Kapittel 9

Profetier som er blitt oppfylt

Mennesker kan ikke komme med nøyaktige forutsigelser av framtiden. Gang på gang slår deres forsøk feil. En bok som inneholder profetier som har gått i oppfyllelse, må derfor tiltrekke seg vår oppmerksomhet. Bibelen er en slik bok.

1. (Ta med innledningen.) Hva beviser det at Bibelen inneholder profetier som har gått i oppfyllelse?

MANGE av Bibelens profetier har gått så detaljert i oppfyllelse at kritikerne påstår at de må ha blitt skrevet etter at begivenhetene fant sted. Men slike påstander er ikke riktige. Gud, som er allmektig, er fullt ut i stand til å komme med sanne profetier. (Jesaja 41: 21—26; 42: 8, 9; 46: 8—10) Bibelske profetier som har gått i oppfyllelse, er ikke vitnesbyrd om et senere forfatterskap, men om at Bibelen er inspirert av Gud. Vi skal nå se på noen fremtredende profetier som har gått i oppfyllelse — noe som er enda et bevis for at Bibelen er Guds og ikke menneskers ord.

Fangenskapet i Babylon

2, 3. Hva var bakgrunnen for at kong Hiskia viste fram alle skattene i sitt slott og rike for noen sendemenn fra Babylon?

² Hiskia var konge i Jerusalem i omkring 30 år. I 740 f.Kr. var han vitne til at hans nabo i nord, Israel, ble ødelagt av Assyria. I 732 erfarte han  Guds makt til å frelse, da assyrernes forsøk på å erobre Jerusalem slo feil, noe som fikk katastrofale følger for angriperne. — Jesaja 37: 33—38.

³ Nå mottar Hiskia en delegasjon fra Merodak Baladan, babylonerkongen. Formelt sett er sendemennene der for å lykkønske Hiskia med at han er blitt frisk etter en alvorlig sykdom. Men det er sannsynlig at Merodak Baladan ser Hiskia som en mulig forbundsfelle mot verdensmakten Assyria. Hiskia gjør ingenting for å avvise en slik tanke når han viser de besøkende babylonerne all rikdommen i sitt slott og rike. Kanskje han også vil sikre seg noen forbundsfeller i tilfelle assyrerne kommer tilbake. — Jesaja 39: 1, 2.

4. Hvilke tragiske konsekvenser av den feilen Hiskia begikk, ble forutsagt av Jesaja?

⁴ Jesaja er den fremste profeten på den tiden, og han ser straks at Hiskia har handlet uklokt. Han vet at Hiskias sikreste forsvar er Jehova, ikke  Babylon, og sier at det at han har vist babylonerne sin rikdom, vil føre til tragedie. «Det kommer en tid,» sier Jesaja, «da alt som er i ditt slott, og det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babylonia.» Jehova sa: «Ingen ting skal bli tilbake.» — Jesaja 39: 5, 6.

5, 6. a) Hva sa Jeremia som bekreftet Jesajas profeti? b) På hvilken måte ble Jesajas og Jeremias profetier oppfylt?

⁵ På den tiden, i det åttende århundre før Kristus, virket det kanskje lite sannsynlig at denne profetien skulle gå i oppfyllelse. Men hundre år senere forandret situasjonen seg. Babylon trådte i stedet for Assyria som den fremherskende verdensmakt, mens Juda i religiøs forstand ble så fornedret at Gud trakk sin velsignelse tilbake. Nå ble en annen profet, Jeremia, inspirert til å gjenta Jesajas advarsel. Jeremia kunngjorde: «Jeg lar [babylonerne] komme over dette landet og alle som bor i det . . . Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.» — Jeremia 25: 9, 11.

⁶ Cirka fire år etter at Jeremia hadde uttalt denne profetien, innlemmet babylonerne Juda i sitt rike. Tre år deretter førte de noen jødiske fanger til Babylon, sammen med noen av skattene fra templet i Jerusalem. Åtte år senere gjorde Juda opprør og ble igjen invadert av babylonerkongen, Nebukadnesar. Denne gangen ble byen og templet ødelagt. Alle skattene og jødene selv ble ført bort til det fjerne Babylon, nøyaktig som Jesaja og Jeremia hadde forutsagt. — 2. Krønikebok 36: 6, 7, 12, 13, 17—21.

