Kapittel 113

Ydmykhet ved den siste påskefeiringen

PETER og Johannes har på Jesu befaling allerede kommet til Jerusalem for å forberede påskefeiringen. Jesus kommer senere på ettermiddagen, tydeligvis sammen med de ti andre apostlene. Solen går ned i horisonten da Jesus og disiplene går ned fra Oljeberget. Dette er siste gangen Jesus ser byen i dagslys fra dette fjellet før sin oppstandelse.

Jesus og disiplene kommer snart inn i byen og går til det huset hvor de skal feire påske. De går opp trappen til den store salen ovenpå, hvor de finner alt klart til deres private påskefeiring. Jesus har sett fram til denne anledningen, for som han sier: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.»

Ifølge tradisjonen drakk de som deltok i påskefeiringen, fire begre med vin. Etter at Jesus har tatt imot det som øyensynlig er det tredje begeret, ber han en takkebønn og sier: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

En eller annen gang i løpet av måltidet reiser Jesus seg, legger av seg kappen, tar et linklede og heller vann i et fat. Vanligvis er det verten som sørger for at gjestenes føtter blir vasket. Men siden det ved denne anledningen ikke er noen vert til stede, tar Jesus seg av denne personlige tjenesten. Hvem som helst av apostlene kunne ha benyttet anledningen til å gjøre det, men fordi det tydeligvis ennå finnes en del rivalisering mellom dem, er det ingen av dem som gjør det. Da Jesus nå begynner å vaske føttene deres, blir de forlegne.

Da Jesus kommer til Peter, protesterer Peter og sier: «Aldri skal du vaske mine føtter.»

«Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» sier Jesus.

«Herre,» sier Peter, «vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»

«Den som er badet,» svarer Jesus, «er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene — men ikke alle.» Han sier dette fordi han vet at Judas Iskariot har planer om å forråde ham.

Da Jesus har vasket føttene til alle 12, også til Judas, som skal forråde ham, tar han på seg kappen og inntar sin plass ved bordet igjen. Så sier han: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.»

Dette er virkelig en enestående leksjon i å utføre en ydmyk tjeneste. Apostlene skulle ikke strebe etter å være den fremste og tro at de er så betydningsfulle at andre alltid skal tjene dem. De må følge Jesu eksempel. Jesus fastsetter ikke et slags rituale for vasking av føtter. Nei, han viser ved sitt eksempel hvordan hans disipler må være villige til å tjene uten å være partiske, uten å tenke på hvor simpel eller hvor ubehagelig oppgaven måtte være. Matteus 26: 20, 21; Markus 14: 17, 18; Lukas 22: 14—18; 7: 44; Johannes 13: 1—17.

▪ Hva er det som er spesielt ved Jesu syn av Jerusalem da han kommer til byen for å feire påske?

▪ Hva kan sies om det beger Jesus sender rundt til de 12 apostlene, etter at han har bedt en takkebønn?

▪ Hvilken personlig tjeneste var det vanlig å yte gjester da Jesus var på jorden, og hvorfor ble ikke dette gjort da Jesus og apostlene feiret påske?

▪ Hva var Jesu hensikt med å utføre den simple oppgaven som bestod i å vaske apostlenes føtter?