Kapittel 7

Taoismen og konfusianismen — søken etter «himmelens vei»

Taoismen, konfusianismen og buddhismen er de tre viktigste religionene i Kina og i andre land i Det fjerne østen. Men i motsetning til buddhismen er taoismen og konfusianismen ikke blitt verdensreligioner. De har stort sett holdt seg i Kina og overalt ellers hvor kinesisk kultur har gjort sin innflytelse gjeldende. Det finnes ingen tilgjengelige offisielle tall som viser hvor mange tilhengere taoismen og konfusianismen i Kina i dag har, men disse religionene har sammen dominert det religiøse liv hos nærmere en fjerdedel av verdens befolkning de siste 2000 år.

1. (Ta med innledningen.) a) Hvor blir taoismen og konfusianismen praktisert, og hvor utbredt er disse religionene? b) Hvilken tidsperiode går vi tilbake til for å undersøke disse læresystemene?

’LA HUNDRE blomster blomstre og hundre skoler kappes.’ Denne uttalelsen, som ble gjort berømt av Mao Tse-tung i en tale i folkerepublikken Kina i 1956, var i virkeligheten en parafrase over en formulering som kinesiske lærde har brukt for å beskrive epoken i Kina fra det femte til det tredje århundre før Kristus, som kalles de  stridende staters periode. På denne tiden var det ikke annet igjen av det mektige Chou-dynastiet (cirka 1122—256 f.Kr.) enn et system av løst sammenknyttede føydalstater som stadig lå i krig, noe folket led sterkt under.

2. a) Hva var opprinnelsen til de «hundre skoler»? b) Hva er igjen av de «hundre skoler» som utviklet seg?

² Den forvirring og de lidelser som krigene førte med seg, svekket i høy grad den tradisjonelle herskerklasses autoritet. Folket fant seg ikke lenger i å være prisgitt aristokratiets list og luner og å måtte lide i stillhet under følgene av dette. Det førte til at ideer og forhåpninger som lenge var blitt undertrykt, sprang ut som «hundre blomster». Forskjellige åndsretninger eller skoler fremmet sine ideer om styreformer, lov og rett, samfunnsorden, oppførsel og etikk og om slike emner som jordbruk, musikk og litteratur for på den måten å gjeninnføre noenlunde normale forhold. De ble kjent som de «hundre skoler». De  fleste av dem øvde ingen varig innflytelse. Men to av disse skolene fikk en så fremtredende stilling at de har hatt innvirkning på livet i Kina i over 2000 år. De skulle med tiden bli kjent som taoismen og konfusianismen.

Hva er tao?

3. a) Hva betegner det kinesiske begrepet tao? b) Hva trodde kineserne var alle tings årsak, i stedet for en Skaper? (Jevnfør Hebreerne 3: 4.)

³ Skal vi kunne forstå hvorfor taoismen og konfusianismen kom til å øve en så sterk og varig innflytelse på det kinesiske folk og dessuten på folk i Japan, Korea og andre omkringliggende nasjoner, må vi ha en viss forståelse av det grunnleggende kinesiske begrepet tao. Selve ordet betyr «vei, gate eller sti». I utvidet forstand kan det også bety «metode, prinsipp eller læresetning». Kineserne oppfattet den harmoni og orden de så i universet, som tilkjennegivelser av tao, en slags guddommelig vilje eller lov som finnes i universet og regulerer det. I stedet for å tro på en Skaper, en Gud, som kontrollerer universet, trodde de med andre ord på et forsyn, en himmelsk vilje eller rett og slett på himmelen selv som alle tings årsak.

4. Hvordan anvendte kineserne begrepet tao på menneskelige forhold? (Jevnfør Ordspråkene 3: 5, 6.)

⁴ Kineserne anvendte begrepet tao på menneskelige forhold og hadde den oppfatning at det finnes en naturlig og riktig måte å gjøre alt på, og at alt og alle har sin rette plass og sin rette funksjon. De mente for eksempel at hvis herskeren ivaretok sine plikter ved å behandle folket rettferdig og ved å ta seg av de offerritualene som hadde med det himmelske  å gjøre, ville nasjonen ha fred og fremgang. Hvis folket på lignende måte var villig til å finne den rette vei eller tao og følge den, ville alt bli harmonisk, fredelig og effektivt. Men hvis de gikk imot denne veien og gjorde motstand mot den, ville resultatet bli kaos og katastrofe.

5. a) Hva er taoismens syn på tao? b) Hva er konfusianismens syn på tao? c) Hvilke spørsmål må besvares?

⁵ Denne oppfatningen, at man bør følge tao og ikke gripe forstyrrende inn i dens strøm, er et sentralt element i kinesisk filosofisk og religiøs tenkning. Man kan si det slik at taoismen og konfusianismen er to forskjellige uttrykk for den samme oppfatningen. I taoismen ser man det fra en mystisk synsvinkel. I sin opprinnelige form maner taoismen til uvirksomhet, ro og passivitet og til å sky samfunnet og vende tilbake til naturen. Dens grunnleggende idé er at alt vil bli bra hvis folk bare setter seg ned og ikke gjør noe, men lar naturen gå sin gang. I konfusianismen, derimot, ser man det fra en mer pragmatisk synsvinkel. Konfusianismen lærer at det vil bli orden i samfunnet når alle fyller sin tiltenkte rolle og gjør sin plikt. Med tanke på dette regulerer den alle mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold — forholdene mellom hersker og undersått, far og sønn, mann og kone og så videre — og gir retningslinjer for dem alle. Følgende spørsmål melder seg: Hvordan oppstod disse to systemene? Hvem grunnla dem? Hvordan blir de praktisert i dag? Og hva har de bidratt med når det gjelder menneskets søken etter Gud?