7. Hvordan bekrefter arkeologien at Jesajas og Jeremias profetier om Jerusalem har gått i oppfyllelse?

 ⁷ Et arkeologisk oppslagsverk sier at da babylonernes voldsomme angrep var over, «var ødeleggelsen av byen [Jerusalem] total».¹ Arkeologen W. F. Albright sier: «Utgravninger og undersøkelser av jordoverflaten som er blitt foretatt i Juda, har vist at Judas byer ikke bare ble fullstendig ødelagt av kaldeerne under de to angrepene de rettet mot dem, men også at de ikke ble bebodd igjen på generasjoner — i mange tilfelle aldri mer i historien.»² På denne måten bekrefter arkeologien den dramatiske oppfyllelsen som denne profetien fikk.

Tyrus’ skjebne

8, 9. Hvilken profeti uttalte Esekiel mot Tyrus?

⁸ Esekiel var en annen skribent i oldtiden som nedskrev profetier under guddommelig inspirasjon. Han profeterte fra slutten av det sjuende århundre før Kristus og videre inn i det sjette — med andre ord i årene fram til Jerusalems ødeleggelse og deretter i de første tiårene av jødenes fangenskap i Babylon. Også enkelte kritikere i vår tid er enige i at boken ble skrevet omtrent på denne tiden.

⁹ Esekiel skrev ned en oppsiktsvekkende profeti om ødeleggelsen av Israels nabo i nord, Tyrus, som en gang hadde stått i et vennskapelig forhold til Guds folk, men som nå var dets fiende. (1. Kongebok 5: 1—9; Salme 83: 3—9) Han skrev: «Derfor sier Herren [Jehova]: Se, jeg kommer imot deg, Tyrus. Jeg fører mange folkeslag mot deg, likesom havet lar bølgene velte fram. De ødelegger  murene omkring Tyrus og river ned tårnene der. Jeg feier bort moldjorden i byen og gjør den til et nakent berg. . . . Steiner, bjelker og grus kaster de på sjøen.» — Esekiel 26: 3, 4, 12.

10—12. Når ble Esekiels profeti endelig oppfylt, og hvordan?

¹⁰ Gikk dette i oppfyllelse? Noen år etter at Esekiel hadde uttalt denne profetien, ble Tyrus beleiret av Nebukadnesar, kongen i Babylon. (Esekiel 29: 17, 18) Det var imidlertid ikke noen enkel beleiring. En del av Tyrus lå på fastlandet (den delen som ble kalt Gamle Tyrus). Men en del av byen lå på en øy cirka 800 meter fra land. Nebukadnesar beleiret øya i 13 år før den til slutt overgav seg.

¹¹ Det var imidlertid først i 332 f.Kr. at alle detaljene i Esekiels profeti gikk i oppfyllelse. Da ble Asia invadert av Aleksander den store, erobreren fra Makedonia. Tyrus holdt stand mot ham, der den lå trygt ute på øya. Aleksander ønsket ikke å dra videre med en potensiell fiende i ryggen, men han ønsket heller ikke å bruke flere år på en beleiring av Tyrus, slik Nebukadnesar hadde gjort.

 ¹² Hvordan løste han dette militære problemet? Han bygde en molo ut til øya, så soldatene hans kunne marsjere til øybyen og angripe den. Og legg merke til hva han brukte da han bygde moloen. The Encyclopedia Americana forteller: «Av murbrokkene fra fastlandsdelen av byen, som han hadde rasert, bygde han i 332 en stor molo for å forbinde øya med fastlandet.» Etter en forholdsvis kort beleiring ble øybyen ødelagt. Alle detaljene i Esekiels profeti gikk i oppfyllelse. Selv ’steinene og bjelkene og grusen’ i Gamle Tyrus ble ’kastet på sjøen’.

13. Hvordan beskrev en reisende i forrige århundre det stedet hvor det gamle Tyrus lå?

¹³ En reisende i forrige århundre beskrev hva som da var igjen av oldtidens Tyrus: «Det er ikke noen spor igjen etter den opprinnelige byen Tyrus, som Salomo og profetene i Israel kjente til, bortsett fra i gravkamrene som er hogd ut i fjellsidene, og i grunnmurene . . . Ikke engang på øya, som Aleksander den store under sin beleiring av byen gjorde til et nes ved å fylle opp vannet mellom den og fastlandet, er det noen tydelige levninger fra noen tidligere periode enn korstogstiden. Den moderne byen, som er forholdsvis ny, dekker den nordlige halvdelen av det som en gang var øya, mens nesten alt det andre av overflaten er dekket av ruiner som ikke kan skjelnes fra hverandre.»³

Babylons tur

14, 15. Hvilke profetier nedskrev Jesaja og Jeremia om Babylon?

