1, 2. (a) Hvordan reagerer en mor når babyen hennes gråter? (b) Hvilken følelse er enda sterkere enn den følelsen en mor har for barnet sitt?

 DET er midt på natten. En baby begynner å gråte. Moren våkner øyeblikkelig. Etter at hun fikk barnet, sover hun ikke så tungt som hun gjorde før. Hun har lært seg å skille de forskjellige formene for gråt fra hverandre. Derfor vet hun ofte hva barnet har behov for – om det vil ha mat eller bli kost med eller noe annet. Men uansett hvorfor barnet gråter, reagerer moren, fordi hun er så glad i barnet sitt.

² Den følelsen en mor har for barnet sitt, er en av de inderligste og ømmeste følelsene blant oss mennesker. Men det finnes en følelse som er uendelig mye sterkere – vår Guds, Jehovas, inderlige medfølelse. Vi skal nå se litt nærmere på denne tiltalende egenskapen. Det kan hjelpe oss til å komme i et nærere forhold til Jehova. La oss drøfte hva medfølelse er, og hvordan Jehova viser det.

3. Hva betyr det hebraiske verbet som blir gjengitt med «vise barmhjertighet» eller «ha medfølelse med»?

³ I Bibelen er det en nær sammenheng mellom medfølelse og barmhjertighet. Det finnes flere hebraiske og greske ord som overbringer tanken om inderlig medfølelse. Ett av dem er det hebraiske verbet rachạm, som ofte blir gjengitt med «vise barmhjertighet» eller «ha medfølelse med». En ordbok forklarer at verbet rachạm «beskriver en dyp og inderlig medfølelse, en slik følelse som den som blir vakt hos oss  når vi ser at en som står oss nær, er svak, har det vondt eller trenger hjelp». Dette hebraiske ordet, som Jehova bruker om seg selv, er beslektet med ordet for «livmor» og kan beskrives som «moderlig medfølelse». a – 2. Mosebok 33:19; Jeremia 33:26.

4, 5. Hvordan bruker Bibelen de følelsene en mor har for det lille barnet sitt, for å lære oss om Jehovas medfølelse?

⁴ Bibelen bruker de følelsene en mor har for det lille barnet sitt, for å lære oss om Jehovas medfølelse. I Jesaja 49:15 leser vi: «Kan en mor glemme det barnet hun ammer, eller ikke ha omsorg [rachạm] for den sønnen hun har født? Selv om disse kvinnene skulle glemme, kommer jeg aldri til å glemme deg.» Disse gripende ordene understreker hvor stor medfølelse Jehova har med sitt folk. Hvordan?

⁵ Det er vanskelig å forestille seg at en ammende mor skulle glemme å stelle og ta seg av barnet sitt. En liten baby er jo helt hjelpeløs. Natt og dag har babyen behov for morens oppmerksomhet og omsorg. Det har dessverre hendt at mødre har forsømt barna sine, spesielt nå i disse «kritiske tider» som kjennetegnes av at folk mangler «naturlig hengivenhet». (2. Timoteus 3:1, 3) Men Jehova sier: «[Jeg kommer] aldri til å glemme deg.» Jehova vil aldri slutte å vise sine tjenere inderlig medfølelse. Hans medfølelse er uendelig mye sterkere enn den mest inderlige naturlige følelsen som vi kan forestille oss – den følelsen som en ammende mor normalt har for barnet sitt. Det er ikke rart at en bibelkommentator sa om Jesaja 49:15: «Dette er et av de sterkeste, ja kanskje det aller sterkeste, uttrykket for Guds kjærlighet i Det gamle testamente.»

6. Hvordan har mange ufullkomne mennesker sett på medfølelse, men hva forsikrer Jehova oss om?

 ⁶ Er inderlig medfølelse et tegn på svakhet? Mange ufullkomne mennesker mener det. Den romerske filosofen Seneca, som hadde stor innflytelse på Jesu tid, sa at «medlidenhet er en svakhet i sinnet». Seneca var en talsmann for stoisismen, en filosofi som la vekt på ro uten følelser. En klok person kan hjelpe dem som er i nød, sa Seneca, men han må ikke tillate seg å føle medlidenhet, for en slik følelse ville ta fra ham sinnsroen. Et slikt selvsentrert livssyn ga ikke rom for inderlig medfølelse. Men Jehova har ikke et slikt syn! I sitt Ord forsikrer han oss om at han er «svært medfølende og barmhjertig». (Jakob 5:11) Som vi skal se, er medfølelse ikke et tegn på svakhet, men på styrke. La oss se hvordan Jehova som en kjærlig Far viser medfølelse.

