1, 2. (a) Hvilken fantastisk gave har Jehova gitt oss? (b) Hva har Jehova gitt oss for å hjelpe oss til å få et så godt liv som mulig?

 JEHOVA har gitt hver og en av oss en fantastisk gave – livet. (1. Mosebok 1:27) Han ønsker at vi skal ha et så godt liv som overhodet mulig. Han har derfor gitt oss prinsipper som lærer oss hvordan vi kan ta gode valg. Vi bør bruke disse prinsippene til å «skille mellom rett og galt». (Hebreerne 5:14) Når vi gjør det, lar vi Jehova trene oss opp til å tenke klart. Etter hvert som vi følger Guds prinsipper og ser hvordan de gjør livet vårt bedre, blir det tydelig for oss at disse prinsippene virkelig er verdifulle.

² Livet kan være veldig komplisert. Det oppstår ofte situasjoner som det ikke finnes noen direkte lov om i Bibelen. Det kan for eksempel hende at vi må ta stilling til medisinske behandlingsmetoder som innebærer bruk av blod. Hvordan kan vi ta valg som vil glede Jehova? Bibelen inneholder prinsipper som forteller oss hvordan Jehova ser på livet og blodet. Hvis vi forstår disse prinsippene, vil vi kunne ta kloke valg og ha en god samvittighet.  (Ordspråkene 2:6–11) Vi skal nå se på noen slike prinsipper.

3, 4. (a) Hvordan viste Gud hvilket syn han har på blodet? (b) Hva representerer blodet?

³ Bibelen lærer oss at blodet er hellig fordi det representerer livet. Og Jehova ser på livet som dyrebart. Etter at Kain hadde drept broren sin, sa Jehova til ham: «Din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mosebok 4:10) Abels blod representerte livet hans. Kain hadde drept Abel og tatt hans liv.

⁴ Etter vannflommen på Noahs tid sa Gud til menneskene at de kunne spise kjøtt. Men han sa helt konkret: «Kjøtt som har blodet i seg, det vil si livet, skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 9:4) Denne befalingen gjelder for alle Noahs etterkommere, deriblant oss. Det er tydelig at i Jehovas øyne er det slik at blodet representerer livet. Og vi må se på blodet på samme måte. – Salme 36:9.

5, 6. Hvordan viste Moseloven hva som er Jehovas syn på livet og blodet?

⁵ I den loven Jehova ga Moses, sa han: «Hvis en person ... spiser noe slags blod, skal jeg vende meg imot den som spiser blodet, og jeg skal utrydde ham fra hans folk. For en skapnings liv er i blodet.» – 3. Mosebok 17:10, 11.

⁶ Moseloven sa at når noen drepte et dyr for å spise det, måtte han helle blodet fra dyret ut på bakken. Dette viste at dyrets liv ble gitt tilbake til Skaperen, Jehova. (5. Mosebok 12:16; Esekiel 18:4) Men Jehova  ventet ikke at israelittene skulle fjerne hvert minste spor av blod når de skulle tappe et dyr for blod. Så lenge de gjorde sitt beste for å fjerne blodet, kunne de spise kjøttet med god samvittighet. Ved å vise respekt for dyrets blod viste de at de hadde respekt for livets Giver, Jehova. Loven inneholdt også påbud om at israelittene måtte ofre dyr til soning for syndene sine. – Se sluttnotene 19 og 20.

7. Hvordan viste David respekt for blodet?

⁷ Den verdien blodet har, ser vi tydelig av noe David gjorde da han var i krig med filisterne. Davids menn så at han var veldig tørst, så de dro inn i et fiendtlig og farlig område og satte livet på spill for å hente vann til ham. Men da de kom med det til David, ville han ikke drikke det, og han «helte det ut for Jehova». Han sa: «Jehova, det er utenkelig for meg å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av de mennene som dro av sted med fare for sitt liv?» David forsto hvor dyrebart livet og blodet er i Guds øyne. – 2. Samuelsbok 23:15–17.

8, 9. Hvilket syn bør kristne i vår tid ha på blod?

