Fram mot 1960 økte den internasjonale kritikken mot Trujillos diktatur, og opposisjonen i landet vokste. Midt oppi denne spente politiske situasjonen kom Milton Henschel fra hovedkontoret på besøk og var til stede på et tredagers stevne i januar 1961. Det var 957 til stede på det offentlige foredraget, og 27 ble døpt. Under dette besøket hjalp bror Henschel brødrene med å begynne å reorganisere arbeidet og lage en oversikt over distriktet.

Det ble utnevnt to kretstilsynsmenn som skulle besøke menighetene, Enrique Glass og Julián López. Julián forteller: «Kretsen min bestod av to menigheter øst i landet og alle menighetene i nord. Kretsen til Enrique bestod av resten av menighetene i øst og alle i sør.» Disse besøkene førte til at kontakten mellom menighetene og organisasjonen ble gjenopprettet, og de styrket brorskapet åndelig sett.

Salvino og Helen Ferrari, som hadde gått i den andre klassen på Gilead, kom i 1961. De hadde vært misjonærer på Cuba, og denne erfaringen kom virkelig til nytte i det åndelige høstarbeidet i Den dominikanske republikk. Etter hvert ble Salvino medlem av utvalget ved avdelingskontoret, der han tjente helt til sin død i 1997. Helen har vært i heltidstjenesten i 79 år, for det meste som misjonær.

Kort tid etter at ekteparet Ferrari hadde kommet, tok Trujillos terrorvelde en brå slutt om kvelden den 30. mai 1961, da snikmordere gjennomhullet bilen  hans med kuler. Men dette førte ikke til politisk stabilitet, og det fortsatte å være uroligheter og politiske omveltninger i landet i mange år.

Det kom flere misjonærer. William Dingman, som hadde gått i den første klassen på Gilead, og hans kone, Estelle, ble sendt fra Puerto Rico sammen med Thelma Critz og Flossie Coroneos bare to dager etter mordet på Trujillo. «Landet var preget av store omveltninger da vi kom», fortalte William, «og det var en god del militær aktivitet. Myndighetene fryktet revolusjon, og alle som reiste på hovedveiene, ble ransaket av soldater. Vi ble stoppet ved flere kontrollposter, og hver gang ble bagasjen vår gjennomsøkt. Alt ble tatt ut av koffertene, selv de aller minste tingene.» Det var en utfordring å forkynne i et så ustabilt politisk klima.

William fortalte videre: «Under Trujillos diktatur hadde offentligheten fått høre at Jehovas vitner var kommunister og forferdelige mennesker av verste sort. . . . Men litt etter litt klarte vi å bryte ned fordommene.» På grunn av den økte innsatsen var det stadig flere oppriktige mennesker som tok imot budskapet om Riket. Ved utgangen av tjenesteåret 1961 var det 33 spesialpionerer i landet.