Natten er snart over da Peter for tredje gang nekter for at han kjenner Jesus. Medlemmene av Sanhedrinet har avsluttet det som har vært en parodi av en rettssak, og de har gått hver til sitt. Da det blir fredag morgen, kommer de sammen igjen, sannsynligvis for å prøve å gi nattens ulovlige rettssak et visst rettslig preg. Jesus blir ført fram for dem.

De sier enda en gang: «Hvis du er Kristus, så si det.» Jesus svarer: «Selv om jeg sa det til dere, ville dere ikke tro det. Og hvis jeg stilte dere spørsmål, ville dere ikke svare.» Jesus viser likevel modig at han er den som det er profetert om i Daniel 7:13. Han sier: «Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds mektige høyre hånd.» – Lukas 22:67–69; Matteus 26:63.

De fortsetter: «Er du altså Guds Sønn?» Jesus svarer: «Dere sier selv at jeg er det.» De mener at dette er god nok grunn til å anklage Jesus for blasfemi og få ham drept. «Hva skal vi med flere vitneutsagn?» spør de. (Lukas 22:70, 71; Markus 14:64) De binder derfor Jesus og fører ham til den romerske stattholderen Pontius Pilatus.

Judas Iskariot ser kanskje at Jesus blir ført til Pilatus. Da Judas skjønner at Jesus har blitt dømt, får han skyldfølelse og dårlig samvittighet. Men i stedet for å vende seg til Gud og vise ekte anger går han for å gi tilbake de 30 sølvmyntene. Judas sier til overprestene: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig mann.» Men de svarer hjerteløst: «Hva har det med oss å gjøre? Det er ditt problem!» – Matteus 27:4.

Judas kaster de 30 sølvmyntene inn i templet og gjør så det hele enda verre ved å prøve å begå selvmord. Da Judas prøver å henge seg, knekker sannsynligvis den grenen han har bundet fast tauet i. Han faller ned på klippene nedenfor, og kroppen hans revner. – Apostlenes gjerninger 1:17, 18.

 Det er fortsatt tidlig om morgenen da Jesus blir ført til boligen til Pontius Pilatus. Men de jødene som har tatt ham med dit, nekter å gå inn. De tror at en slik kontakt med ikke-jøder vil gjøre dem urene. Hvis de blir urene, vil de ikke kunne spise måltidet den 15. nisan, den første dagen i de usyrede brøds høytid, som blir sett på som en del av påsken.

Pilatus kommer ut og spør dem: «Hva anklager dere dette mennesket for?» De svarer: «Hvis ikke denne mannen var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» Det kan være at Pilatus føler at de prøver å legge press på ham, så han sier: «Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov.» Jødene avslører sine morderiske planer da de svarer: «Vi har ikke lov til å ta livet av noen.» – Johannes 18:29–31.

Hvis de religiøse lederne dreper Jesus under påskefeiringen, vil det sannsynligvis føre til opprør blant folket. Men hvis de kan få romerne til å henrette Jesus av politiske grunner, noe romerne har myndighet til å gjøre, vil folket sikkert ikke holde dem ansvarlige.

De forteller ikke Pilatus at de har dømt Jesus for blasfemi. Nå dikter de opp andre anklager: «Denne mannen [1] villeder nasjonen vår, [2] forbyr folk å betale skatt til keiseren og [3] sier at han selv er Kristus, en konge.» – Lukas 23:2.

Som representant for Roma har Pilatus grunn til bekymring da han hører påstandene om at Jesus hevder å være konge. Så Pilatus går inn i boligen igjen, kaller Jesus til seg og spør: «Er du jødenes konge?» Han spør med andre ord om Jesus har brutt landets lover ved å hevde at han er en konge som står i opposisjon til keiseren. Jesus, som kanskje vil finne ut hvor mye Pilatus allerede har hørt om ham, sier: «Spør du om dette av deg selv, eller har andre fortalt deg om meg?» – Johannes 18:33, 34.

Pilatus gir uttrykk for at han ikke vet så mye om Jesus: «Jeg er vel ikke jøde?» Han er likevel interessert i å få vite mer, så han legger til: «Din egen nasjon og overprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?» – Johannes 18:35.

Jesus prøver ikke å unngå spørsmålet om han er konge. Det han svarer, overrasker uten tvil stattholderen.