⁸ På de første kristnes tid var det ikke lenger nødvendig at Guds folk kom med dyreofre. Men de måtte fortsatt ha det rette synet på blod. En av de få delene av Moseloven som Jehova krevde at de kristne måtte følge, var påbudet om å ‘holde seg borte fra blod’. Dette var like viktig som å holde seg unna avgudsdyrkelse og seksuell umoral. – Apostlenes gjerninger 15:28, 29.

⁹ Slik er det i dag også. Vi som er kristne, vet at  Jehova er livets Kilde, og at alt liv tilhører ham. Vi er også klar over at blodet er hellig og representerer livet. Derfor er vi nøye med å ta bibelske prinsipper i betraktning når vi skal ta stilling til medisinsk behandling som innebærer bruk av blod.

10, 11. (a) Hvordan ser Jehovas vitner på transfusjon av enten fullblod eller blodets fire hovedbestanddeler? (b) Hvilke personlige avgjørelser må hver enkelt kristen ta?

¹⁰ Jehovas vitner forstår at det å ‘holde seg borte fra blod’ innebærer mer enn å la være å spise eller drikke blod. Det betyr at man ikke tar imot blodoverføring, ikke gir blod og ikke lagrer sitt eget blod med tanke på en senere blodoverføring. Det betyr også at man ikke tar imot transfusjoner av en av blodets fire hovedbestanddeler: røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma.

¹¹ Blodets fire hovedbestanddeler kan spaltes ned til mindre deler, som kalles blodfraksjoner. Hver enkelt kristen må ta stilling til om han vil godta blodfraksjoner eller ikke. Det samme gjelder behandlingsmetoder som innebærer bruk av pasientens eget blod. Hver enkelt må selv bestemme hvordan hans eget blod skal brukes i forbindelse med en operasjon, kur eller medisinsk test. – Se sluttnote 21.

12. (a) Hvordan vet vi at de avgjørelsene vi tar i samvittighetsspørsmål, betyr noe for Jehova? (b) Hvordan kan vi ta gode avgjørelser når det gjelder behandlingsmetoder?

¹² Bryr Jehova seg virkelig om hvilke avgjørelser vi tar i samvittighetsspørsmål? Ja, det gjør han. Jehova er interessert i våre tanker og motiver. (Les  Ordspråkene 17:3; 24:12.) Når vi skal ta en avgjørelse som gjelder medisinsk behandling, må vi derfor først be om Jehovas veiledning og så sette oss inn i hva metoden går ut på. Deretter tar vi en avgjørelse ut fra vår kristne samvittighet. Vi bør ikke spørre andre hva de ville ha gjort hvis de var i vår situasjon, og andre bør ikke prøve å påvirke vår avgjørelse. Hver enkelt kristen skal «bære sin egen bør». – Galaterne 6:5; Romerne 14:12.

13. Hva lærer vi om Jehova ut fra hans lover og prinsipper om blod?

¹³ Alt Jehova ber oss om å gjøre, er til vårt eget beste og viser at han er glad i oss. (Salme 19:7–11) Men det er ikke bare fordi det er bra for oss å følge hans bud, at vi er lydige mot ham. Vi er lydige mot ham fordi vi elsker ham. Vår kjærlighet til Jehova får oss til å nekte å ta imot blodoverføring. (Apostlenes gjerninger 15:20) Dette er også til beskyttelse for helsen vår. De fleste i dag kjenner til noen av risikoene ved blodoverføring, og mange leger mener at det å operere uten blod er bedre for pasientenes helse. Det er tydelig at Jehovas veier er basert på visdom og kjærlighet. – Les Jesaja 55:9; Johannes 14:21, 23.

14, 15. (a) Hvilke lover ga Jehova sitt folk for å beskytte dem? (b) Hvordan kan du følge prinsippene bak disse lovene?

¹⁴ Guds lover har alltid vært bra for hans folk. I gammel tid ga Jehova israelittene lover som skulle beskytte dem mot alvorlige ulykker. Én lov sa for eksempel at en huseier skulle sette opp et rekkverk  rundt det flate taket sitt for å hindre at noen falt ned. (5. Mosebok 22:8) En annen lov gikk ut på at hvis noen hadde en farlig okse, hadde han ansvar for å passe på at den ikke angrep eller drepte noen. (2. Mosebok 21:28, 29) Hvis en israelitt ikke var lydig mot disse lovene, var det hans skyld hvis dette førte til at noen døde.