Taoismen — en filosofisk begynnelse

6. a) Hva vet vi om taoismens grunnlegger? b) Hvordan ble taoismens grunnlegger kjent som Lao-tze?

⁶ Taoismen var på sine tidligste stadier mer en filosofi enn en religion. Dens grunnlegger, Lao-tze, var misfornøyd  med sin samtids kaos og uro og søkte seg derfor vekk fra samfunnet og vendte tilbake til naturen. Man vet ikke mye om denne mannen. Han skal ha levd i det sjette århundre før Kristus, men selv det er usikkert. Han ble vanligvis kalt Lao-tze, som betyr «den gamle mester» eller «den gamle», for ifølge legenden gikk hans mor gravid med ham så lenge at håret hans allerede var blitt hvitt da han ble født.

7. Hva lærer vi om Lao-tze i «Historiske opptegnelser»?

⁷ De eneste offisielle opptegnelser om Lao-tze finnes i Shih Chi (Historiske opptegnelser) av Ssu-ma Ch’ien, en respektert hoffhistoriker i det andre og første århundre før Kristus. Ifølge denne kilden var Lao-tzes virkelige navn Li Erh. Det fortelles at han var embetsmann ved de keiserlige arkiver i Loyang i den midtre delen av Kina. Men viktigere er det at vi der finner denne beretningen om Lao-tze:

«Lao-tze bodde i Chou det meste av sitt liv. Da han forutså Chous forfall, drog han sin vei og kom til grensen. Tollbetjenten Yin Hsi sa: ’Herre, siden det behager deg å trekke deg tilbake, ber jeg deg om for min skyld å skrive en bok.’ Dermed skrev Lao-tze en bok i to deler som bestod av vel 5000 ord, hvor han drøftet begrepene veien [tao] og kraften [te]. Så drog han videre. Ingen vet hvor han døde.»

8. a) Hvilken bok skal Lao-tze ha skrevet? b) Hvorfor blir boken tolket på så mange forskjellige måter?

 ⁸ Mange forskere tviler på at denne beretningen er autentisk. I alle tilfelle er den boken som ble skrevet, kjent som Tao Te Ching (ofte oversatt «Klassikeren om veien og kraften») og regnes som taoismens hovedskrift. Den er skrevet i fyndige, gåtefulle vers, som av og til bare består av tre eller fire ord. På grunn av dette og fordi betydningen av noen skrifttegn har forandret seg vesentlig siden Lao-tzes tid, er boken blitt tolket på mange forskjellige måter.

Glimt fra «Tao Te Ching»

9. Hvordan beskrev Lao-tze tao i Tao Te Ching?

⁹ I Tao Te Ching gjør Lao-tze rede for tao, naturens høyeste vei, og anvender det på enhver form for menneskelig virksomhet. Her er noen utdrag fra Tao Te Ching, oversatt av Sverre Holth i boken Taoismens klassikere. Den sier følgende om tao:

 «Det var noe formløst men fullendt som eksisterte før himmel og jord ble til. . . . Det kan med rette kalles alle tings Mor. Vi kjenner ikke dets navn, men bruker betegnelsen Tao.» — Kapittel 25.

«Tao fødte dem, Te (kraften fra Tao) fostret dem, materien ga dem form og miljøet fullendte dem. Derfor er det ingen som ikke ærer Tao og høyakter Te.» — Kapittel 51.

10. a) Hva er taoismens mål? b) Hvordan anvendes dette taoistiske synet på menneskelig atferd?

¹⁰ Hva får vi ut av disse gåtefulle linjene? At tao for taoistene er en slags mystisk kosmisk kraft som står bak det materielle univers. Taoismens mål er å finne fram til tao, forlate verden og bli ett med naturen. Denne tanken kommer også til uttrykk i taoistenes syn på menneskelig atferd. Her er en formulering av dette idealet i Tao Te Ching:

«Det er bedre å stanse i tide enn å fylle et kar til det renner over. Berører man stadig eggen på et skarpt våpen, blir den fort sløv. Når gull og jade fyller huset, kan ingen beskytte det. Rikdom og ære som gjør en hovmodig, fører med seg sin egen ulykke. Når et verv er lykkelig utført, så trekk deg tilbake i stillhet, for slik er himmelens vei.» — Kapittel 9.

11. Hvordan kan det taoistiske ideal beskrives?

¹¹ Disse få eksemplene viser at taoismen, i hvert fall til å begynne med, først og fremst var en filosofisk retning. Taoistene reagerte på den urettferdighet, de lidelser, den ødeleggelse og den håpløshet som det harde styret under datidens føydalsystem førte med seg. De mente at den måten man kunne finne fred og harmoni på, var å søke tilbake til de gamles tradisjon fra før den tiden da det fantes konger og ministere som dominerte alminnelige  mennesker. Deres ideal var å leve et rolig liv i landlige omgivelser i samklang med naturen. — Ordspråkene 28: 15; 29: 2.

Taoismens andre vismann

12. a) Hvem var Chuang-tzu? b) Hva la han til Lao-tzes opprinnelige lære?