¹⁴ Jesaja, den profeten som hadde sagt til jødene at de kom til å bli underlagt Babylon, forutsa  også noe utrolig: Babylon selv skulle bli fullstendig tilintetgjort. Han beskrev ødeleggelsen inngående i det åttende århundre før Kristus: «Se, jeg egger mederne mot dem . . . Med Babel, herligst blant rikene, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som den gang Gud gjorde ende på Sodoma og Gomorra. Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der.» — Jesaja 13: 17—20.

¹⁵ Profeten Jeremia forutsa også Babylons fall, som skulle finne sted mange år senere. Og han tok med en interessant detalj: «La tørke ramme vannet, så det tørker bort. . . . Krigerne i Babylon har holdt opp å kjempe, de sitter stille i borgene. Deres kraft er borte.» — Jeremia 50: 38; 51: 30.

16. Når ble Babylon erobret, og av hvem?

¹⁶ I 539 f.Kr. hadde Babylon utspilt sin rolle som den ledende verdensmakten. Da marsjerte den energiske perserkongen Kyros, fulgt av den mediske hæren, mot byen. Det var et respektinngytende syn som møtte Kyros. Babylon var omgitt av veldige murer og virket uinntagelig. Den store  elven Eufrat rant gjennom byen og hadde stor betydning for dens forsvar.

17, 18. a) På hvilken måte ’rammet tørken Babylons vann’? b) Hvorfor ’holdt krigerne i Babylon opp å kjempe’?

¹⁷ Den greske historikeren Herodot beskriver hvordan Kyros angrep problemet: «Han oppstilte sin hær, dels der hvor elven flyter inn i byen og dels der hvor den flyter ut igjen, og befalte sine folk at når de så at vannet i elveleiet ble lavt nok, da skulle de rykke inn i byen denne vei. . . . Han førte elven ved en kanal inn i sumpsjøen [en kunstig innsjø som en tidligere hersker i Babylon hadde anlagt] og gjorde på den måten det gamle elveleie grunt, da jo elven fikk en annen retning. Da som en følge av dette vannet var sunket såpass at det bare rakk en mann opp på låret, trengte perserne som jo var oppstilt med dette for øye, inn i Babylon gjennom elveleiet.»⁴

¹⁸ På denne måten falt byen, slik Jeremia og Jesaja hadde forutsagt. Men legg merke til hvor detaljert oppfyllelsen av profetien var. ’Tørke rammet vannet, så det tørket bort.’ Det var det at vannstanden i Eufrat ble senket, som gjorde at Kyros kunne komme inn i byen. ’Holdt krigerne opp å kjempe,’ slik Jeremia hadde sagt? Bibelen — og også de greske historieskriverne Herodot og Xenofon — forteller at babylonerne holdt en stor fest da det persiske angrepet fant sted.⁵ Nabonids krønike, en offisiell kileinnskrift, sier at Kyros’ tropper gikk inn i Babylon «uten kamp», noe som trolig betyr at de gikk inn uten at det ble utkjempet noe regulært slag.⁶ Det er tydelig at krigerne i Babylon ikke gjorde mye for å beskytte byen.

19. Ble profetien om at ’ingen skulle bo’ i Babylon, oppfylt? Forklar.

 ¹⁹ Hva så med det som ble sagt om at ’ingen skulle bo’ i Babylon? Disse ordene gikk ikke umiddelbart i oppfyllelse i 539 f.Kr. Men profetien ble oppfylt med usvikelig sikkerhet. Etter Babylons fall var byen senter for en rekke opprør, helt til den ble ødelagt av Xerxes i 478 f.Kr. Aleksander den store hadde planer om å gjenreise byen i slutten av det fjerde århundre, men han døde før arbeidet hadde kommet særlig langt. Fra da av gikk det bare nedover med byen. Det bodde fremdeles folk der i det første århundre av vår tidsregning, men i dag er en ruinhaug i Irak alt som er igjen av det gamle Babylon. Selv om ruinene skulle bli delvis gjenreist, ville Babylon aldri bli noe annet enn en turistattraksjon. Den ville aldri bli en levende by med et pulserende liv. Det øde stedet som Babylon er i dag, er et vitnesbyrd om hvor fullstendig de inspirerte profetiene mot byen har gått i oppfyllelse.