7, 8. På hvilken måte led israelittene i Egypt, og hva gjorde Jehova?

⁷ Jehovas medfølelse kom tydelig til uttrykk ved det han gjorde for nasjonen Israel. Mot slutten av 1500-tallet fvt. var millioner av israelitter slaver i Egypt, der de ble undertrykt. Egypterne «gjorde livet bittert for dem med tungt arbeid. Israelittene måtte lage leirmørtel og teglstein og utføre all slags slavearbeid». (2. Mosebok 1:11, 14) I sin nød ropte israelittene til Jehova om hjelp. Hva følte Jehova, og hva gjorde han?

⁸ Folkets lidelser gikk inn på Jehova. Han sa: «Jeg har sett nøden hos mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop om hjelp på grunn av slavedriverne. Jeg vet godt hvor vondt de har det.» (2. Mosebok 3:7) Jehova kunne ikke se på sitt folks  lidelser eller høre på deres rop uten å føle med dem. Som vi så i kapittel 24 i denne boken, er Jehova en Gud som viser empati. Og empati – evnen til å sette seg inn i andres situasjon – er beslektet med medfølelse. Men Jehova ikke bare følte med sitt folk, han gjorde også noe for å hjelpe dem. Jesaja 63:9 sier: «I sin kjærlighet og medfølelse kjøpte han dem tilbake.» Med «sterk hånd» reddet Jehova israelittene ut av Egypt. (5. Mosebok 4:34) Deretter skaffet han dem mat ved å gjøre mirakler og førte dem inn i det fruktbare landet som han hadde lovt dem.

9, 10. (a) Hvorfor utfridde Jehova israelittene gjentatte ganger etter at de hadde bosatt seg i det lovte land? (b) Hvilken undertrykkende makt befridde Jehova israelittene fra på Jeftas tid, og hva var det som fikk ham til å gjøre det?

⁹ Jehovas medfølelse stoppet ikke med det. Etter at israelittene hadde bosatt seg i det lovte land, var de gjentatte ganger ulydige mot ham og måtte lide for det. Men så kom de til fornuft og ropte til Jehova. Om og om igjen utfridde han dem. Hvorfor? Fordi «han hadde medfølelse med sitt folk». – 2. Krønikebok 36:15; Dommerne 2:11–16.

¹⁰ Tenk på det som skjedde på Jeftas tid. Ettersom israelittene hadde begynt å tilbe falske guder, tillot Jehova at de ble undertrykt av ammonittene i 18 år. Til slutt angret de. Bibelen forteller: «De kvittet seg med de fremmede gudene og tjente Jehova. Da holdt han ikke lenger ut å se Israel lide.» b (Dommerne 10:6–16) Så snart folket hadde angret oppriktig, holdt ikke Jehova lenger ut å se dem lide. Fordi han hadde inderlig medfølelse med dem, ga han Jefta myndighet til å befri israelittene fra fiendene deres. – Dommerne 11:30–33.

11. Hva lærer vi om medfølelse av den måten Jehova handlet med israelittene på?

 ¹¹ Hva kan vi lære om inderlig medfølelse av den måten Jehova handlet med israelittene på? For det første ser vi at medfølelse ikke bare betyr å synes synd på folk som har det vanskelig. Tenk på hvordan en medfølende mor reagerer når barnet hennes gråter. Jehova reagerer på lignende måte. Når hans folk roper om hjelp, gjør han noe for å hjelpe dem. Den måten Jehova handlet med israelittene på, lærer oss dessuten at medfølelse på ingen måte er et tegn på svakhet, for Jehovas medfølelse fikk ham til å gripe besluttsomt inn for å hjelpe sitt folk. Men er det bare sine tjenere som gruppe betraktet han har medfølelse med?