¹² Lao-tzes filosofi ble ført et skritt videre av Chuang Chou eller Chuang-tzu, som betyr «mester Chuang» (369—286 f.Kr.), som ble betraktet som Lao-tzes fremste etterfølger. I sin bok Chuang Tzu utdypet han ikke bare tao, men gjorde også rede for begrepene yin og yang, som først var blitt behandlet i I Ching. (Se side 83.) I hans øyne er ingenting virkelig varig eller absolutt, men alt flyter og er i stadig bevegelse mellom to motsetninger. I kapitlet «Høstflommen» skrev han:

«Ingenting i universet er varig, for alt lever bare lenge nok til å kunne dø. Det er bare tao, som ikke har noen begynnelse eller slutt, som varer evig. . . . Livet kan sammenlignes med en rask hest som galopperer i full fart — den forandrer seg hele tiden, i hver brøkdel av et sekund. Hva bør du gjøre? Hva bør du ikke gjøre? Det spiller egentlig ikke noen rolle.»

13. a) Hva er det taoistiske syn på livet, ifølge Chuang-tzus videreutvikling av taoismen? b) Hvilken drøm som Chuang-tzu hadde, er best kjent?

¹³ Denne filosofien, som legger vekt på uvirksomhet, har ført til det taoistiske syn at det ikke har noen hensikt å gjøre noe for å gripe inn i det naturen har satt i gang. Før eller senere vil alt vende tilbake til det motsatte. Uansett hvor uutholdelig en situasjon er, vil den snart bli bedre. Uansett hvor behagelig en situasjon er, vil den snart forandre seg. (Se som en kontrast Forkynneren 5: 17, 18.) Dette filosofiske syn på livet kommer til uttrykk i en drøm  Chuang-tzu hadde, og som er det folk flest husker ham best for:

«En gang drømte Chuang Chou at han var en sommerfugl, en sommerfugl som flagret omkring og var fornøyd med seg selv og gjorde som han lystet. Han visste ikke at han var Chuang Chou. Plutselig våknet han, og der var han — det var ikke til å ta feil av, han var Chuang Chou. Men han visste ikke om han var Chuang Chou som hadde drømt at han var en sommerfugl, eller en sommerfugl som drømte at han var Chuang Chou.»

14. På hvilke områder gjør den taoistiske innflytelse seg gjeldende?

¹⁴ Innflytelsen fra denne filosofien kommer til uttrykk i de stilarter innen poesi og malerkunst som kinesiske kunstnere i senere generasjoner utviklet. (Se side 171.) Men taoismen skulle ikke fortsette å være en passiv filosofi så mye lenger.

Fra filosofi til religion

15. a) Hvilken tanke vokste fram blant taoistene fordi de var så opptatt av naturen? b) Hvilke uttalelser i Tao Te Ching bidrog til denne tanken?

¹⁵ I sine bestrebelser på å bli ett med naturen ble taoistene oppslukt av dens tidløshet og evne til å fornye seg. De lurte på om man ved å leve i harmoni med tao eller naturens vei på en eller annen måte kunne få adgang til naturens hemmeligheter og bli immun mot fysisk skade, sykdom og til og med døden. Selv om Lao-tze ikke la vekt på dette spørsmålet, kunne det virke som om enkelte passasjer i Tao Te Ching antydet dette. I kapittel 16 sies det for eksempel: «Den som er i pakt med Tao, er evig. Selv om hans legeme forgår, er han utenfor fare.»

16. Hvordan bidrog Chuang-tzus skrifter til taoismens magiske trosoppfatninger?

¹⁶ Chuang-tzu bidrog også til slike spekulasjoner. I en  dialog i Chuang Tzu, spør for eksempel en mytisk skikkelse en annen: «Du er gammel, og likevel er ditt utseende som et barns. Hvordan har det seg?» Den andre svarte: «Jeg har lært tao.» Chuang-tzu skrev om en annen taoistfilosof: «Nå kunne Liehtse ri på vinden. Han seilte lykkelig i den kjølige brisen og fortsatte i femten dager før han vendte tilbake. Blant de dødelige som oppnår lykke, er et slikt menneske sjeldent.»

17. Hvilke taoistiske skikker var et resultat av tidligere spekulasjoner, og hva førte de til? (Jevnfør Romerne 6: 23; 8: 6, 13.)

¹⁷ Slike historier satte fart i taoistenes fantasi, og de begynte å eksperimentere med meditasjon, kosthold og pusteøvelser som angivelig kunne utsette kroppens forfall og døden. Snart begynte det å sirkulere legender om udødelige som kunne fly på skyer og komme til syne og forsvinne igjen som de ville, og som levde på hellige fjell eller fjerne øyer i utallige år og bare levde av dugg eller magiske frukter. Kinesisk historie forteller at Ch’in-keiseren Shih Huang-Ti i 219 f.Kr. sendte en flåte av skip med 3000 gutter og piker for å finne legendeøya P’eng-lai, de udødeliges tilholdssted, så de kunne ta med seg udødelighetens urt tilbake. De kom selvfølgelig ikke tilbake med en slik eliksir, men tradisjonen forteller at de befolket de øyene som senere ble kjent som Japan.

18. a) Hvilken taoistisk tanke ligger bak håpet om ’udødelighetspillene’? b) Hvilke andre former for magi ble utviklet innen taoismen?

