Bibelens bok nummer 50 — Filipperne

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 60—61 e.Kr.

1. a) Hvordan fikk filipperne høre det gode budskap? b) Hva kan sies om byen Filippis historiske bakgrunn?

DA APOSTELEN PAULUS i et syn ble oppfordret til å bringe det gode budskap til Makedonia, var han og hans reisefeller, Lukas, Silas og den unge Timoteus, raske til å følge oppfordringen. Fra Troas i Lilleasia drog de med båt til Neapolis og derfra med en gang videre over et fjellpass til Filippi, som lå om lag 15 kilometer inne i landet. Lukas omtaler byen som «den fremste byen i distriktet Makedonia». (Apg. 16: 12) Den hadde fått navnet Filippi etter makedonerkongen Filip II (Aleksander den stores far), som inntok byen i 356 f.Kr. Senere ble den erobret av romerne. Den var skueplass for de avgjørende slagene som ble utkjempet i 42 f.Kr., og som bidrog til å styrke den stilling Octavian, som senere ble keiser Augustus, hadde. Til minne om seieren gjorde han Filippi til en romersk koloni.

2. Hvilke resultater oppnådde Paulus med sin forkynnelse i Filippi, og hvilke begivenheter fant sted i forbindelse med opprettelsen av menigheten der?

² Når Paulus kom til en ny by, var det vanlig at han forkynte først for jødene. Da han første gang  kom til Filippi omkring år 50 e.Kr., fant han imidlertid at jødene der var få og tydeligvis ikke hadde noen synagoge, for de pleide å samles til bønn ved en elvebredd utenfor byen. Paulus’ forkynnelse bar hurtig frukt. En av de første som omvendte seg, var Lydia, en forretningskvinne og jødisk proselytt, som straks tok imot sannheten om Kristus og insisterte på at de reisende skulle ta opphold i hennes hus. «Hun nødde oss til å komme,» skriver Lukas. De møtte imidlertid snart motstand, og Paulus og Silas ble slått med stokker og deretter fengslet. Mens de satt i fengsel, kom det et jordskjelv, og fangevokteren og hans familie lyttet til Paulus og Silas og ble troende. Dagen etter ble Paulus og Silas sluppet ut av fengslet, og de besøkte brødrene i Lydias hjem og oppmuntret dem før de forlot byen. Paulus glemte ikke de vanskelighetene som fulgte med opprettelsen av den nye menigheten i Filippi. — Apg. 16: 9—40.

3. Hvilken kontakt hadde Paulus senere med menigheten i Filippi?

³ Noen få år senere, under sin tredje misjonsreise, fikk Paulus igjen anledning til å besøke menigheten i Filippi. Om lag ti år etter at han hadde opprettet menigheten, fikk så et rørende uttrykk for kjærlighet fra brødrene i Filippi ham til å skrive til dem, og det inspirerte brevet er blitt bevart i de hellige skrifter under denne elskede menighetens navn.

4. Hva er det som viser hvem som har skrevet brevet til filipperne, og hva viser at det er autentisk?

⁴ Det er alminnelig enighet blant bibelkommentatorer om at det er Paulus som har skrevet dette brevet, slik det sies i det første verset, og det med god grunn. I det brevet Polykarp (69?—155?) skrev til filipperne, nevner han at Paulus hadde skrevet til dem. Slike bibelkommentatorer fra den første kristne tid som Ignatius, Irenaeus, Tertullianus og Clemens Alexandrinus siterer fra det som et brev som er skrevet av Paulus. Det står oppført i Muratoris fragment fra det andre århundre og i alle andre fortegnelser fra den første kristne tid, og det forekommer side om side med åtte andre av Paulus’ brev i Chester Beatty-papyrus nr. 2 (P⁴⁶), som man mener skriver seg fra omkring 200 e.Kr.

5. Hva er det som tyder på at det må ha blitt skrevet i Roma?

⁵ Det kan med noenlunde sikkerhet fastslås hvor og når brevet er blitt skrevet. Den gang det ble skrevet, var Paulus en fange som var under bevoktning av den romerske keisers livvakt, og det var en hel del kristen virksomhet som utfoldet seg omkring ham. Han avsluttet sitt brev med å sende hilsener fra de troende i keiserens hus. Alt dette viser at brevet må ha blitt sendt fra Roma. — Fil. 1: 7, 13, 14; 4: 22; Apg. 28: 30, 31.

