ETTER sin omvendelse forkynte Paulus ivrig det gode budskap om Guds rike – men nå ble han, som tidligere hadde vært en motstander, selv ofte møtt med sterk motstand. Denne utrettelige apostelen foretok forkynnelsesreiser, eller misjonsreiser, der han drog vidt omkring for å utbre det gode budskap om det riket som skal gjennomføre Guds opprinnelige hensikt med menneskene.

Da Paulus var i byen Lystra på sin første forkynnelsesreise, helbredet han en mann som hadde vært ufør fra fødselen av. Folkeskarene begynte å rope at Paulus og hans reisefelle, Barnabas, var guder. Det var bare med nød og neppe at de to mennene fikk hindret folk i å ofre til dem. Men senere, da de samme folkeskarene hadde hørt på Paulus’ fiender, steinet de Paulus og lot ham bli liggende i den tro at han var død. Paulus overlevde angrepet og drog med tiden tilbake til denne byen for å styrke disiplene med oppmuntrende ord.

Noen kristne jøder hevdet at ikke-jøder som ble kristne, måtte følge visse deler av Moseloven. Paulus la spørsmålet fram for apostlene og de eldste i Jerusalem. Etter at disse mennene hadde tenkt nøye over det som stod i Skriftene, skrev de, under ledelse av Guds hellige ånd, til menighetene og formante dem til å avholde seg fra avgudsdyrkelse, fra å spise blod og kjøtt som blodet ikke var tappet av, og fra utukt. Slike bud var «nødvendige ting», men det å følge dem krevde ikke at man holdt Moseloven. – Apostlenes gjerninger 15:28, 29.

På sin andre forkynnelsesreise besøkte Paulus byen Berøa, som lå i det som nå er Hellas. Jødene der tok ivrig imot det han lærte dem, og gransket daglig Skriftene for å se om det han sa, stemte. På grunn av motstand ble han igjen nødt til å dra videre, denne gangen til Aten. Foran en gruppe lærde atenere holdt Paulus en kraftfull tale som er et fremragende eksempel når det gjelder veltalenhet, taktfullhet og god dømmekraft.

Etter en tredje forkynnelsesreise drog Paulus til Jerusalem. Da han besøkte templet der, fikk noen jøder som ville drepe ham, i stand opptøyer. Romerske soldater grep inn og forhørte Paulus. Som romersk borger fikk han senere forsvare seg overfor den romerske stattholderen Feliks. Jødene kunne ikke legge fram noe bevis for de anklagene de rettet mot Paulus. For å hindre at Festus, en annen romersk stattholder, overgav ham til jødene, sa Paulus: «Jeg anker til keiseren!» Festus svarte: «Til keiseren skal du fare.» – Apostlenes gjerninger 25:11, 12.

Paulus ble så ført om bord på en båt som skulle til Italia, der han skulle stilles for retten. Men båten forliste, så han måtte bli på øya Malta vinteren over. Da han til slutt kom til Roma, bodde han to år i et hus han leide. Der var han under bevoktning av en soldat. Men den alltid iherdige apostelen fortsatte likevel å forkynne om Guds rike, for alle som besøkte ham.

– Basert på Apostlenes gjerninger 11:22 til 28:31.