12. Hvordan reflekterte Loven Jehovas medfølelse med enkeltpersoner?

¹² Jehovas medfølelse med enkeltpersoner kom tydelig til uttrykk i den loven han ga Israel. Tenk for eksempel på den omsorgen han hadde for de fattige. Jehova var klar over at det kunne oppstå uforutsette omstendigheter som gjorde at en israelitt plutselig ble fattig. Hvordan skulle de fattige behandles? Jehova ga israelittene dette påbudet: «Du [skal] ikke gjøre ditt hjerte hardt eller være gjerrig mot din fattige bror. Du skal gavmildt gi ham, og du skal ikke gi motvillig. Da vil Jehova din Gud velsigne alt du gjør og foretar deg.» (5. Mosebok 15:7, 10) Han ga også befaling om at israelittene ikke skulle høste alt som vokste langs kanten av åkrene, eller plukke opp aks som lå igjen. Det som ble igjen, skulle være til de fattige. (3. Mosebok 23:22; Rut 2:2–7) Når folket rettet seg etter disse barmhjertige lovene, trengte ikke fattige blant dem å tigge om mat. Var ikke dette et uttrykk for Jehovas inderlige medfølelse?

13, 14. (a) Hvordan forsikrer Davids ord oss om at Jehova har stor omsorg for oss som enkeltpersoner? (b) Hvordan kan vi illustrere at Jehova er nær dem som er «dypt fortvilet» og «motløse»?

 ¹³ Også i vår tid har vår kjærlige Gud omsorg for oss som enkeltpersoner. Vi kan være sikre på at han er oppmerksom på det vi opplever av vonde ting. Salmisten David skrev: «Jehovas øyne hviler på de rettferdige, og hans ører hører deres rop om hjelp. Jehova er nær dem som er dypt fortvilet, han utfrir de motløse.» (Salme 34:15, 18) En bibelkommentator sier følgende om dem som blir beskrevet med disse ordene: «De har et nedbrutt hjerte og en angerfull ånd, det vil si, de har ydmyket seg på grunn av synd og har ingen selvfølelse. De er små i egne øyne og føler at de ikke er noe verdt.» De som har det slik, føler kanskje at Jehova er langt borte, og at de er altfor ubetydelige til at han skulle bry seg om dem. Men det er ikke riktig. Davids ord forsikrer oss om at Jehova ikke svikter dem som er «små i egne øyne». Vår medfølende Gud vet at vi trenger ham mer enn noen gang når vi føler det slik, og han er nær oss.

¹⁴ La oss illustrere dette. En mor dro av gårde til sykehuset i all hast med sin to år gamle sønn som hadde et alvorlig tilfelle av krupp. Etter at legene hadde undersøkt gutten, sa de til moren at de gjerne ville beholde ham på sykehuset natten over. Hvor var moren denne natten? Hun satt på en stol ved siden av sengen til sønnen. Den lille gutten hennes var syk, og hun måtte være hos ham. Vi kan naturligvis vente oss enda mer av vår kjærlige, himmelske Far. Vi er jo skapt i hans bilde. (1. Mosebok 1:26) De rørende ordene i Salme 34:18 forteller oss at vår kjærlige Far, Jehova, er nær når vi er «dypt fortvilet» og «motløse» – alltid medfølende og klar til å hjelpe.

15. På hvilke måter hjelper Jehova oss som enkeltpersoner?

¹⁵ Hvordan hjelper så Jehova oss som enkeltpersoner? Han  gjør det ikke nødvendigvis ved å fjerne årsaken til vanskelighetene. Men Jehova har sørget for at de som roper til ham om hjelp, kan få hjelp på mange måter. Bibelen gir oss praktisk veiledning som kan bety mye. I menigheten sørger Jehova for at det er åndelig kvalifiserte tilsynsmenn som gjør sitt beste for å reflektere hans medfølelse og hjelpe trosfellene sine. (Jakob 5:14, 15) Som den «som hører bønner», gir han «hellig ånd til dem som ber ham». (Salme 65:2; Lukas 11:13) Den hellige ånd kan gi oss «den kraften som er over det normale», slik at vi kan holde ut til Guds rike fjerner alle stressende problemer. (2. Korinter 4:7) Er vi ikke takknemlige for disse åndelige gavene? La oss aldri glemme at de er uttrykk for Jehovas inderlige medfølelse.

