1, 2. (a) Hva sa bror Russell til en prest som lurte på hvordan bibelstudentenes virksomhet ble administrert? (b) Hva skal vi se på i dette kapitlet?

 EN GANG fikk bror Charles T. Russell besøk av en prest i den reformerte kirke. Presten lurte på hvordan bibelstudentenes virksomhet ble administrert.

 I samtalens løp sa bror Russell: «Vi tar aldri opp kollekt.»

 «Hvordan skaffer dere penger?» spurte presten.

 «Hvis jeg forteller deg det som er den enkle sannhet, vil du neppe kunne tro det», svarte Russell. «Når noen blir interessert i denne veien, blir det ikke satt noen kollektbøsse under nesen på dem. Men de forstår at vi har utgifter. De sier til seg selv: ‘Denne salen koster noe. . . . Hvordan kan jeg bidra med litt penger til denne saken?’»

 Presten så vantro på bror Russell.

 «Jeg forteller deg den enkle sannhet», fortsatte Russell. «De stiller meg faktisk nettopp dette spørsmålet: ‘Hvordan kan jeg bidra med litt penger til denne saken?’ Når noen erfarer en velsignelse og har noen midler, ønsker han å bruke dem for Herren. Hvis han ikke har noen midler, hvorfor skulle vi da presse ham til å gi noe?» a

² Bror Russell fortalte virkelig «den enkle sannhet». Det å gi frivillige bidrag til støtte for den sanne tilbedelse har en lang historie blant Guds folk. I dette kapitlet skal vi ta for oss noen eksempler, både fra bibelsk tid og fra nyere tid. Når vi ser på hvordan Rikets virksomhet blir finansiert i dag, kan vi alle med fordel spørre oss selv: Hvordan kan jeg vise at jeg støtter Riket?

3, 4. (a) Hvilken tillit har Jehova til sine tilbedere? (b) Hvordan viste israelittene at de støttet byggingen av tabernaklet?

³ Jehova har tillit til sine sanne tilbedere. Han vet at de, hvis de har anledning til det, med glede vil vise sin hengivenhet ved å gi frivillige bidrag. Tenk over to eksempler fra Israels historie.

⁴ Etter at Jehova hadde ført israelittene ut av Egypt, sa han at de skulle bygge et transportabelt telt, eller tabernakel,  til bruk i tilbedelsen. Det ville kreve betydelige ressurser å lage selve teltet og skaffe til veie alt utstyret. Jehova gav Moses påbud om å gi folket mulighet til å støtte prosjektet ved å gi bidrag. Han sa: «La enhver som er villig av hjertet, levere det inn som Jehovas bidrag.» (2. Mos 35:5) Hvordan reagerte folket, som kort tid tidligere hadde utført «enhver form for slavearbeid» under svært harde forhold? (2. Mos 1:14) De gav prosjektet sin uforbeholdne støtte ved villig å komme med gull, sølv og andre verdifulle ting – som de sannsynligvis for det meste hadde fått av sine tidligere herrer, egypterne. (2. Mos 12:35, 36) Israelittene gav mer enn det som trengtes, og de måtte ‘holdes tilbake fra å komme med mer’. – 2. Mos 36:4–7.

5. Hvordan reagerte israelittene da David gav dem mulighet til å gi bidrag til byggingen av templet?

⁵ Omkring 475 år senere gav David av sin ‘spesielle eiendom’ for å finansiere byggingen av templet, det første permanente senter for den sanne tilbedelse på jorden. Deretter gav han sine landsmenn muligheten til å komme med bidrag. Han spurte: «Hvem melder seg frivillig til å fylle sin hånd med en gave til Jehova i dag?» Folket reagerte ved å gi «frivillige offergaver til Jehova», og de gjorde det «med et helt hjerte». (1. Krøn 29:3–9) David viste hvem som var den egentlige kilden til disse bidragene, da han i bønn til Jehova sa: «Alt kommer fra deg, og det er fra din hånd vi har gitt deg det.» – 1. Krøn 29:14.

6. Hvorfor trengs det penger for at Rikets arbeid skal bli utført i dag, og hvilke spørsmål oppstår?

⁶ Verken Moses eller David trengte å presse Guds folk til å gi. Folket gav av et villig hjerte. Hvordan er det i dag? Vi er fullt klar over at det er behov for penger for at Rikets arbeid skal bli utført. Det trengs betydelige ressurser for å trykke og distribuere bibler og bibelsk litteratur, å bygge og vedlikeholde møtelokaler og avdelingskontorer og å sørge for nødhjelp til trosfeller som blir rammet av katastrofer. Dermed oppstår det noen viktige spørsmål: Hvordan blir de nødvendige midlene skaffet til veie? Må Kongens etterfølgere presses til å gi?

7, 8. Hvorfor vil Jehovas folk aldri tigge eller be andre om penger?