¹⁸ Under Han-dynastiet (206 f.Kr.—220 e.Kr.) ble det lagt stor vekt på magi innen taoismen. Det ble sagt at keiser Wu Ti, som riktignok fremmet konfusianismen som statens offisielle lære, var svært tiltrukket av den taoistiske ideen om fysisk udødelighet. Han var særlig opptatt av å  få laget ’udødelighetspiller’ ved hjelp av alkymi. I henhold til det taoistiske syn oppstår livet når de motsatte kreftene yin og yang (kvinnelig og mannlig) kombineres. Ved å smelte sammen bly (mørkt, yin) og kvikksølv (lyst, yang) forsøkte alkymistene å etterligne naturens prosess, og resultatet mente de ville bli en udødelighetspille. Taoistene utviklet også yogalignende øvelser, pusteteknikker, kostholdsrestriksjoner og en seksuell praksis som de mente ville styrke ens livsenergi og forlenge livet. Utstyret deres omfattet magiske talismaner som skulle kunne gjøre en usynlig og usårlig for våpen eller gjøre det mulig å gå på vannet eller fly gjennom rommet. De satte også magiske segl, vanligvis med yin-yang-symbolet, på bygninger og  over døråpninger for å holde onde ånder og ville dyr borte.

19. Hvordan ble taoismen organisert?

¹⁹ I det andre århundre etter Kristus ble taoismen organisert. En som het Chang Ling eller Chang Tao-ling, opprettet et hemmelig taoistisk samfunn i den vestlige delen av Kina og drev med magisk helbredelse og alkymi. Fordi hvert av medlemmene måtte komme med en bestemt mengde ris som en avgift, fem fjerdinger (en gammel måleenhet), ble hans bevegelse kjent som Fem fjerdinger ris-taoismen (wu-tou-mi tao). Chang hevdet at han hadde fått en personlig åpenbaring fra Lao-tze, og ble den første «himmelske mester». Det ble sagt at han til slutt lyktes i å lage livseliksiren og steg levende opp til himmelen, ridende på en tiger, fra fjellet Lung-hu (Drage-tiger-fjellet) i Kiangsi-provinsen. Chang Tao-ling var den første i en mange århundrer lang rekke av taoistiske «himmelske mestere», som alle skal ha vært reinkarnasjoner av Chang.

Buddhismens utfordring møtes

20. Hvordan forsøkte taoismen å motvirke buddhismens innflytelse?

²⁰ I det sjuende århundre, under T’ang-dynastiet (618—907 e.Kr.), begynte buddhismen å gjøre sitt inntog i det kinesiske religiøse liv. Som et mottrekk fremhevet taoismen at den var en religion med kinesiske røtter. Lao-tze ble gjort til en gud, og taoistiske skrifter ble kanonisert. Det ble bygd templer, munkeklostre og nonneklostre, og det ble opprettet munkeordener og nonneordener, mer eller mindre etter buddhistisk mønster. I tillegg opptok taoismen også i sin egen gudeverden mange av den kinesiske folketros guder, gudinner, feer og udødelige, slik som de åtte udødelige (Pa Hsien), arnens gud  (Tsao Shen), byguder (Ch’eng Huang) og dørvoktere (Men Shen). Resultatet var en sammenblanding som omfattet elementer fra buddhismen, tradisjonell overtro, spiritisme og fedredyrkelse. — 1. Korinter 8: 5.

21. Hva ble taoismen til etter hvert, og hvordan gikk det til?

²¹ Med tiden degenererte taoismen langsomt til et system av avgudsdyrkelse og overtro. Hver og en tilbad ganske enkelt sine yndlingsguder og -gudinner i templene på stedet og bad dem om beskyttelse mot det onde og om hjelp til å oppnå hell og lykke her på jorden. Prestene  kunne leies til å forrette ved begravelser, velge ut gunstige steder å plassere graver, hus og forretninger, kommunisere med de døde, gi beskyttelse mot onde ånder og spøkelser, stå for feiringen av høytider og utføre forskjellige andre ritualer. Det som begynte som en mystisk filosofisk skole, var altså blitt til en religion som var dypt forankret i troen på udødelige ånder, helvetes ild og halvguder — forestillinger som kommer fra det gamle Babylons forråd av falske trosoppfatninger.

Kinas andre framstående vismann

22. Hvilken skole ble dominerende i Kina, og hvilke spørsmål må vi ta for oss?

²² Vi har nå fulgt taoismens opprinnelse, utvikling og forfall, men vi bør huske at taoismen bare var én av de «hundre skoler» som blomstret opp i Kina under de stridende staters periode. En annen skole som etter hvert ble framstående, ja, dominerende, var konfusianismen. Men hvorfor ble konfusianismen så framstående? Av alle kinesiske vismenn er Konfucius uten tvil den som er best kjent utenfor Kina, men hvem var han egentlig? Og hva lærte han?

