Store folkemengder har kommet til Jesus i Dekapolis, som ligger på østsiden av Galilea-sjøen. De har kommet for å lytte til ham og for å bli helbredet, og de har hatt med seg store kurver med mat.

Men etter hvert sier Jesus til disiplene: «Jeg synes inderlig synd på folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien, og noen av dem kommer langveisfra.» Disiplene spør: «Hvordan kan noen få tak i nok brød her på dette øde stedet til å mette alle disse menneskene?» – Markus 8:2–4.

Jesus svarer: «Hvor mange brød har dere?» Disiplene sier: «Sju, og noen små fisker.» (Matteus 15:34) Jesus ber så folkemengden sette seg på bakken. Han tar brødene og fiskene, ber til Gud, og gir dem til disiplene for at de skal dele dem ut. Utrolig nok kan alle spise seg mette. Det som blir til overs, blir samlet inn og fyller sju store kurver, selv om rundt 4000 menn, og dessuten kvinner og barn, har spist!

Etter at Jesus har sendt folkemengden bort, reiser han og disiplene med båt over til Magadan på vestsiden av Galilea-sjøen. Her forsøker noen fariseere og saddukeere å sette Jesus på prøve. De ber ham om å vise dem et tegn fra himmelen.

Jesus er klar over hvilke motiver de har, og svarer: «Om kvelden sier dere: ‘Det blir pent vær, for himmelen er ildrød.’ Og om morgenen sier dere: ‘Det blir vått og kaldt i dag, for himmelen er ildrød, men ser truende ut.’ Dere vet hvordan dere skal tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.» (Matteus 16:2, 3) Jesus sier deretter til fariseerne og saddukeerne at det eneste tegnet de skal få, er Jonas tegn.

Jesus og disiplene går nå om bord i en båt igjen og drar mot Betsaida, som ligger ved den nordøstlige bredden av sjøen. Underveis oppdager disiplene at de har glemt å ta med seg nok brød – de har bare ett. Jesus, som har i tankene den samtalen han nettopp har hatt med fariseerne og de saddukeiske tilhengerne av Herodes, kommer med denne advarselen: «Hold øynene åpne, og pass dere for fariseernes surdeig og Herodes’ surdeig.» Da han nevner surdeig, tror disiplene at han sikter til det at de har glemt å ta med seg brød. Men Jesus, som skjønner at de har misforstått ham, sier: «Hvorfor diskuterer dere det at dere ikke har brød?» – Markus 8:15–17.

Jesus har nylig sørget for brød til tusener av mennesker. Så disiplene burde vite at han ikke er bekymret på grunn av mangel på bokstavelig brød. Jesus spør: «Husker dere ikke hvor mange kurver dere fylte med brødstykker da jeg delte opp de fem brødene til de 5000 mennene?»  De svarer: «Jo, tolv.» Jesus fortsetter: «Og hvor mange store kurver fylte dere med brødstykker da jeg delte opp de sju brødene til de 4000 mennene?» De svarer: «Sju.» – Markus 8:18–20.

Jesus sier: «Jeg snakket ikke om brød. Hvorfor forstår dere ikke det?» Han legger til: «Dere må passe dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.» – Matteus 16:11.

Til slutt skjønner disiplene poenget. Surdeig brukes for å få deig til å heve seg og har altså stor effekt på deigen. Her bruker Jesus surdeig som symbol på noe som har negativ effekt. Han sier at disiplene må være på vakt mot «fariseernes og saddukeernes lære», som har en skadelig virkning. – Matteus 16:12.