6. Når ble brevet til filipperne høyst sannsynlig skrevet?

⁶ Men når ble brevet skrevet? Paulus hadde øyensynlig vært lenge nok i Roma til at hele pretorianergarden og mange andre hadde fått høre at han var blitt fengslet som en kristen, og hvorfor. Det hadde dessuten gått så lang tid at Epafroditus hadde kommet fra Filippi (som lå omkring 100 mil borte) med en gave til Paulus, at nyhetene om Epafroditus’ sykdom i Roma hadde nådd tilbake til Filippi, og at den sorg dette forårsaket i Filippi, hadde kommet Paulus for øre i Roma. (Fil. 2: 25—30; 4: 18) Ettersom det var omkring 59—61 at Paulus første gang satt fengslet i Roma, skrev han høyst sannsynlig dette brevet omkring år 60 eller 61, et år eller mer etter at han første gang hadde kommet til Roma.

7. a) Hvilket bånd var blitt knyttet mellom Paulus og filipperne, og hva var det som fikk ham til å skrive? b) Hva slags brev er Filipperne?

⁷ De fødselsveene som gjorde seg gjeldende da disse barn i Filippi ble født ved sannhetens ord, den hengivenhet og gavmildhet filipperne viste Paulus på mange av hans reiser og under hans vanskeligheter ved å gi ham forskjellige ting han trengte, og det at Jehova på en så storslagen måte velsignet de første bestrebelsene som ble gjort for å utbre budskapet i Makedonia — alt dette hadde knyttet et sterkt kjærlighetsbånd mellom Paulus og brødrene i Filippi. Deres kjærlige gave, det at de var så ivrige etter å få høre hvordan det gikk med Epafroditus, og det at forkynnelsen av det gode budskap hadde fremgang i Roma, fikk Paulus til å skrive et inderlig og kjærlig brev til dem med oppbyggende og oppmuntrende ord.

BREVETS INNHOLD

8. a) Hvordan gir Paulus uttrykk for sin tillit til og sin hengivenhet for brødrene i Filippi? b) Hva sier Paulus om sine lenker, og hvilket råd gir han?

⁸ Forsvar og fremme av det gode budskap (1: 1—30). Paulus og Timoteus sender hilsener, og Paulus takker Gud for det bidrag filipperne har ytet til det gode budskap «fra den første dag inntil dette øyeblikk». Han er viss på at de vil fullende sin gode gjerning, for de er alle delaktige med ham i den ufortjente godhet, innbefattet det å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». Han lengter etter dem alle med inderlig hengivenhet og sier: «Og dette er hva jeg fortsetter å be om, at deres kjærlighet stadig må bli mer og mer rik . . . så dere kan forvisse dere om de viktigere ting.» (1: 5, 7, 9, 10) Paulus vil at de skal vite at hans «forhold er blitt til framgang for det gode budskap», ettersom hans lenker er blitt alminnelig kjent og brødrene er blitt oppmuntret til å tale Guds ord uten frykt. Selv om det vil være en vinning for Paulus å dø nå, vet han at det av hensyn til deres fremgang og glede er mer nødvendig for ham å bli. Han råder  dem til å oppføre seg på en måte som er det gode budskap verdig, for enten han kommer til dem eller ikke, vil han høre at de kjemper i enhet og ’ikke i noen henseende blir skremt av sine motstandere’. — 1: 12, 28.

9. Hvordan kan filipperne bevare samme sinnsinnstilling som Kristus?

⁹ Å bevare samme sinnsinnstilling som Kristus (2: 1—30). Paulus oppmuntrer filipperne til å ha et ydmykt sinn og ’ikke bare ha øye for sine egne saker, men også med personlig interesse ha øye for andres saker’. De bør ha den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, uttømte seg selv for å bli et menneske og ydmyket seg og ble lydig helt til døden, slik at Gud nå har opphøyd ham og gitt ham et navn over ethvert annet navn. Paulus formaner dem: ’Fortsett å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven.’ «Fortsett å gjøre alt uten murring og motsigelser» og ha «et fast grep om livets ord». (2: 4, 12, 14, 16) Han håper å kunne sende Timoteus til dem og har tillit til at han også selv snart skal komme. For at de igjen skal kunne glede seg, sender han inntil videre Epafroditus til dem, som har kommet seg etter sin sykdom.

10. Hvordan har Paulus jaget framover mot målet, og hva formaner han de andre til?

¹⁰ ’Å jage framover mot målet’ (3: 1 til 4: 23). ’Vi som har den virkelige omskjærelse,’ sier Paulus, ’må ta oss i akt for hundene, for dem som skamferer kjødet.’ Hvis noen mener at han har grunner til å sette sin lit til kjødet, har Paulus det enda mer, og hans liv som en omskåret jøde og en fariseer beviser det. Likevel har han betraktet alt dette som tap, ’på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, hans Herre, har’. Ved den rettferdighet som oppnås ved tro, håper han å «nå fram til den tidligere oppstandelse fra de døde». (3: 2, 3, 8, 11) Derfor, sier Paulus, «idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, jager jeg framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus». La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling. Det finnes noen som har buken til gud, som har sitt sinn rettet mot ting som er på jorden, og hvis endelikt er tilintetgjørelse, men «hva oss angår,» erklærer Paulus, «så er vårt borgerskap i himlene». — 3: 13, 14, 20.