Verdensmakter passerer revy

20, 21. Hvilket profetisk syn fikk Daniel av verdensmaktenes frammarsj, og hvordan ble det oppfylt?

²⁰ I det sjette århundre før Kristus, mens jødene var i fangenskap i Babylon, ble en annen profet, Daniel, inspirert til å skrive ned noen bemerkelsesverdige syn av framtidige verdensbegivenheter. Daniel beskriver en rekke symbolske dyr som i tur og orden fortrenger hverandre på verdens skueplass. En engel forklarer at disse dyrene innvarsler at visse verdensmakter skal passere revy fra den tiden av og framover. Om to av disse dyrene  sier han: «Væren du så, den som hadde to horn, er kongene av Media og Persia. Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas]. Det store hornet den hadde i skallen, er den første kongen. Når dette hornet ble brukket av, og det vokste opp fire andre isteden, betyr det at det skal oppstå fire kongeriker av hans folk, men de skal ikke ha samme kraft som han.» — Daniel 8: 20—22.

²¹ Dette profetiske synet fikk en nøyaktig oppfyllelse. Det babylonske verdensrike ble omstyrtet av Medo-Persia, som 200 år senere måtte vike for den greske verdensmakt. Aleksander den store, «det store hornet», gikk i spissen for det greske verdensrike. Men etter Aleksanders død kjempet hans generaler seg imellom om makten, og til  slutt ble det vidstrakte verdensriket inndelt i fire mindre riker, «fire kongeriker».

22. Hvilken annen verdensmakt ble nevnt i en lignende profeti om verdensmaktene?

²² I Daniel, kapittel 7, finner vi et lignende syn, som også gjaldt begivenheter langt inn i framtiden. Den babylonske verdensmakt ble fremstilt som en løve, den persiske som en bjørn og den greske som en leopard med fire vinger på ryggen og fire hoder. Så får Daniel se et annet dyr, «fryktelig og forferdelig og meget sterkt. Det hadde . . . ti horn». (Daniel 7: 2—7) Dette fjerde dyret var et bilde på det mektige Romerriket, som begynte å vokse fram cirka 300 år etter at Daniel skrev ned denne profetien.

23. På hvilken måte var det fjerde dyret i Daniels profeti «annerledes enn alle de andre rikene»?

²³ Engelen profeterte om Romerriket: «Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden, et som er annerledes enn alle de andre rikene. Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.» (Daniel 7: 23) Historieskriveren H. G. Wells sier: «Dette romerske riket som oppstod for å dominere den vestlige verden i det andre og første århundre før Kristus, [var] i flere henseender noe helt annet enn alle de store riker som hittil hadde utøvd herredømmet i den siviliserte verden.»⁷ Det begynte som republikk og fortsatte  som monarki. I motsetning til tidligere riker ble det ikke skapt av en enkelt erobrer, men vokste seg nådeløst større og større etter hvert som århundrene gikk. Det bestod mye, mye lenger og hadde herredømme over et langt større område enn noe tidligere rike.

24, 25. a) Hvordan kom dyrets ti horn til syne? b) Hvilken kamp ble forutsagt av Daniel?

²⁴ Hva så med dette store dyrets ti horn? Engelen sa: «De ti hornene betyr at det skal komme ti konger i dette riket [av dette rike skal oppstå ti konger, EN]. Og etter dem skal det komme enda en konge, som er annerledes enn de tidligere. Han skal slå tre konger.» (Daniel 7: 24) Hvordan gikk dette i oppfyllelse?

²⁵ Da det begynte å gå nedover med Romerriket i det femte århundre etter Kristus, trådte ikke straks en annen verdensmakt i dets sted. Det ble etter hvert oppstykket i en rekke riker, «ti konger». Til slutt seiret det britiske imperium over de tre rivaliserende rikene Spania, Frankrike og Nederland og ble den ledende verdensmakt. På denne måten ’slo’ den nye kongen «tre konger».

Er Daniels profetier skrevet etter at begivenhetene fant sted?

26. Når hevder visse kritikere at Daniels bok ble skrevet, og hvorfor?

²⁶ Bibelen antyder at Daniels bok ble skrevet i det sjette århundre før Kristus. Men bokens profetier har gått så nøyaktig i oppfyllelse at kritikere hevder at den må ha blitt skrevet omkring år 165 f.Kr., da en rekke av profetiene allerede var oppfylt.⁸ Trass i at den eneste egentlige grunnen  til at noen kommer med en slik påstand, er at Daniels profetier gikk i oppfyllelse, er det mange oppslagsverker som slår fast at Daniel skrev sin profeti på et så sent tidspunkt.