16. Hva er det største eksemplet på den medfølelse Jehova har vist, og hvordan berører det oss som enkeltpersoner?

¹⁶ Det største eksemplet på Jehovas medfølelse er naturligvis det at han ga den som står ham aller nærmest, som en løsepenge for oss. Jehova ga dette offeret i sin kjærlighet, så vi kunne bli frelst fra synd og død. Husk at gjenløsningsofferet gjelder deg personlig. Det var med god grunn Sakarja, døperen Johannes’ far, forutsa at denne gaven skulle framheve at «vår Gud viser inderlig medfølelse». – Lukas 1:78.

17–19. (a) Hvordan viser Bibelen at Jehovas medfølelse har en grense? (b) Hva var det som fikk Jehova til å slutte å vise sitt folk medfølelse?

¹⁷ Er det slik at Jehovas inderlige medfølelse ikke har noen grense? Nei, Bibelen viser at han ikke har medfølelse med enkeltpersoner som fortsetter å gjøre det han sier er galt. (Hebreerne 10:28) Vi kan forstå grunnen til det når vi tenker på nasjonen Israel.

¹⁸ Selv om Jehova gjentatte ganger befridde israelittene fra  fiendene deres, ble til slutt grensen nådd for hans medfølelse. Dette trassige folket dyrket avguder og gikk så langt at de tok de avskyelige avgudene sine inn i Jehovas tempel! (Esekiel 5:11; 8:17, 18) Og beretningen sier: «De gjorde narr av den sanne Guds sendebud, og de foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Jehovas harme mot hans folk var blitt stor og de ikke kunne helbredes.» (2. Krønikebok 36:16) Israelittene hadde kommet til et punkt da det ikke lenger var grunnlag for å vise medfølelse, og derfor ga Jehova uttrykk for sin rettferdige harme. Hva førte det til?

¹⁹ Jehova kunne ikke lenger ha medfølelse med sitt folk. Han sa: «Jeg skal ikke vise medfølelse med dem, sørge over dem eller ha barmhjertighet med dem. Ingenting kan hindre meg i å ødelegge dem.» (Jeremia 13:14) Jerusalem og templet der ble derfor ødelagt, og israelittene ble ført som fanger til Babylon. Så tragisk det er når syndige mennesker blir så opprørske at Jehova ikke lenger kan vise medfølelse! – Klagesangene 2:21.

20, 21. (a) Hva kommer til å skje når grensen er nådd for Jehovas medfølelse i vår tid? (b) Hva skal vi drøfte i det neste kapitlet?

²⁰ Hvordan er det i dag? Jehova har ikke forandret seg. Som et utslag av sin medfølelse har han gitt sine vitner i oppdrag å forkynne det «gode budskap om Riket» på hele den bebodde jord. (Matteus 24:14) Når mennesker med en rett innstilling reagerer positivt på budskapet, hjelper Jehova dem til å forstå det. (Apostlenes gjerninger 16:14) Men dette arbeidet kommer ikke til å fortsette for alltid. Hvis Jehova ville la denne onde verden med all dens elendighet og lidelse fortsette å bestå i all framtid, ville det ikke kunne sies at han viser medfølelse. Når grensen er nådd, fullbyrder han dommen over denne verdensordningen. Men selv da viser han medfølelse. Han vil sørge for at hans «hellige navn» blir æret, og han vil redde sine trofaste tjenere.  (Esekiel 36:20–23) Jehova skal fjerne det onde og innføre en rettferdig, ny verden. Han sier om de onde: «Mitt øye kommer ikke til å synes synd på dem, og jeg vil ikke vise medfølelse. Jeg skal la deres handlinger slå tilbake på dem selv.» – Esekiel 9:10.

²¹ Fram til da fortsetter Jehova å vise medfølelse, også med dem som risikerer å bli tilintetgjort. Syndige mennesker som angrer oppriktig, kan dra nytte av et av de største uttrykkene for Jehovas medfølelse – tilgivelse. I det neste kapitlet skal vi drøfte noen av de vakre illustrasjonene i Bibelen som viser hvor fullstendig Jehova tilgir.