23. Hvilke personlige opplysninger om Konfucius finnes i «Historiske opptegnelser»?

²³ For å få vite litt om Konfucius vender vi oss igjen til Ssu-ma Ch’iens Shih Chi (Historiske opptegnelser). I motsetning til de kortfattede opplysningene om Lao-tze finner vi en omfattende biografi om Konfucius. Her er noen personlige opplysninger gjengitt etter en oversettelse til engelsk av den kinesiske filosofen Lin Yutang:

«Konfucius ble født i byen Tsou i distriktet Ch’angping i landet Lu. . . . [Moren] bad ved fjellet Nich’iu, og svaret på bønnen var at hun unnfanget Konfucius i hertug Hsiang av Lus 22. år (551 f.Kr.). Det var en merkbar forhøyning  på hodet hans ved fødselen, og det var derfor han ble kalt ’Ch’iu’ (som betyr en «høyde»). Hans litterære navn var Chungni, og etternavnet var K’ung.» *

24. Hva skjedde tidlig i Konfucius’ liv?

²⁴ Kort etter at han ble født, døde faren, men moren klarte å gi ham en god utdannelse, selv om hun var fattig. Gutten utviklet en sterk interesse for historie, poesi og musikk. Ifølge Analektene eller Samtaler, en av de konfusianske «fire bøker», hengav han seg til lærde studier da han var 15 år gammel. Da han var 17, fikk han en mindre, offentlig stilling i sin hjemstat, Lu.

25. Hva gjorde Konfucius da hans mor døde? (Jevnfør Forkynneren 9: 5, 6; Johannes 11: 33, 35.)

 ²⁵ Hans økonomiske stilling bedret seg tydeligvis, så han giftet seg da han var 19 år gammel, og fikk en sønn året etter. Men da han var i midten av 20-årene, døde hans mor. Det virket tydeligvis sterkt på ham. Konfucius fulgte samvittighetsfullt de gamle tradisjoner og trakk seg tilbake fra det offentlige liv og sørget over sin mor ved hennes grav i 27 måneder. Slik gav han kineserne et klassisk eksempel på sønnlig kjærlighet og ærbødighet.

Læreren Konfucius

26. Hva begynte Konfucius med etter sin mors død?

²⁶ Deretter forlot han familien og begynte som omvandrende lærer. Han underviste blant annet i musikk, poesi, litteratur, samfunnslære, etikk og naturvitenskap, det sistnevnte i den grad noe slikt fantes den gangen. Han må ha skapt seg litt av et navn, for det ble sagt at han en gang hadde hele 3000 elever.

27. Hva vet man om Konfucius som lærer? (Jevnfør Matteus 6: 26, 28; 9: 16, 17; Lukas 12: 54—57; Johannes 4: 35—38.)

²⁷ I Orienten blir Konfucius hovedsakelig æret som en mesterlig lærer. Innskriften på hans grav i Ch’ü-fou i Shantung-provinsen kaller ham ganske enkelt «Den gamle, høyhellige lærer». En vestlig skribent beskriver hans undervisningsmetode på denne måten: «Han gikk omkring fra ’sted til sted fulgt av dem som tilegnet seg hans syn på livet’. Når de reiste et lengre stykke, kjørte han i en oksekjerre. Dyrets bedagelige tempo gjorde at elevene kunne følge etter til fots, og det er tydelig at emnene for hans forelesninger ofte var hentet fra ting som skjedde langs veien.» Det er interessant å merke seg at Jesus på et senere tidspunkt og uavhengig av dette brukte en lignende fremgangsmåte.

28. Hva førte til at Konfucius ble en høyt aktet lærer, ifølge den kinesiske forfatteren Lin Yutang?

 ²⁸ Det som gjorde Konfucius til en aktet lærer blant orientalerne, var uten tvil det at han selv var en dyktig student, særlig når det gjaldt historie og etikk. «Folk følte seg ikke tiltrukket av Konfucius først og fremst fordi han var den viseste mann i sin samtid, men heller fordi han var den mest lærde, den eneste på sin tid som kunne lære dem om de gamle bøker og den gamle lærdom,» skrev Lin Yutang. Lin Yutang holder fram denne kjærlighet til lærdom som kanskje den viktigste grunnen til at konfusianismen triumferte over andre skoler eller åndsretninger. Han oppsummerer det på denne måten: «De konfusianske lærere hadde noe bestemt å lære bort, og de konfusianske elevene hadde noe bestemt å lære, nemlig historisk lærdom, mens de andre skolene bare kunne holde fram sine egne meninger.»

«Det er Himmelen som kjenner meg!»

29. a) Hva var Konfucius’ egentlige mål i livet? b) Hvordan prøvde han å nå dette målet, og med hvilket resultat?

²⁹ Til tross for sin suksess som lærer betraktet ikke Konfucius undervisningen som sin livsgjerning. Han mente at hans tanker om etikk og moral kunne redde datidens problemfylte verden hvis bare herskerne ville ta ham eller hans elever med i sine regjeringer. Derfor forlot han og en liten gruppe av hans nærmeste disipler hjemstaten Lu og drog omkring fra stat til stat og forsøkte å finne den vise hersker som ville anta hans oppfatninger om styre og samfunnsorden. Hvordan gikk det? Shih Chi sier: «Til slutt forlot han Lu, ble avvist i Ch’i, ble drevet ut av Sung og Wei, led nød mellom Ch’en og Ts’ai.» Etter å ha reist omkring i 14 år, vendte han tilbake til Lu — skuffet, men ikke nedbrutt.

30. Hvilke litterære verk utgjør grunnlaget for konfusianismen?

 ³⁰ Resten av sin levetid hengav han seg til arbeid og undervisning på det litterære område. (Se rammen på side 177.) Selv om han sikkert beklaget sin upåaktede tilværelse, sa han: «Jeg knurrer ikke mot Himmelen. Jeg beklager meg ikke overfor mennesker. Jeg driver mine studier her på jorden, og jeg er i kontakt med Himmelen der oppe. Det er Himmelen som kjenner meg!» Til slutt, i år 479 f.Kr., døde han, 73 år gammel.