¹⁵ Disse lovene viser oss at livet er dyrebart i Jehovas øyne. Hvilken virkning bør det at vi vet dette, ha på oss? Vi bør vise at vi har respekt for livet, ved at vi holder hjemmet vårt og bilen vår i god stand, kjører på en forsvarlig måte og tar gode valg når det gjelder avkobling. Noen, spesielt unge, føler at ingenting kan skade dem, så de tar sjanser og ignorerer mulige farer. Men det er ikke slik Jehova vil at vi skal oppføre oss. Han vil at vi skal behandle alt liv som verdifullt – både vårt eget liv og andres liv. – Forkynneren 11:9, 10.

16. Hvordan ser Jehova på abort?

¹⁶ Hvert eneste menneskeliv er viktig for Jehova. Selv et ufødt barn er dyrebart i hans øyne. Under Moseloven var det slik at hvis en person ved et uhell skadet en gravid kvinne og enten hun eller barnet hennes døde, holdt Jehova den personen ansvarlig for drap. Dette betydde at selv om det var en ulykke, hadde noen blitt drept, og det måtte gis en form for erstatning for det livet som hadde gått tapt. (Les 2. Mosebok 21:22, 23.) For Gud er et ufødt barn en levende person. Når du vet dette, hvordan tror du da han ser på abort? Hvordan tror du han føler det når  han ser at det hvert år er millioner av ufødte barn som blir drept?

17. Hva kan trøste en kvinne som tok abort før hun ble kjent med Jehova?

¹⁷ Hva om en kvinne tok abort før hun lærte hvordan Jehova ser på det? Hun kan være sikker på at Jehova kan tilgi henne på grunnlag av Jesu offer. (Lukas 5:32; Efeserne 1:7) En kvinne som har begått en slik feil tidligere, trenger ikke å fortsette å ha skyldfølelse hvis hun virkelig angrer. «Jehova er barmhjertig og medfølende ... Så langt som soloppgangen er fra solnedgangen, så langt har han fjernet våre synder fra oss.» – Salme 103:8–14.

18. Hvorfor bør vi gjøre alt vi kan for å kvitte oss med hat?

¹⁸ Respekten for livets gave begynner dypt i hjertet vårt. Den er knyttet til vårt syn på andre. «Den som hater sin bror, er en morder», skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 3:15) Før vi er klar over det, kan det at vi misliker en annen person, utvikle seg til hat. Hat kan få en til å være respektløs overfor andre, komme med falske beskyldninger mot dem eller til og med ønske at de var døde. Jehova vet hva vi tenker om andre. (3. Mosebok 19:16; 5. Mosebok 19:18–21; Matteus 5:22) Hvis vi oppdager at vi går rundt og hater noen, må vi anstrenge oss for å kvitte oss med slike tanker. – Jakob 1:14, 15; 4:1–3.

19. Hvilken virkning bør Jehovas syn på vold ha på oss?

¹⁹ Det er enda en måte vi kan vise at vi verdsetter livet på. I Salme 11:5 lærer vi at Jehova «hater den som elsker vold». Hvis vi velger voldelig underholdning,  viser vi kanskje at vi elsker vold. Hvorfor skulle vi ønske å fylle sinnet vårt med voldelige ord, tanker og bilder? Vi ønsker tvert imot å fylle sinnet vårt med rene og fredelige tanker. – Les Filipperne 4:8, 9.

20–22. (a) Hvordan ser Jehova på Satans verden? (b) Hvordan kan Guds folk vise at de ‘ikke er en del av verden’?

²⁰ Satans verden har ikke respekt for livet, og Jehova ser det slik at den har blodskyld, det vil si at den er skyldig i mord. Opp gjennom århundrene har politiske makter vært årsak til at millioner av mennesker, deriblant mange av Jehovas tjenere, har mistet livet. I Bibelen blir disse maktene, eller rikene, beskrevet som voldsomme villdyr. (Daniel 8:3, 4, 20–22; Åpenbaringen 13:1, 2, 7, 8) I dagens verden blir det solgt mengder av dødelige våpen, og noen tjener enorme summer på dette. Det er tydelig at «hele verden er i den ondes makt». – 1. Johannes 5:19.