27, 28. Nevn noen av de kjensgjerningene som viser at Daniels bok ikke ble skrevet i 165 f.Kr.

²⁷ Vi må imidlertid vurdere følgende kjensgjerninger mot en slik teori. For det første er det hentydet til boken i jødiske verker som ble skrevet i det andre århundre før Kristus, for eksempel i Første Makkabeerbok. Den var også tatt med i den greske oversettelsen Septuaginta, som ble påbegynt i det tredje århundre før Kristus.⁹ For det tredje ble det funnet en rekke fragmenter av avskrifter av Daniels bok blant Dødehavsrullene — og man mener at disse fragmentene skriver seg fra omkring år 100 f.Kr.¹⁰ Kort tid etter det tidspunkt da kritikerne mener at Daniels bok ble skrevet, var den altså allerede godt kjent og høyt ansett — et vektig bevis for at den ble skrevet lenge før kritikerne sier.

²⁸ Daniels bok inneholder dessuten historiske detaljer som en skribent i det andre århundre ikke ville ha hatt kjennskap til. Vi har for eksempel tilfellet med den babylonske herskeren Belsasar, som ble drept da Babylon falt i 539 f.Kr. De viktigste ikke-bibelske kildene som forteller om Babylons fall, er Herodot (det femte århundre), Xenofon (det femte og det fjerde århundre) og Berossos (det tredje århundre). Ingen av disse hadde kjennskap til Belsasar.¹¹ Hvor usannsynlig er det ikke at en skribent i det andre århundre skal ha hatt opplysninger som ikke var tilgjengelige for  disse tidligere forfatterne! Beretningen om Belsasar i Daniel, kapittel 5, er et kraftig argument til støtte for at Daniel skrev sin bok før disse andre skribentene skrev sine. *

29. Hvorfor er det umulig at Daniels bok kan ha blitt skrevet etter at de begivenhetene som er nevnt i profetiene, fant sted?

²⁹ En rekke av profetiene i Daniel ble dessuten oppfylt lenge etter 165 f.Kr. En av dem var den tidligere omtalte profetien om Romerriket. En annen er en bemerkelsesverdig profeti som forutsier Jesu, Messias’ komme.

Den salvedes komme

30, 31. a) Hvilken profeti hos Daniel forutsa når Messias skulle stå fram? b) Hvordan kan vi på grunnlag av Daniels profeti regne ut hvilket år Messias skulle stå fram?

³⁰ Denne profetien er nedskrevet i Daniel, kapittel 9, og lyder slik: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad.» (Daniel 9: 24, EN) Dette var ikke 70 bokstavelige uker. Som det fremgår av fotnoten til vers 24 i eldre norsk oversettelse, menes det her med uke et tidsrom på sju år. Sytti uker er altså 490 år. Hva skulle skje i løpet av  disse 490 årene? Vi leser: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og to og seksti uker.» (Daniel 9: 25, EN) Dette er altså en profeti som viser når ’den salvede’, Messias, skulle stå fram. Hvordan fikk den sin oppfyllelse?

³¹ Befalingen om å gjenreise og ombygge Jerusalem ’utgikk’ i «det tjuende året Artaxerxes var konge» i Persia, det vil si i 455 f.Kr. (Nehemja 2: 1—9) Da det var gått 49 år (7 årsuker), var en stor del av Jerusalems prakt blitt gjenreist. Og når vi så regner 483 år (7 pluss 62 årsuker) fra 455 f.Kr., kommer vi til 29 e.Kr. Dette var «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering», det året da Jesus ble døpt av døperen Johannes. (Lukas 3: 1) Da stod Jesus offentlig fram som Guds Sønn og påbegynte den tjenesten som bestod i å forkynne evangeliet for det jødiske folk. (Matteus 3: 13—17; 4: 23) Han ble ’den salvede’ eller Messias.

32. Hvor lenge skulle Jesu jordiske tjeneste vare, ifølge Daniels profeti, og hva skulle skje deretter?

³² Profetien tilføyer: «Og etter de to og seksti uker skal den salvede utryddes.» Den sier også: «Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre.» (Daniel 9: 26, 27, EN) I overensstemmelse med dette gikk Jesus utelukkende til «de mange», de kjødelige jøder. Av og til forkynte han også for samaritanene, som trodde på noen av skriftene, men som hadde dannet en egen sekt, atskilt fra den tradisjonelle jødedom. Så, «i midten  av uken», etter tre og et halvt års forkynnelse, gav han sitt liv som et offer og ble dermed ’utryddet’. Det betydde slutten for Moseloven med dens slaktoffer og offergaver. (Galaterne 3: 13, 24, 25) Ved sin død forårsaket dermed Jesus at ’slaktoffer og matoffer opphørte’.