Kjernen i de konfusianske ideer

31. Hva lærte Konfucius om hvordan det kan oppnås orden i samfunnet?

³¹ Selv om Konfucius var en meget lærd mann og en framstående lærer, var hans innflytelse slett ikke begrenset til de akademiske sirkler. Nei, Konfucius’ mål var ikke bare å undervise i regler for oppførsel og moral, men også å gjenopprette fred og orden i samfunnet, som på den tiden var splittet på grunn av den stadige krigføringen mellom  føydalherrene. Derfor lærte Konfucius at alle, fra keiseren til vanlige mennesker, måtte lære hvilken rolle de var tiltenkt i samfunnet, og leve i samsvar med den.

32, 33. a) Hva betegner det konfusianske begrepet li? b) Hva ville det ifølge Konfucius føre til å praktisere li?

³² I konfusianismen er dette begrepet kjent som li, som betyr sømmelighet, høflighet, tingenes orden, og i utvidet forstand ritual, seremoni og ærbødighet. Som svar på spørsmålet «Hva er dette store li?» gav Konfucius denne forklaringen:

«Av alle ting som folk lever etter, er li det største. Uten li vet vi ikke hvordan vi skal tilbe universets ånder på rette måte, eller hvordan vi skal fastsette den rette status for kongen og ministrene, herskeren og undersåttene og de eldre og de yngre, eller hvordan vi skal fastsette de moralske forhold mellom kjønnene, mellom foreldre og barn og mellom brødre, eller hvordan vi skal skille mellom de forskjellige slags forhold i familien. Det er derfor et edelt menneske har så stor aktelse for li.»

³³ Li er altså den regel for oppførsel som et edelt menneske (chün-tzu) følger i alle forhold. Når alle bestreber seg på å gjøre det, «blir alt riktig i familien, i staten og i verden,» sa Konfucius, og det er da tao eller himmelens vei blir fulgt. Men hvordan skal li uttrykkes? Det bringer oss over i et annet av konfusianismens sentrale begreper — jen, menneskelighet eller menneskekjærlighet.

34. Hva betegner det konfusianske begrepet jen, og hvordan er det til hjelp i kampen mot samfunnets onder?

³⁴ Mens li legger vekt på restriksjoner gjennom ytre regler, har jen å gjøre med menneskenaturen eller det indre menneske. Den konfusianske oppfatning, særlig slik den blir uttrykt av Konfucius’ fremste disippel, Mencius, er at menneskenaturen i bunn og grunn er god. Løsningen på  alle samfunnets onder er derfor å foredle seg selv, og for å gjøre det må man begynne med utdannelse og kunnskap. Åpningskapitlet i Den store lære sier:

«Når man oppnår sann kunnskap, blir viljen oppriktig; når viljen er oppriktig, blir hjertet rett innstilt . . . ; når hjertet er rett innstilt, blir det personlige liv foredlet; når det personlige liv blir foredlet, blir familielivet regulert; når familielivet blir regulert, blir det orden i nasjonens liv; og når det blir orden i nasjonens liv, er det fred i denne verden. Fra keiseren og ned til vanlige folk må alle betrakte foredlingen av det personlige liv som roten eller grunnvollen.»

35. a) Hvordan kan prinsippene li og jen oppsummeres? b) Hvordan kommer alt dette til uttrykk i det kinesiske syn på livet?

³⁵ Vi ser altså at det å overholde li ifølge Konfucius vil sette folk i stand til å oppføre seg riktig i enhver situasjon, og at det å framelske jen vil få dem til å behandle alle  andre på en vennlig måte. Resultatet er i teorien fred og harmoni i samfunnet. Det konfusianske ideal, som er basert på prinsippene om li og jen, kan oppsummeres på denne måten:

«Godhet hos faren, ærbødighet og kjærlighet hos sønnen

Vennlighet hos den eldste broren, ydmykhet og respekt

hos den yngre

Rettferdig oppførsel hos mannen, lydighet hos hustruen

Medmenneskelig omtanke hos de eldre, aktelse hos de yngre

Velgjørenhet hos herskerne, lojalitet hos ministrene og

undersåttene.»

Alt dette er med på å forklare hvorfor de fleste kinesere og  også andre orientalere legger så stor vekt på familiebåndene, på flid, på utdannelse og på å kjenne sin plass og oppføre seg deretter. Disse konfusianske ideene er på godt og vondt blitt dypt forankret i kinesernes bevissthet gjennom mange århundrers innprenting.

Konfusianismen blir en statskultus

36. Hvordan oppnådde konfusianismen status som en statskultus?

³⁶ Da konfusianismen ble fremherskende, endte perioden med de «hundre skoler». Keiserne i Han-dynastiet fant i den konfusianske lære om lojalitet mot herskeren nettopp det de trengte for å befeste tronens makt. Under keiser Wu Ti, som vi allerede har nevnt i forbindelse med taoismen, ble konfusianismen opphøyd til en statskultus. Det var bare de som var vel bevandret i de konfusianske klassikere, som ble valgt til embetsmenn, og alle som ville inn i statens tjeneste, måtte bestå landsomfattende eksamener som var basert på de konfusianske klassikere. Konfusianske riter og ritualer ble keiserhusets religion.