²¹ Men sanne kristne «er ikke en del av verden». Jehovas tjenere er nøytrale når det gjelder politikk og krig. De dreper ikke andre, og de støtter heller ikke noen organisasjon som dreper folk. (Johannes 15:19; 17:16) Når kristne blir forfulgt, reagerer de ikke med å bruke vold. Jesus sa at vi skulle elske til og med fiendene våre. – Matteus 5:44; Romerne 12:17–21.

²² Også religion har vært skyld i at millioner av mennesker har mistet livet. Bibelen sier om Babylon den store, som er et symbol på all falsk religion:  «I henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle som er blitt drept på jorden.» Forstår du hvorfor Jehova gir oss denne befalingen: «Gå ut fra henne, mitt folk»? De som tilber Jehova, har ikke noe med falsk religion å gjøre. – Åpenbaringen 17:6; 18:2, 4, 24.

23. Hva innebærer det å «gå ut fra» Babylon den store?

²³ Å «gå ut fra» Babylon den store innebærer å vise helt tydelig at man ikke lenger har noe som helst med falsk religion å gjøre. Vi kan kanskje være nødt til å forsikre oss om at navnet vårt har blitt strøket av medlemslisten til et trossamfunn. Men det er mer som er inne i bildet. Vi må også hate og holde oss unna de dårlige tingene som foregår innenfor falsk religion. Falsk religion tillater og fremmer umoral, politikk og grådighet. (Les Salme 97:10; Åpenbaringen 18:7, 9, 11–17.) I årenes løp har dette ført til at millioner av mennesker har mistet livet.

24, 25. Hvordan kan det å kjenne Jehova gi oss fred og en god samvittighet?

²⁴ Før vi ble kjent med Jehova, støttet vi alle på en eller annen måte de dårlige tingene som foregår i Satans verden. Men nå har vi forandret oss. Vi har tatt imot gjenløsningen og har innviet livet vårt til Gud. Vi opplever «tider med ny styrke fra Jehova selv». Med andre ord: Vi har fred og en god samvittighet, for vi vet at vi gjør det som gleder Gud. – Apostlenes gjerninger 3:19; Jesaja 1:18.

²⁵ Selv om vi kanskje tidligere har vært med i en organisasjon som ikke har respekt for livet, kan  Jehova tilgi oss på grunnlag av gjenløsningen. Vi setter virkelig pris på livet, som er en gave fra Jehova. Vi viser vår takknemlighet ved å gjøre alt vi kan for å hjelpe andre til å lære om Jehova, forlate Satans verden og få et nært vennskap med Jehova. – 2. Korinter 6:1, 2.

26–28. (a) Hvilket spesielt oppdrag ga Jehova Esekiel? (b) Hva ber Jehova oss i vår tid om å gjøre?

²⁶ I det gamle Israel sa Jehova til profeten Esekiel at han skulle advare folk om at Jerusalem snart ville bli ødelagt, og at han skulle lære dem hva de måtte gjøre for å overleve. Hvis Esekiel ikke advarte folket, ville Jehova holde ham ansvarlig for livet deres. (Esekiel 33:7–9) Esekiel viste at han satte livet høyt ved å gjøre alt han kunne for å fortelle andre om dette viktige budskapet.

²⁷ Jehova har gitt oss i oppdrag å advare folk om at Satans verden snart skal bli ødelagt, og å hjelpe dem til å bli kjent med Jehova, slik at de kan overleve og komme inn i den nye verden. (Jesaja 61:2; Matteus 24:14) Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å dele dette budskapet med andre. Vi håper å kunne si, slik Paulus gjorde: «Jeg er ren for alles blod, for jeg har fortalt dere alt om Guds hensikt og ikke holdt noe tilbake.» – Apostlenes gjerninger 20:26, 27.

²⁸ Det finnes også andre områder i livet der vi må være rene. Noen av disse skal vi se på i det neste kapitlet.