33. Hvor lenge ville Jehova handle utelukkende med jødene, og hvilken begivenhet markerte slutten på den perioden?

³³ I enda tre og et halvt år forkynte den nyopprettede kristne menighet utelukkende for jødene og senere for samaritanene, som var i slekt med jødene. Men i år 36, da de 70 årsukene utløp, ble apostelen Peter ledet til å forkynne for en hedning, Kornelius. (Apostlenes gjerninger 10: 1—48) Nå var ikke pakten begrenset til bare å gjelde jødene. Det ble også forkynt frelse for de uomskårne hedningene.

34. Hva skjedde med det kjødelige Israel fordi de forkastet Messias, i samsvar med Daniels profeti?

³⁴ Fordi det jødiske folk forkastet Jesus og sammensverget seg for å få ham henrettet, ble de ikke beskyttet av Jehova da romerne kom og ødela Jerusalem i år 70 e.Kr. Dermed gikk det Daniel videre hadde sagt, i oppfyllelse: «Staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig.» (Daniel 9: 26b, EN) Denne ’kommende fyrste’ var Titus, den romerske generalen som ødela Jerusalem i år 70 e.Kr.

Profetier som ble nedskrevet under inspirasjon

35. Hvilke andre profetier om Jesus gikk i oppfyllelse?

³⁵ På denne måten fikk Daniels profeti om de 70 ukene en bemerkelsesverdig nøyaktig oppfyllelse. Ja, mange av profetiene i de hebraiske skrifter ble  oppfylt i det første århundre, og en rekke av dem hadde med Jesus å gjøre. Jesu fødested, hans nidkjærhet for Guds hus, hans forkynnervirksomhet, det at han ble forrådt for 30 sølvpenger, den måten han døde på, det at det ble kastet lodd om klærne hans — alle disse detaljene var forutsagt i de hebraiske skrifter. Det at disse profetiene ble oppfylt, viste uten skygge av tvil at Jesus var Messias, og at profetiene var nedskrevet under inspirasjon. — Mika 5: 1; Lukas 2: 1—7; Sakarja 11: 12; 12: 10; Matteus 26: 15; 27: 35; Salme 22: 19; 34: 21; Johannes 19: 33—37.

36, 37. Hva kan vi lære av det faktum at bibelske profetier er gått i oppfyllelse, og hva kan vi derfor være overbevist om?

³⁶ Ja, alle disse bibelske profetiene ble oppfylt til sin fastsatte tid. Tingene skjedde nøyaktig på den måten Bibelen hadde sagt. Dette er et kraftig bevis for at Bibelen er Guds Ord. Det måtte stå noe mer enn menneskelig visdom bak disse profetiske uttalelsene for at de kunne være så nøyaktige.

³⁷ Men Bibelen inneholder også forutsigelser som ikke ble oppfylt på den tiden. Hvorfor ble de ikke det? Fordi de skulle bli oppfylt i vår tid, og også i den tiden som ligger foran oss. Når vi ser hvor pålitelige disse tidligere profetiene var, overbeviser det oss om at også de andre forutsigelsene vil bli oppfylt. Vi skal se nærmere på det i det neste kapitlet.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 133]

Alle profetiene ble oppfylt når tiden var inne til det. Tingene skjedde nøyaktig på den måten Bibelen hadde forutsagt

[Bilde på side 118]

Arkeologene har påvist at Nebukadnesar ødela Jerusalem fullstendig

[Bilde på side 121]

Fotografi av det moderne Tyrus. Det er så godt som ingen spor etter det Tyrus som Israels profeter kjente

[Bilde på side 123]

Turister som besøker det stedet hvor det gamle Babylon lå, kan se at profetiene om byen er blitt oppfylt

[Bilde på side 126]

Daniels profetier om verdensmaktenes frammarsj gikk så nøyaktig i oppfyllelse at kritikere i vår tid mener at de må ha blitt skrevet etter at begivenhetene fant sted

BABYLON

PERSIA

HELLAS

ROMERRIKET

STORBRITANNIA

[Bilde på side 130]

Daniel forutsa nøyaktig når Messias skulle stå fram i Israel