I et land som lå øst for Israel, bodde det mennesker som trodde at de kunne se på stjernene for å få vite hva de skulle gjøre. En natt så noen menn i Østen at noe som så ut som en klar stjerne, beveget seg på himmelen, og de fulgte etter den. «Stjernen» ledet dem til Jerusalem. Mennene begynte å spørre folk: «Hvor er det barnet som skal bli jødenes konge? Vi har kommet for å bøye oss for ham i dyp respekt.»

Da Herodes, kongen i Jerusalem, fikk høre om en ny konge, ble han veldig bekymret. Han spurte overprestene: «Hvor skulle denne kongen bli født?» De svarte: «Profetene sa at han skulle bli født i Betlehem.» Da ba Herodes mennene fra Østen om å komme til ham, og han sa til dem: «Dra til Betlehem og finn dette barnet. Etterpå må dere komme tilbake til meg og fortelle meg hvor han er. Jeg vil også bøye meg for ham.» Men dette var en løgn.

«Stjernen» begynte å bevege seg igjen. Mennene fulgte etter den til Betlehem. «Stjernen» stoppet over et hus, og mennene gikk inn. Der fant de Jesus og moren hans. De bøyde seg for Jesus og ga ham gaver. De ga ham gull, røkelse og myrra. Var det Jehova som hadde sendt mennene for å finne Jesus? Nei.

Den natten sa Jehova til Josef i en drøm: «Herodes vil drepe Jesus. Ta med deg Maria og Jesus og flykt til Egypt. Bli der til jeg sier at det er trygt å dra tilbake.» Josef og familien hans dro til Egypt med en gang.

Jehova hadde sagt til mennene fra Østen at de ikke skulle dra tilbake til Herodes. Da Herodes skjønte at de ikke kom tilbake, ble han rasende. Siden han ikke kunne finne Jesus, ga han befaling om at alle små gutter i Betlehem  som var omtrent like gamle som Jesus, skulle drepes. Men Jesus var trygg, for han var langt unna, i Egypt.

Da Herodes var død, sa Jehova til Josef: «Nå er det trygt å dra tilbake.» Josef, Maria og Jesus dro tilbake til Israel og flyttet til Nasaret.