Jesus Kristus — nøkkelen til kunnskapen om Gud

SPILL AV

Kapittel 4

Jesus Kristus — nøkkelen til kunnskapen om Gud

1, 2. På hvilke måter har verdens religioner «gjort noe» med nøkkelen til kunnskapen om Gud?

DU STÅR ved ytterdøren og fomler med nøklene. Det er mørkt og kaldt, og du vil helst komme deg inn fortest mulig — men nøkkelen virker ikke. Det ser ut til å være den riktige nøkkelen, men låsen er ikke til å rikke. Noe så irriterende! Du ser på nøklene en gang til. Er det den riktige du bruker? Har noen gjort noe med den?

²Dette bildet illustrerer godt hva den religiøse forvirringen i verden har gjort med kunnskapen om Gud. Det er i virkeligheten mange som har «gjort noe» med nøkkelen til vår forståelse — Jesus Kristus. Noen religioner har fjernet nøkkelen ved å ignorere Jesus fullstendig. Andre har gitt et forvrengt bilde av ham og tilber ham som den allmektige Gud. Men vi kan ikke åpne for kunnskapen om Gud hvis ikke vi har nøyaktig forståelse av hvem denne viktige skikkelsen, Jesus Kristus, er.

3. Hvorfor kan Jesus kalles nøkkelen til kunnskapen om Gud?

³Du husker kanskje at Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Jesus sa ikke dette for å skryte på noen måte. Bibelen understreker om og om igjen at vi må ha nøyaktig kunnskap om Kristus. (Efeserne 4: 13; Kolosserne 2: 2; 2. Peter 1: 8; 2: 20) «Om ham [Jesus Kristus] vitner alle profetene,» sa apostelen Peter. (Apostlenes gjerninger 10: 43) Og apostelen Paulus skrev: «I ham [Jesus] er alle visdommens og kunnskapens skatter omhyggelig skjult.» (Kolosserne 2: 3) Paulus sa til og med at alle Jehovas løfter blir oppfylt på grunn av Jesus. (2. Korinter 1: 20) Jesus Kristus er følgelig selve nøkkelen til kunnskapen om Gud. Vi må ha et riktig bilde av hvordan han er, og av den rolle han spiller i forbindelse med Guds ordning. Men hvorfor mener Jesu etterfølgere at han har en sentral plass hva Guds hensikter angår?

DEN LOVTE MESSIAS

4, 5. Hvilke forhåpninger dreide seg om Messias, og hvordan betraktet Jesu disipler Jesus?

⁴Helt siden den trofaste Abels tid hadde Guds tjenere ivrig sett fram til at Ætten, som Jehova Gud selv hadde gitt løfte om, skulle komme. (1. Mosebok 3: 15; 4: 1—8; Hebreerne 11: 4) Det var blitt åpenbart at Ætten skulle tjene Guds hensikt som Messias, som betyr «den salvede». Han skulle «gjøre ende på synd», og i Salmene var det forutsagt hvor herlig hans styre skulle være. (Daniel 9: 24—26, NW; Salme 72: 1—20) Hvem ville vise seg å være Messias?

⁵Forestill deg hvor begeistret en ung jøde som het Andreas, ble da han hørte det Jesus fra Nasaret hadde å si. Han skyndte seg til sin bror Simon Peter og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» (Johannes 1: 41) Jesu disipler var overbevist om at han var den lovte Messias. (Matteus 16: 16) Og de sanne kristne har vært villige til å ofre livet for troen på at Jesus virkelig var den forutsagte Messias, eller Kristus. Hvilke beviser har de hatt? La oss se på tre bevisrekker.

BEVISER FOR AT JESUS VAR MESSIAS

6. a) Hvilken slektslinje skulle frambringe den lovte Ætt, og hvordan vet vi at Jesus kom i den slektslinjen? b) Hvorfor ville det være umulig for personer som levde etter år 70, å bevise en påstand om at de var Messias?

⁶Jesu slektslinje danner det første grunnlaget for forståelsen av at han var den lovte Messias. Jehova hadde sagt til sin tjener Abraham at den lovte Ætt skulle komme fra hans slekt. Abrahams sønn Isak, Isaks sønn Jakob og Jakobs sønn Juda fikk alle et lignende løfte. (1. Mosebok 22: 18; 26: 2—5; 28: 12—15; 49: 10) Flere hundre år senere ble det ytterligere spesifisert hvilken slektslinje Messias skulle bli født i, da det ble sagt til kong David at det var hans slekt som skulle frambringe Ætten. (Salme 132: 11; Jesaja 11: 1, 10) Matteus’ og Lukas’ evangelieberetninger bekrefter at Jesus kom gjennom den slektslinjen. (Matteus 1: 1—16; Lukas 3: 23—38) Selv om Jesus hadde mange bitre fiender, var det ingen av dem som satte spørsmålstegn ved hans slektslinje, som var godt kjent. (Matteus 21: 9, 15) Den er følgelig uomtvistelig fastslått. Jødenes slektsregistre ble imidlertid ødelagt da romerne inntok Jerusalem i år 70. Etter den tid har ingen som har hevdet at de har vært den lovte Messias, kunnet legge fram beviser for det.

