹ Haman ble rasende. Han ville finne en måte å drepe Mordekai på. Og ikke nok med det – han ville utrydde hele Mordekais folk! Han overtalte kongen ved å tegne et negativt bilde av jødene. Uten å si hvilket folk det dreide seg om, antydet han at de var et ubetydelig folk, «spredt omkring og atskilt blant folkene». Og enda verre – han sa at de ikke adlød kongens lover, at de med andre ord var farlige opprørere. Han tilbød seg å skjenke en enorm pengesum til kongens skattkammer for å dekke utgiftene til nedslaktingen av alle jødene i riket. * Ahasverus gav Haman sin kongelige signetring, slik at Haman kunne sette kongens segl på enhver ordre han ønsket å gi. – Est 3:5–10.

20, 21. (a) Hvordan berørte Hamans kunngjøring jødene rundt om i Perserriket, deriblant Mordekai? (b) Hva bad Mordekai Ester om å gjøre?

 ²⁰ Snart drog ilbud til hest ut til hvert hjørne av det vidstrakte riket for å kunngjøre det som innebar en dødsdom over det jødiske folk. Tenk deg hvilken virkning denne kunngjøringen må ha hatt da den nådde fram til Jerusalem. Der strevde en rest av jøder som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon, med å gjenoppbygge byen, som fremdeles ikke hadde noen beskyttende murer. Kanskje tenkte Mordekai på dem, og også på sine egne venner og slektninger i Susan, da han fikk høre den grusomme nyheten. Dypt fortvilet flerret han klærne sine, kledde seg i sekkelerret, strødde aske på hodet og ropte høyt midt i byen. Haman på sin side satt og drakk sammen med kongen, uberørt av den sorg og smerte han hadde ført over alle jødene og vennene deres i Susan. – Les Ester 3:12 til 4:1.

²¹ Mordekai visste at noe måtte gjøres. Men hva kunne han gjøre? Ester fikk høre om Mordekais fortvilelse og sendte noen klær til ham, men han ville ikke la seg trøste. Han hadde kanskje lenge lurt på hvorfor hans Gud, Jehova, hadde tillatt at hans kjære Ester ble tatt fra ham og ble gjort til en hedensk herskers dronning. Nå begynte han å skjønne hvorfor. Mordekai sendte en beskjed  til dronning Ester og bad henne inntrengende om å komme med en anmodning til kongen og på den måten stå fram for å støtte «sitt eget folk». – Est 4:4–8.

22. Hvorfor var Ester redd for å gå inn til sin mann, kongen? (Se også fotnoten.)

²² Ester må ha blitt veldig engstelig da hun fikk denne beskjeden. Dette var den største trosprøven hun hadde opplevd. Hun var redd og gav tydelig uttrykk for det i sitt svar til Mordekai. Hun minnet ham om kongens lov. Det var dødsstraff for å tre fram for kongen uten å være tilkalt. Bare hvis kongen rakte ut gullsepteret, ble overtrederen spart. Og kunne Ester vente å bli vist en slik nåde, spesielt med tanke på det som hadde skjedd med Vasjti, som hadde nektet å adlyde kongens befaling om å tre fram for ham? Ester fortalte Mordekai at kongen ikke hadde tilkalt henne på 30 dager! Dette gav henne god grunn til å lure på om hun hadde mistet denne lunefulle monarkens gunst. * – Est 4:9–11.

23. (a) Hva sa Mordekai for å styrke Esters tro? (b) Hvorfor er Mordekai et godt eksempel for oss?

²³ Mordekai svarte Ester på en fast og bestemt måte for å styrke hennes tro. Han forsikret henne om at hvis hun ikke gjorde noe, ville jødene bli utfridd på en annen måte. Men hvordan kunne hun regne med å bli spart når forfølgelsen først kom i gang? Her viste Mordekai sin sterke tro på Jehova, som aldri ville tillate at hans folk ble utryddet, og at hans løfter ikke ble oppfylt. (Jos 23:14) Så spurte Mordekai Ester: «Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har oppnådd kongelig verdighet?» (Est 4:12–14) Er ikke Mordekai et godt eksempel for oss? Han stolte helt og fullt på sin Gud, Jehova. Gjør vi det? – Ordsp 3:5, 6.

24. Hvordan viste Ester tro og mot?

²⁴ Tiden var inne til at Ester måtte ta en avgjørelse. Hun bad Mordekai om å få hennes jødiske landsmenn til å faste sammen med henne i tre dager. Hun avsluttet med en uttalelse som i all sin enkelhet har gitt gjenlyd helt fram til vår tid som et uttrykk for tro og mot: «Hvis jeg må gå til grunne, da må jeg gå til grunne.» (Est 4:15–17) Ester må ha bedt mer inderlig i disse tre dagene enn hun hadde gjort noen gang før. Men til slutt var tiden inne. Hun kledde seg i sitt aller fineste kongelige skrud, slik at hun skulle virke tiltalende på kongen. Så gikk hun.

25. Beskriv det som skjedde da Ester trådte fram for sin mann.

²⁵ Som beskrevet i begynnelsen av dette kapitlet gikk Ester mot kongens forgård. Vi kan bare forestille oss hvilke urolige tanker og inderlige bønner som må ha fylt hennes sinn og hjerte. Hun gikk inn i forgården. Herfra kunne hun se Ahasverus, som satt på sin trone. Hun prøvde kanskje å tyde uttrykket i ansiktet hans – et ansikt som var omgitt av velstelte, symmetriske krøller og et firkantet skjegg. Hvis hun måtte vente, må det ha virket som en evighet. Men øyeblikket kom – ektemannen så henne. Han ble helt sikkert overrasket, men ansiktsuttrykket ble mykere. Han rakte ut gullsepteret! – Est 5:1, 2.

26. Hvorfor trenger sanne kristne samme slags mot som det Ester hadde, og hvorfor hadde oppgaven hennes bare så vidt begynt?

²⁶ Ester hadde fått audiens; kongen ville høre på henne. Hun hadde tatt standpunkt for sin Gud og for sitt folk og ble ved sin tro et godt eksempel for alle tjenere for Gud opp gjennom tidene. Sanne kristne i dag setter pris på slike eksempler. Jesus sa at hans etterfølgere skulle kjennetegnes av selvoppofrende kjærlighet. (Les Johannes 13:34, 35.) For å kunne vise en slik kjærlighet må man ofte vise samme mot som Ester. Men selv om Ester den dagen stod fram for å støtte Guds folk, hadde oppgaven hennes bare så vidt begynt. Hvordan skulle hun overbevise kongen om at Haman, den rådgiveren som stod ham nærmest, var en ondskapsfull intrigemaker? Hva kunne hun gjøre for at folket hennes skulle bli reddet? Vi skal se på disse spørsmålene i det neste kapitlet.