Rafael Pared, som tjener på Betel sammen med sin kone, Francia, ble forkynner i 1957, da han var 18 år.  Han husker hvordan sivilt politi spanet på ham når han forkynte, og var på utkikk etter en mulighet til å arrestere ham og dem som var sammen med ham. Rafael forteller: «Noen ganger måtte vi komme oss unna gjennom bakgater og smug og klatre over gjerder for ikke å bli tatt.» Andrea Almánzar forteller hva hun og andre gjorde for ikke å bli arrestert: «Vi måtte være forsiktige. Det hendte at vi forkynte i ett hus og så hoppet over ti hus før vi tok et nytt.»

I 1959 hadde Trujillo sittet med makten i nesten 30 år, men det politiske klimaet var i ferd med å endre seg. Den 14. juni 1959 gjorde eksildominikanere et nytt forsøk på å styrte Trujillo. Selv om kuppforsøket ble slått ned og kuppmakerne enten ble drept eller kastet i fengsel, var det stadig flere av Trujillos fiender som nå følte at hans styre ikke var uovervinnelig, så motstanden tiltok.

Etter at den katolske kirke i en årrekke hadde samarbeidet med Trujillos regjering, sendte kirken den 25. januar 1960 ut et hyrdebrev som protesterte mot brudd på menneskerettighetene. Den dominikanske historikeren Bernardo Vega forklarer: «Kuppforsøket i juni 1959 og bekjempelsen av det, og senere også av den hemmelige motstandsbevegelsen i landet, førte til at kirken for første gang følte seg presset til å innta en fiendtlig holdning til Trujillo.»

I mai 1960 opphevet myndighetene forbudet mot Jehovas vitner. Etter mange års undertrykkelse kom hjelpen fra uventet hold – fra Trujillo selv – etter at han hadde kommet på kant med den katolske kirke.