7. a) Hvilken annen bevisrekke har vi til støtte for at Jesus var Messias? b) Hvordan ble Mika 5: 1 (2) oppfylt i forbindelse med Jesus?

⁷Oppfylte profetier utgjør den andre bevisrekken. Det finnes en rekke profetier i De hebraiske skrifter som beskriver ulike sider av Messias’ liv. I det åttende århundre før vår tidsregning forutsa profeten Mika at denne store herskeren skulle bli født i den lille, ubetydelige byen Betlehem. Det var to byer i Israel som het Betlehem, men profetien viste at det dreide seg om Betlehem Efrata, hvor kong David var født. (Mika 5: 1 [2]) Jesu foreldre, Josef og Maria, bodde i Nasaret, som lå 15 mil nord for Betlehem. Men under Marias svangerskap gav den romerske herskeren, keiser Augustus, befaling om at hele befolkningen skulle registreres i sin hjemby. * Josef måtte derfor reise med sin gravide kone til Betlehem, og der ble Jesus født. — Lukas 2: 1—7.

8. a) Når og med hvilken begivenhet begynte de 69 ’ukene’? b) Hvor lange var de 69 ’ukene’, og hva skjedde da de utløp?

⁸I det sjette århundre før vår tidsregning forutsa profeten Daniel at «Messias, Lederen», skulle stå fram 69 «uker» etter at befalingen om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem var blitt gitt. (Daniel 9: 24, 25, NW) Hver av disse ’ukene’ var på sju år. * Ifølge Bibelen og den verdslige historie ble befalingen om å gjenoppbygge Jerusalem gitt i 455 f.v.t. (Nehemja 2: 1—8) Messias skulle følgelig stå fram 483 (69 × 7) år etter 455. Dermed kommer vi fram til år 29 e.v.t., det året da Jehova salvet Jesus med den hellige ånd. Jesus ble da «Kristus» (som betyr «den salvede»), eller Messias. — Lukas 3: 15, 16, 21, 22.

9. a) Hvordan gikk Salme 2: 2 i oppfyllelse? b) Nevn noen andre profetier som ble oppfylt på Jesus. (Se oversikten.)

⁹Det var naturligvis ikke alle som godtok Jesus som den lovte Messias. Det var forutsagt i Bibelen. Ifølge Salme 2: 2 ble kong David inspirert av Gud til å forutsi: «Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og hans salvede.» Denne profetien viste at ledere fra mer enn ett land ville gå sammen om å angripe Jehovas Salvede, eller Messias. Og slik gikk det. De jødiske religiøse lederne, kong Herodes og den romerske stattholderen Pontius Pilatus hadde alle sin del av ansvaret for at Jesus ble drept. Herodes og Pilatus, som før hadde vært fiender, ble gode venner etter dette. (Matteus 27: 1, 2; Lukas 23: 10—12; Apostlenes gjerninger 4: 25—28) Flere beviser for at Jesus var Messias, finner du i oversikten «Noen viktige profetier om Messias».

10. På hvilke måter vitnet Jehova om at Jesus var hans lovte Salvede?

¹⁰Jehova Guds vitnesbyrd er den tredje bevisrekken til støtte for at Jesus var Messias. Jehova sendte engler for å gjøre folk kjent med at Jesus var den lovte Messias. (Lukas 2: 10—14) Og mens Jesus var her på jorden, talte Jehova selv fra himmelen og sa at han hadde godkjent Jesus. (Matteus 3: 16, 17; 17: 1—5) Jehova Gud gav Jesus makt til å utføre mirakler. Hvert av disse miraklene var enda et guddommelig bevis for at Jesus var Messias, for Jehova ville aldri ha gitt en bedrager makt til å utføre mirakler. Jehova inspirerte dessuten evangelieberetningene ved hjelp av sin hellige ånd, slik at bevisene for at Jesus var Messias, ble tatt med i Bibelen, den mest oversatte og utbredte bok i historien. — Johannes 4: 25, 26.

11. Hvor godt bevitnet er det at Jesus var Messias?

¹¹Disse bevisrekkene omfatter hundrevis av kjensgjerninger som viser at Jesus var den lovte Messias. De sanne kristne har derfor med rette betraktet Jesus som ’ham som alle profetene vitnet om’, og som nøkkelen til kunnskapen om Gud. (Apostlenes gjerninger 10: 43) Men det er mye mer vi bør vite om Jesus Kristus enn at han var Messias. Hvor kom han fra? Hvordan var han?