37. a) Hvordan ble konfusianismen til en religion? b) Hvorfor er konfusianismen i virkeligheten mer enn bare en filosofi?

³⁷ Disse endringene bidrog sterkt til å gi Konfucius en høyere posisjon i det kinesiske samfunn. Han-keiserne begynte tradisjonen med å frembære offer ved Konfucius’ grav. Han ble også gitt ærestitler. Så, i 630 e.Kr., befalte T’ang-keiseren T’ai Tsung at det skulle bygges et statlig tempel for Konfucius i hver provins og hvert distrikt i hele riket, og at det regelmessig skulle frembæres offer. Konfucius ble i praksis opphøyd til gud, og konfusianismen ble en religion som var vanskelig å skille fra taoismen og buddhismen. — Se rammen på side 175.

 Arven fra Østens visdom

38. a) Hva har skjedd med taoismen og konfusianismen etter 1911? b) Men hva er fortsatt tilfellet når det gjelder disse religionenes grunnleggende ideer?

³⁸ Etter at det ble slutt på dynastistyret i Kina i 1911, er konfusianismen og taoismen blitt sterkt kritisert og til og med utsatt for forfølgelse. Taoismen ble brakt i vanry på grunn av dens magiske og overtroiske skikker. Og konfusianismen er blitt stemplet som føydalistisk og anklaget for å fremme en slavementalitet som holder folk, og særlig kvinner, nede. Men til tross for slik offisiell fordømmelse er grunntankene i disse religionene så dypt forankret i kinesernes sinn at de fortsatt har et sterkt grep på store deler av folket.

39. Hva sier en avis om overtroiske religiøse skikker i Kina?

³⁹ Under overskriften «Kinesiske religiøse riter sjeldne i Peking, men utbredt i kystområdene» meldte for eksempel den kanadiske avisen Globe and Mail i 1987 at begravelsesritualer, tempelseremonier og mange overtroiske skikker fortsatt er vanlige på landsbygda i Kina etter nærmere 40 år med ateistisk styre. «De fleste landsbyer har en fengshui, vanligvis en eldre mann som kan tyde vinden (feng) og vannet (shui) for å avgjøre hvor det vil være best å plassere forskjellige ting — alt fra familiegraven til det nye huset eller stuemøblementet,» heter det i meldingen.

40. Hvilke religiøse skikker finnes på Taiwan?

⁴⁰ Taoismen og konfusianismen finnes også andre steder, overalt hvor tradisjonell kinesisk kultur fortsatt finnes. På Taiwan tjener en mann som hevder at han er en etterkommer av Chang Tao-ling, som «himmelsk mester» med myndighet til å ordinere taoistprester (Tao Shih). Den populære gudinnen Matsu, som kalles «den hellige mor i himmelen», blir tilbedt som skytshelgen for øya og for  sjømenn og fiskere. Folk flest er stort sett opptatt av å ofre til elvenes, fjellenes og stjernenes ånder, skytsgudene for alle yrkene og gudene for helse, lykke og rikdom. *

41. Hvordan blir konfusianismen utøvd som religion i dag?

⁴¹ Hva med konfusianismen? Dens rolle som en religion er blitt redusert, og den er nærmest blitt et nasjonalmonument. I Ch’ü-fou i Kina, Konfucius’ fødested, holder staten Konfucius’ tempel og familieeiendom i stand som turistattraksjoner. Ifølge et tidsskrift fremføres det forestillinger hvor «den rituelle tilbedelsen av Konfucius blir gjenopplivet». (China Reconstructs) Og i Singapore, på Taiwan, i Hongkong og andre steder i Øst-Asia feirer folk fortsatt Konfucius’ fødselsdag.

42. Hvordan kommer taoismen og konfusianismen til kort når det gjelder menneskets søken etter den sanne Gud?

⁴² I konfusianismen og taoismen ser vi hvordan et system som er bygd på menneskelig visdom og resonnement, uansett hvor logisk og velmenende dette måtte være, til slutt kommer til kort når det gjelder menneskets søken etter den sanne Gud. Hvorfor? Fordi det er et sentralt element som blir utelatt, nemlig en personlig Gud og hans vilje og krav. Konfusianismen ser hen til menneskenaturen som drivkraften for å gjøre det gode, og taoismen ser hen til naturen omkring oss. Men det er ikke dette man bør sette sin lit til — det er det samme som å tilbe det skapte i stedet for Skaperen. — Salme 62: 10; 146: 3, 4; Jeremia 17: 5.

43. Hvordan har kinesernes religiøse tradisjoner vært til hinder for dem som gruppe betraktet i deres søken etter den sanne Gud?

⁴³ De tradisjoner som har å gjøre med fedredyrkelse,  tilbedelse av gudebilder, ærefrykt for en kosmisk himmel og for naturens ånder og dertil alle de riter og ritualer som er forbundet med dette, er blitt så dypt grunnfestet i kinesisk tankegang at de blir godtatt som den uuttalte sannhet. Det er ofte svært vanskelig å snakke med en kineser om en personlig Gud eller Skaper, ettersom denne forestillingen er så fremmed for ham. — Romerne 1: 20—25.

44. a) Hvordan reagerer tenkende mennesker på naturens under? b) Hva blir vi oppfordret til å gjøre?

