INDONESIA
Et avdelingskontor høyt til værs
Kontorer i 31. etasje
I 2008 hadde Indonesia et høydepunkt på 21 699 forkynnere. Kapasiteten på avdelingskontoret var sprengt, og fordi det ble bygd under forbudet, lå det avsides til. Man trengte definitivt et større avdelingskontor som lå nærmere Jakarta.
Rundt to år senere kjøpte brødrene noe som var veldig annerledes enn det forrige avdelingskontoret – hele 31. etasje i et ultramoderne 42-etasjes kontorbygg sentralt i Jakarta. Så kjøpte brødrene 12 etasjer i en boligblokk i nærheten, der 80 eller flere betelitter kunne bo. De kjøpte også en 5-etasjes bygning til avdelinger tilknyttet Betel-hjemmet.
Betel har tolv etasjer med boligrom
Et team av byggetjenere fra forskjellige land jobbet sammen med lokale entreprenører for å bygge om kontorene og leilighetene. «Jehova hjalp oss mange ganger med å løse vanskelige problemer», forteller byggetilsynsmannen Darren Berg. «For eksempel ville vi montere et topp moderne kloakkrenseanlegg, men myndighetene kjente ikke til teknologien og nektet å godkjenne det. Da la en lokal bror som er ingeniør, saken fram for en myndighetsperson i en høy stilling. Han godkjente søknaden med en gang, og sa at han stolte fullstendig på det broren anbefalte.»
«Vi gjemmer oss ikke lenger. Nå legger folk merke til Jehovas vitner. De forstår at vi er kommet for å bli»
De nye bygningene ble innviet 14. februar 2015. Anthony Morris fra det styrende råd holdt innvielsestalen. «Nå ligger avdelingskontoret i et velrenommert område midt blant noen av de ledende selskapene i Indonesia», sier Vincent Witanto Ipikkusuma, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret. «Vi gjemmer oss ikke lenger. Nå legger folk merke til Jehovas vitner. De forstår at vi er kommet for å bli.»
Utvalget ved avdelingskontoret, fra venstre: Budi Sentosa Lim, Vincent Witanto Ipikkusuma, Lothar Mihank, Hideyuki Motoi
«Å forkynne her er en fryd!»
I de senere årene er det flere og flere Jehovas vitner fra hele verden som har flyttet til Indonesia. «De som flytter til steder med større behov, betyr mye for et land som vårt», forklarer Lothar Mihank. «De tilfører menighetene erfaring, modenhet og entusiasme, og de bidrar til at brødrene får større verdsettelse av det verdensomfattende brorskapet.» Hva har motivasjonen deres vært for å flytte? Og hvordan har det gått med dem? Hør hva de selv sier.
De har flyttet for å hjelpe til
1. Janine og Dan Moore
2. Mandy og Stuart Williams
3. Casey og Jason Gibbs
4. Mari (foran til høyre) og Takahiro Akiyama (bak til høyre)
Jason og Casey Gibbs fra USA forteller: «Vi så nøye på forholdstallene mellom innbyggere og forkynnere i årboken og fant ut at Indonesia har et av de største forholdstallene i verden. Og noen venner som hadde flyttet til et sted med større behov, fortalte oss at det var et stort potensial i Indonesia. Så vi ringte avdelingskontoret i Indonesia, og de anbefalte Bali. Det hadde akkurat begynt å åpne seg flere muligheter i det engelske distriktet i Indonesia, så vi kunne gjøre nytte for oss med det samme. Vi planla å være her i ett år, men nå har vi vært i tre. De fleste vi forkynner for, har aldri hørt om Jehovas vitner. Tjenesten gir oss veldig stor glede!»
Stuart og Mandy Williams, et middelaldrende par fra Australia, sa: «Vi ville finne folk som tørstet etter sannheten, så vi bestemte oss for å flytte til Indonesia. I Malang i Øst-Java har vi møtt hundrevis av engelsktalende universitetsstudenter som er ivrige etter å høre det gode budskap. Og de bare elsker nettstedet vårt! Tjenesten her er helt fantastisk.»
Takahiro og Mari Akiyama, som er pionerer i Yogyakarta på Java, forteller: «Vi føler oss tryggere her enn vi gjorde hjemme i Japan. Folk er snille og høflige. Mange, spesielt ungdommer, er nysgjerrige på andre religioner. En dag mens vi stod på stand, leverte vi 2600 blad på bare 5 timer.»
Dan og Janine Moore, et ektepar i slutten av 50-årene, sier: «Folk stimler sammen rundt oss når vi er ute og forkynner. Vi smiler til dem, og de smiler tilbake. De er nysgjerrige, så blir de interessert, så blir de begeistret. Når vi viser dem noe i Bibelen, sier noen av dem: ‘Kan jeg skrive det ned?’ De er imponert over den åndelige visdommen i Bibelen. Vi har vært her i et år, og vi er lei for at vi ikke kom tidligere. Vi lette etter et uberørt distrikt – og vi fant det!»
Misja og Kristina Beerens kom som misjonærer i 2009 og er nå i reisetjenesten. De forteller: «Til og med på øya Madura i Øst-Java, et av de mest konservative muslimske områdene i Indonesia, er responsen på forkynnelsen fabelaktig. Folk stanser bilen og spør etter blad. De sier: ‘Jeg er muslim, men jeg liker å lese disse bladene. Kan jeg få noen ekstra til vennene mine?’ Å forkynne her er en fryd!»
Markene er hvite til innhøstning
I 1931, da Frank Rice kom til Jakarta, bodde det nesten 60 000 000 mennesker i Indonesia. Nå nærmer folketallet seg 260 000 000, noe som gjør Indonesia til det fjerde mest folkerike landet i verden.
Samtidig har Jehovas vitner i Indonesia hatt en enorm vekst. I 1946, etter den andre verdenskrigs grusomheter, var det 10 trofaste forkynnere. I dag er det over 26 000 forkynnere i landet – et tydelig bevis på Jehovas velsignelse! Og i 2015 var det 55 864 på minnehøytiden, noe som viser at det er et stort potensial for mer økning!
Jesus sa: «Ja, høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» (Matt 9:37, 38) Jehovas tjenere i Indonesia kan skrive under på disse ordene. Og de vil fortsette å gjøre alt de kan for å ære Jehovas store navn i dette øyriket! – Jes 24:15.