JESU FØRMENNESKELIGE TILVÆRELSE

12, 13. a) Hvordan vet vi at Jesus var til i himmelen før han kom til jorden? b) Hvem er «Ordet», og hva gjorde han før han ble menneske?

¹²Jesu liv kan inndeles i tre epoker. Den første begynte lenge før han ble født på jorden. I Mika 5: 1 (2) stod det at Messias’ opprinnelse var «fra de tidligste tider, fra ubestemt tids dager» (NW). Og Jesus sa rett ut at han hadde kommet fra «regionene der oppe», fra himmelen. (Johannes 8: 23; 16: 28) Hvor lenge hadde han levd i himmelen før han kom til jorden?

¹³Jesus ble kalt Guds «enbårne Sønn» fordi Jehova skapte ham direkte. (Johannes 3: 16) Som «all skapnings førstefødte» ble Jesus deretter brukt av Jehova til å skape alt annet. (Kolosserne 1: 15; Åpenbaringen 3: 14) Johannes 1: 1 sier at «Ordet» (Jesus i hans førmenneskelige tilværelse) var hos Gud «i begynnelsen». Ordet var følgelig hos Gud da «himmelen og jorden» ble skapt. Det var Ordet Gud talte til da han sa: «La oss skape mennesker i vårt bilde.» (1. Mosebok 1: 1, 26) Ordet må følgelig ha vært Guds elskede «mesterarbeider» (NW), som er omtalt i Ordspråkene 8: 22—31 som den personifiserte visdom, og som arbeidet ved Jehovas side da alle ting ble skapt. Etter at Jehova hadde frambrakt Ordet, var Ordet sammen med Jehova i himmelen i uminnelige tider før han ble menneske på jorden.

14. Hvorfor blir Jesus kalt «den usynlige Guds bilde»?

¹⁴Det er ikke rart at Kolosserne 1: 15 kaller Jesus «den usynlige Guds bilde». Gjennom sitt nære samvær med sin Far, Jehova, i utallige år ble den lydige Sønnen akkurat som han. Dette er en annen grunn til at Jesus er nøkkelen til den livgivende kunnskapen om Gud. Alt det Jesus gjorde mens han var her på jorden, er akkurat det Jehova ville ha gjort. Når vi lærer Jesus å kjenne, lærer vi også Jehova bedre å kjenne. (Johannes 8: 28; 14: 8—10) Det er derfor av største betydning at vi lærer mer om Jesus Kristus.

JESU LIV HER PÅ JORDEN

15. Hvordan gikk det til at Jesus ble født som et fullkomment spedbarn?

¹⁵Den andre epoken i Jesu liv var den tiden han var her på jorden. Han gikk villig med på at Gud overførte hans liv fra himmelen til morslivet til en trofast jødisk jomfru som het Maria. Jehovas mektige hellige ånd, hans virksomme kraft, ’overskygget’ Maria, med den følge at hun ble gravid og med tiden fødte et fullkomment barn. (Lukas 1: 34, 35) Jesus arvet ikke ufullkommenhet, for hans liv skrev seg fra en fullkommen Kilde. Han vokste opp under enkle kår som tømmermannen Josefs adoptivsønn og var den eldste av flere barn i familien. — Jesaja 7: 14; Matteus 1: 22, 23; Markus 6: 3.

16, 17. a) Hvem var det som gav Jesus makt til å utføre mirakler? Nevn noen av miraklene. b) Nevn noen av Jesu egenskaper.

¹⁶Jesu inderlige hengivenhet for Jehova Gud var allerede tydelig da han var tolv år gammel. (Lukas 2: 41—49) Da han var blitt voksen og hadde begynt på sin tjeneste i en alder av 30 år, viste han også at han hadde en inderlig kjærlighet til sine medmennesker. Etter at Guds hellige ånd hadde gitt ham makt til å utføre mirakler, viste han at han hadde stor medfølelse med de syke, de uføre, de lemlestede, de blinde, de døve og de spedalske, og helbredet dem. (Matteus 8: 2—4; 15: 30) Jesus mettet sultne folkeskarer som talte flere tusen. (Matteus 15: 35—38) Han stilte en storm som truet hans venners liv. (Markus 4: 37—39) Han oppreiste til og med noen fra de døde. (Johannes 11: 43, 44) Disse miraklene er godt underbygde historiske kjensgjerninger. Selv Jesu fiender erkjente at han ’gjorde mange tegn’. — Johannes 11: 47, 48.