⁴⁴ Det er ikke til å komme forbi at naturen er fylt av store under og stor visdom, og at vi mennesker har fått fantastiske gaver i form av fornuften og samvittigheten. Men slik det ble påpekt i kapitlet om buddhismen, har de under vi ser i naturen, fått tenkende mennesker til å trekke den slutning at det må finnes en Konstruktør eller Skaper. (Se sidene 151, 152.) Ville det ikke så være logisk å forsøke å finne fram til Skaperen? Det er nettopp det Skaperen oppfordrer oss til å gjøre: «Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn.» (Jesaja 40: 26) Når vi gjør det, vil vi ikke bare få vite hvem Skaperen er, nemlig Jehova Gud, men også hva han har i beredskap for vår framtid.

45. Hvilken annen orientalsk religion skal vi nå ta for oss?

⁴⁵ Ved siden av buddhismen, konfusianismen og taoismen, som har spilt en viktig rolle i det religiøse liv i Orienten, er det også en annen religion, som er særegen for det japanske folk — shinto. Hvordan er den annerledes? Hva er dens opprinnelse? Har den ledet folk til den sanne Gud? Dette skal vi ta for oss i neste kapittel.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 162]

Uttalen av kinesiske ord

For å være i overensstemmelse med de fleste oppslagsverk og lærebøker blir stort sett Wade-Giles-systemet for translitterering av kinesiske ord brukt i denne boken. En nærmere uttale av de forskjellige lydene er oppgitt nedenfor:

ch dsj, som i Tao Te Ching (dsjing)

ch’ tsj, som i Ch’in-dynastiet (tsjin-)

hs sj, som i Ta Hsüeh (sjue), Den store lære

j tilnærmet lik «engelsk r», som i jen (ren), menneskekjærlighet

k g, som i den buddhistiske gudinnen Kuan-yin (goan-yin)

k’ k, som i K’ung-fu-tze (kung-fu-tze) eller Konfucius

t d, som i tao (dao), veien

t’ t, som i T’ang-dynastiet (tang)

[Ramme på side 175]

Konfusianismen — filosofi eller religion?

Fordi Konfucius sa lite om Gud, betrakter mange konfusianismen bare som en filosofi og ikke som en religion. Men det han sa og gjorde, viste at han var religiøs. Det kommer til uttrykk på to måter. For det første hadde han ærefrykt for en høyeste kosmisk, åndelig makt, det kineserne kaller T’ien eller Himmelen, som han anså som kilden til all dyd og moralsk godhet, og som han mente ledet alt. For det andre la han stor vekt på samvittighetsfullt å følge de riter og seremonier som hadde tilknytning til tilbedelsen av himmelen og av avdøde forfedres ånder.

Selv om Konfucius aldri framholdt disse synspunktene som en religion, er de for mange generasjoner av kinesere blitt nettopp det.

 [Ramme/bilder på side 177]

De konfusianske «fire bøker» og «fem klassikere»

De fire bøker

1. Den store lære (Ta Hsüeh), grunnlaget for et edelt menneskes utdannelse; det første skrift skolegutter i det gamle Kina studerte

2. Læren om middelveien (Chung Yung), en avhandling om utvikling av menneskenaturen ved moderasjon

3. Analektene (Samtaler) (Lun Yü), en samling av Konfucius’ uttalelser, ansett som den konfusianske tenknings hovedkilde

4. Mencius’ bok (Meng-tzu), skrifter og uttalelser av Konfucius’ største disippel, Meng-tzu eller Mencius

De fem klassikere

1. Odenes bok (Shih Ching), 305 dikt som gir et innblikk i dagliglivet tidlig i Chou-tiden (1000—600 f.Kr.)

2. Dokumentenes bok (Shu Ching), som inneholder fire bøker om Kinas historie fra Yu-perioden til Zhou-dynastiet

3. Forvandlingenes bok (I Ching), en spådomsbok basert på tolkninger av de 64 mulige kombinasjonene av hele eller brutte linjer

4. Ritualboken (Li Chi), en samling regler for seremonier og ritualer

5. Vår- og høstannalene (Ch’un Ch’iu), historiske opptegnelser for Konfucius’ hjemstat, Lu, som dekker perioden 722—481 f.Kr.

[Bilder]

Over: De fem klassikere

Til venstre: En del av Den store lære (en av De fire bøker), sitert på side 181

[Bilde på side 163]

Tao, ’den vei en bør gå’

[Bilde på side 165]

Lao-tze, taoismens filosof, ridende på en bøffel

[Bilde på side 166]

Taoisttempel for Matsu, «den hellige mor i himmelen», på Taiwan

[Bilde på side 171]

Fjell innhyllet i tåke, stille vann, svaiende trær og tilbaketrukne lærde — populære motiver i det kinesiske landskapsmaleri — gjenspeiler det taoistiske ideal, nemlig å leve i harmoni med naturen

[Bilder på side 173]

Til venstre: Gammel taoistisk figur som fremstiller guden for et langt liv sammen med de åtte udødelige.

Til høyre: Taoistprester i fulle regalier forretter ved en begravelse

[Bilde på side 179]

Konfucius, Kinas fremste vismann, blir æret som lærer i moral og etikk

[Bilde på side 181]

Konfusianske ritualer lever videre under disse festlighetene med musikk ved Sung Kyun Kwan, et konfusiansk læresenter fra det 14. århundre i Seoul i Korea

[Bilder på side 182]

Enten kineseren er buddhist, taoist eller konfusianer, vil han som regel (fra venstre) ære sine forfedre hjemme, tilbe rikdommens gud og frembære offer i templene på høytidsdager