11. a) Hva bør vi tenke på og praktisere? b) Hva sier Paulus om filippernes gavmildhet?

¹¹ ’Gled dere i Herren,’ lyder Paulus’ oppmuntring, ’og la deres rimelighet bli kjent for alle mennesker. Fortsett å tenke på alt som er sant og av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, rent, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig. Praktiser det som dere har lært og tatt imot og hørt og sett i forbindelse med meg, og fredens Gud skal være med dere.’ (4: 4—9) Paulus gleder seg storlig over at filipperne har tenkt på hans beste, skjønt han har styrke til alt ’på grunn av ham som gir ham kraft’. Han takker dem hjertelig for deres gave. Helt fra han begynte å forkynne det gode budskap i Makedonia, har de utmerket seg når det gjelder det å gi. Gud vil til gjengjeld fullt ut gi dem alt de «trenger, etter omfanget av hans rikdom i herlighet ved Kristus Jesus». (4: 13, 19) Han sender hilsener fra alle de hellige, innbefattet dem som tilhører keiserens husstand.

HVORFOR DET ER NYTTIG

12. Hvordan kan vi i dag i likhet med brødrene i Filippi oppnå Guds godkjennelse og bli til glede for våre brødre?

¹² Brevet til filipperne er til stor nytte for oss. Vi ønsker naturligvis å oppnå Jehovas godkjennelse og få høre de samme anerkjennende ord fra våre kristne tilsynsmenn som menigheten i Filippi fikk høre fra Paulus. Vi kan det hvis vi følger filippernes gode eksempel og gir akt på Paulus’ kjærlige råd. Vi bør i likhet med filipperne vise gavmildhet, være innstilt på å hjelpe våre brødre når de er i vanskeligheter, og være med på å forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap. (1: 3—7) Vi bør fortsette å ’stå fast i én ånd og med én sjel kjempe side om side for troen på det gode budskap’, mens vi skinner som «lysspredere» midt i en uredelig og vrang generasjon. Når vi gjør det og fortsetter å tenke på ting som er av alvorlig betydning, vil vi bli til glede for våre brødre, på samme måte som filipperne ble til stor glede for apostelen Paulus. — 1: 27; 2: 15; 4: 1, 8.

13. I hvilke henseender kan vi i forening etterligne Paulus?

¹³ «Bli i forening etterlignere av meg,» sier Paulus. Hvordan kan vi bli det? Blant annet ved at vi klarer oss med det vi har, under alle forhold. Enten Paulus hadde overflod eller led mangel, lærte han uten å beklage seg å tilpasse seg omstendighetene, slik at han med iver og glede kunne fortsette i tjenesten for Gud. Alle bør i likhet med Paulus vise inderlig hengivenhet overfor trofaste brødre. Med hvilken hengivenhet og glede talte han ikke om Timoteus’ og Epafroditus’ tjeneste! Og hvor nær følte han seg ikke knyttet til sine brødre i Filippi, som han omtaler som dem han ’elsker og lengter etter, sin glede og krone’! — 3: 17; 4: 1, 11, 12; 2: 19—30.

14. Hvilken god veiledning gir brevet til filipperne med hensyn til vårt mål og Riket, og hvem er brevet spesielt rettet til?

¹⁴ På hvilken annen måte kan vi etterligne Paulus? Jo, ved å ’jage framover mot målet’. Alle som tenker på ’alt som er av alvorlig betydning’, er levende interessert i Jehovas storslagne ordning i himmelen og på jorden, hvor ’hver tunge åpent  skal erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen’. Den fine veiledningen som blir gitt i Filipperne, oppmuntrer alle som håper å oppnå evig liv i tilknytning til Guds rike, til å jage mot dette målet. Brevet til filipperne er imidlertid i første rekke rettet til dem ’som har sitt borgerskap i himlene’, og som ivrig venter på at deres legeme skal bli omdannet og bli «gjort likt [Kristi] herlige legeme». Ved å ’glemme de ting som er bak, og strekke seg framover mot de ting som er foran’, bør alle disse etterligne apostelen Paulus og ’jage framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad’, nemlig deres herlige arv i himlenes rike! — 4: 8; 2: 10, 11; 3: 13, 14, 20, 21.

[Studiespørsmål]