¹⁷Jesus reiste rundt omkring i sitt hjemland og lærte folk om Guds rike. (Matteus 4: 17) Han var også et enestående eksempel når det gjaldt tålmodighet og rimelighet. Når disiplene kom til kort, sa han medfølende: «Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» (Markus 14: 37, 38) Men han var modig og direkte overfor dem som foraktet sannheten og undertrykte de hjelpeløse. (Matteus 23: 27—33) Framfor alt etterlignet han til fullkommenhet sin Far med hensyn til å vise kjærlighet. Jesus var til og med villig til å dø for at den ufullkomne menneskehet skulle kunne ha et håp for framtiden. Det er ikke rart at vi omtaler Jesus som nøkkelen til kunnskapen om Gud! Han er en levende nøkkel. Men hvorfor sier vi en levende nøkkel? Det fører oss fram til den tredje epoken i hans liv.

JESUS I DAG

18. Hvordan bør vi se for oss Jesus Kristus i dag?

¹⁸Selv om Bibelen forteller om Jesu død, lever han i dag! Ja, flere hundre mennesker i det første århundre var øyenvitner til at han var blitt oppreist fra de døde. (1. Korinter 15: 3—8) Som det var forutsagt, satte han seg deretter ved sin Fars høyre hånd for å vente på at han skulle få kongemakt i himmelen. (Salme 110: 1; Hebreerne 10: 12, 13) Så hvordan bør vi se for oss Jesus i dag? Bør vi tenke på ham som et hjelpeløst lite spedbarn i en krybbe? Eller som et lidende menneske som blir henrettet? Nei. Han er en mektig, regjerende konge! Og om svært kort tid skal han utøve sitt herredømme over vår problemfylte jord.

19. Hva kommer Jesus til å gjøre i den nærmeste framtid?

¹⁹I Åpenbaringen 19: 11—15 finner vi en levende beskrivelse av kongen Jesus Kristus som kommer med stor makt for å tilintetgjøre de onde. Hvor ivrig må ikke denne kjærlige himmelske herskeren være etter å gjøre ende på alle de lidelsene som millioner i vår tid er hjemsøkt av! Og han er like ivrig etter å hjelpe dem som bestreber seg på å følge det fullkomne eksempel han foregikk med da han var på jorden. (1. Peter 2: 21) Han ønsker å bevare dem gjennom den nær forestående «krigen på Guds, Den allmektiges, store dag», som ofte blir kalt Harmageddon, så de kan leve evig som jordiske undersåtter av Guds himmelske rike. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 16: 14, 16.

20. Hva skal Jesus gjøre for menneskeheten i løpet av sitt tusenårige styre?

²⁰I det forutsagte tusenårige fredsriket vil Jesus utrette mirakler til gagn for hele menneskeheten. (Jesaja 9: 6, 7; 11: 1—10; Åpenbaringen 20: 6) Han skal helbrede all sykdom og fjerne døden. Han skal oppreise milliarder fra de døde, så de også kan få en mulighet til å leve evig på jorden. (Johannes 5: 28, 29) Du vil uten tvil sette stor pris på å få vite mer om hans messianske rike i et senere kapittel. Men én ting må du være klar over: Vi kan ikke engang forestille oss hvor vidunderlig det vil bli å leve under dette rikets styre. Hvor viktig er det ikke at vi lærer Jesus Kristus bedre å kjenne! Ja, det er av største betydning at vi aldri glemmer Jesus, den levende nøkkelen til den kunnskap om Gud som fører til evig liv.

[Fotnoter]

^ avsn. 7 Denne registreringen gjorde det lettere for Romerriket å innkreve skatt. Augustus var derfor uten å vite det med på å oppfylle en profeti som sa at det skulle komme en hersker som skulle ’sende en skatteoppkrever gjennom landet’. Den samme profetien forutsa at «han som vokter pakten», Messias, skulle bli ’knust’ i regjeringstiden til denne herskerens etterfølger. Jesus ble drept mens Tiberius, Augustus’ etterfølger, hadde makten. — Daniel 11: 20—22.

^ avsn. 8 Jødene inndelte ofte tiden i årsuker, i tidsavsnitt på sju år. Som et eksempel kan vi nevne at akkurat som hver sjuende dag var sabbat, var hvert sjuende år et sabbatsår. — 2. Mosebok 20: 8—11; 23: 10, 11.

TEST DIN KUNNSKAP

Hvordan er Jesu slektslinje med på å bevise at han var den lovte Messias?

Nevn noen av de profetiene om Messias som ble oppfylt på Jesus.

På hvilken direkte måte viste Gud at Jesus var hans Salvede?

Hvordan kan vi si at Jesus er den levende nøkkelen til kunnskapen om Gud?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 37]

NOEN VIKTIGE PROFETIER OM MESSIAS

PROFETI BEGIVENHET OPPFYLLELSE

HANS TIDLIGE LIV

Jes. 7: 14 Født av en jomfru Matt. 1: 18—23

Jer. 31: 15 Barn drept etter Matt. 2: 16—18