⁷ Bror Russell og hans medarbeidere ville ikke etterligne de framgangsmåtene som er så vanlige i kristenhetens kirkesamfunn når det gjelder å skaffe penger. I det andre nummeret av Zion’s Watch Tower, under overskriften «Vil du ha ‘Sions Vakttårn’?», uttalte Russell: «Vi tror at ‘Sions Vakttårn’ har JEHOVA som sin støtte, og fordi det er slik, vil det aldri tigge eller be mennesker om økonomisk støtte. Når Han som sier: ‘Meg hører sølvet, og meg hører gullet til’,  ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi bladet.» (Hag 2:7–9) Over 130 år senere blir Vakttårnet fremdeles utgitt, og den organisasjonen som publiserer det, er fortsatt i full virksomhet.

⁸ Jehovas folk tigger ikke om penger. De sender ikke rundt kollektbøsser og sender ikke ut tiggerbrev. De skaffer heller ikke penger ved hjelp av bingo, basarer eller lotterier. De holder fast ved det som stod i Zion’s Watch Tower for mange år siden: «Vi har aldri betraktet det som passende å tigge om penger til Herrens sak, slik mange andre gjør . . . Etter vår oppfatning er penger som er samlet inn ved de ulike tiggerpåfunnene i Herrens navn, frastøtende og uakseptable for ham. Og de fører ikke til Herrens velsignelse, verken for giverne eller for det arbeidet som blir utrettet.» b

9, 10. Hva er én grunn til at vi gir frivillige bidrag?

⁹ Det er ikke nødvendig å presse Rikets undersåtter til å gi. Tvert imot, vi bruker med glede penger og andre ressurser vi har, til å støtte Rikets arbeid. Hvorfor er vi så villige til å gi? La oss ta for oss tre grunner.

¹⁰ For det første: Vi gir frivillige bidrag fordi vi elsker Jehova og ønsker å gjøre «de ting som er velbehagelige i hans øyne». (1. Joh 3:22) Jehova gleder seg virkelig over en tilbeder som gir villig, av hjertet. La oss se på noe apostelen Paulus skrev om hvordan kristne bør gi. (Les 2. Korinter 9:7.) En sann kristen gir ikke motvillig eller fordi han blir tvunget til det. Han gir fordi han har «besluttet i sitt hjerte» at han vil gjøre det. c Det innebærer at han gir etter å ha tenkt over et behov og hva han kan gjøre for å dekke det. Jehova setter pris på en slik person, ja, «Gud elsker en glad giver». I en annen oversettelse står det at «Gud elsker mennesker som er glad i å gi».

11. Hva gjør at vi får lyst til å gi Jehova den beste gaven vi kan gi ham?

¹¹ For det andre: Vi gir materielle bidrag fordi vi ønsker å takke Jehova for de mange velsignelsene han gir oss. Tenk over et prinsipp i Moseloven som kan få oss til å ransake oss selv. (Les 5. Mosebok 16:16, 17.) Under de tre årlige høytidene skulle hver israelittisk mann gi en gave som stod «i forhold til den velsignelse» som Jehova hadde gitt ham. Før han overvar en høytid, skulle han tenke over hvordan han var blitt velsignet, og så skulle han ransake sitt hjerte og finne ut hva som var den beste gaven han kunne gi Jehova. Når vi på lignende måte tenker over alle de velsignelsene Jehova har gitt oss, får vi lyst til å gi ham den beste gaven vi kan gi ham. Den gaven vi gir ham av hele vårt hjerte – våre  materielle bidrag innbefattet – gjenspeiler hvor høyt vi verdsetter de velsignelsene Jehova har overøst oss med. – 2. Kor 8:12–15.

12, 13. Hvordan viser vi vår kjærlighet til Kongen ved å gi frivillige bidrag, og hvor mye gir hver enkelt?

¹² For det tredje: Ved at vi gir frivillige bidrag, viser vi vår kjærlighet til Kongen Jesus Kristus. Hvordan det? Legg merke til noe Jesus sa til disiplene den siste kvelden han levde på jorden. (Les Johannes 14:23.) «Hvis noen elsker meg», sa Jesus, «vil han holde mitt ord.» Jesu «ord» innbefatter påbudet om å forkynne det gode budskap om Riket over hele jorden. (Matt 24:14; 28:19, 20) Vi ‘holder hans ord’ ved å gjøre alt vi kan – vi bruker vår tid, våre krefter og våre materielle ressurser – for å fremme forkynnelsen om Riket. På den måten viser vi vår kjærlighet til den messianske Kongen.

¹³ Ja, som lojale borgere av Riket ønsker vi av hele vårt hjerte å vise at vi støtter Riket, ved å gi økonomiske bidrag.  I hvilken utstrekning gjør vi det? Det er en personlig avgjørelse. Hver enkelt gir det han har mulighet til. Mange av våre trosfeller har ikke så mye materielt sett. (Matt 19:23, 24; Jak 2:5) Men det kan være oppmuntrende for dem å tenke på at Jehova og hans Sønn setter stor pris på selv små bidrag som blir gitt av et villig hjerte. – Mark 12:41–44.

14. Hvordan gikk Jehovas vitner fram i mange år når de tilbød litteratur?

¹⁴ I mange år tilbød Jehovas vitner bibelsk litteratur mot et bidrag. Det bidraget som ble foreslått, var så lite som mulig, slik at også mennesker med dårlig økonomi kunne skaffe seg litteraturen. Hvis en beboer virket interessert, men ikke hadde råd til å gi et bidrag, var forkynnerne naturligvis mer enn villige til å la dem få litteraturen gratis. De hadde et inderlig ønske om at litteraturen skulle nå fram til oppriktige mennesker som kunne lese den og ha utbytte av den.

15, 16. (a) Hvilken justering i den måten vi tilbyr litteratur på, begynte det styrende råd å innføre i 1990? (b) Hvordan blir frivillige bidrag gitt? (Se også rammen « Hva blir bidragene brukt til?»)

¹⁵ I 1990 begynte det styrende råd å justere den måten vi tilbyr litteratur på. I USA skulle fra da av utgiftene til den litteraturen som ble tilbudt, utelukkende dekkes av frivillige bidrag. Et brev til alle menighetene i landet forklarte: «Vi vil la forkynnere og folk som er interessert i budskapet, få blad og litteratur uten å be dem om å gi noe spesielt bidrag for dette. Vi vil heller ikke antyde at det er en forutsetning at de må gi et slikt bidrag for å kunne få litteratur. . . . Alle som ønsker å gi et bidrag til dekning av utgiftene til vårt undervisningsarbeid, kan gjøre det, men de kan få litteraturen enten de gir et bidrag eller ikke.» Denne ordningen understreket vårt arbeids frivillige og religiøse karakter og gjorde det klart at ‘vi ikke er slike som driver handel med Guds ord’. (2. Kor 2:17) Etter hvert ble denne ordningen med frivillige bidrag innført også i andre deler av verden.

¹⁶ Hvordan blir frivillige bidrag gitt? I Jehovas vitners Rikets saler finnes det bidragsbøsser som er diskré plassert. Man kan legge bidrag i disse bøssene eller sende bidrag direkte til et av de juridiske selskapene Jehovas vitner bruker. Hvert år forklarer en artikkel i Vakttårnet hvordan man kan gi slike frivillige bidrag.

17–19. Hvordan brukes bidragene i forbindelse med (a) det verdensomfattende arbeidet, (b) bygging av Rikets saler verden over og (c) menighetens utgifter?

¹⁷ Det verdensomfattende arbeidet. Bidrag som vi gir, blir brukt til å dekke utgiftene til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Det innbefatter utgifter til framstilling  av litteratur som distribueres over hele verden, bygging og vedlikehold av avdelingskontorer og Betel-hjem og drift av forskjellige teokratiske skoler. Midler blir også brukt til å dekke behovene til misjonærer, reisende tilsynsmenn og spesialpionerer. Bidragene våre blir dessuten brukt til å gi nødhjelp til trosfeller som er blitt rammet av katastrofer. d

¹⁸ Bygging av Rikets saler verden over. En god del midler blir brukt til å hjelpe menigheter til å bygge eller renovere en Rikets sal. Når det blir gitt bidrag, kan enda flere midler brukes til å hjelpe andre menigheter. e

¹⁹ Menighetens utgifter. Bidrag som vi gir, blir brukt til å dekke utgifter til drift og vedlikehold av den lokale menighetens Rikets sal. De eldste kan anbefale at noen midler blir overført til avdelingskontoret for at de skal brukes til fremme av det verdensomfattende arbeidet. I slike tilfeller vil de eldste legge fram en resolusjon for menigheten. Hvis den blir vedtatt, vil midlene bli overført. Den broren som tar hånd om menighetens regnskap, lager hver måned en regnskapsrapport som blir lest opp for menigheten.

20. Hvordan kan du ‘ære Jehova med dine verdifulle ting’?

²⁰ Når vi tenker over alt som gjøres for at arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler verden over skal bli utført, får vi lyst til å ‘ære Jehova med våre verdifulle ting’. (Ordsp 3:9, 10) Våre «verdifulle ting» omfatter våre fysiske, mentale og åndelige aktiva. Vi ønsker virkelig å bruke disse ressursene fullt ut i Rikets arbeid. Men husk at våre «verdifulle ting» også omfatter våre materielle midler. La oss være fast bestemt på å gi det vi kan, når vi kan. Ved å gi frivillige bidrag ærer vi Jehova, og vi viser vår støtte til det messianske rike.