LEGGER Jehova Gud merke til de bestrebelsene hans tilbedere gjør seg for å behage ham? Ja, det gjør han! Men han legger merke til mer enn deres gudfryktige gjerninger og det de sier til pris for ham. Til og med når de tenker med verdsettelse på ham, er dette noe han merker seg. Og hva mer er: Jehova kommer aldri til å glemme sine tjenere og det de har gjort. Hvordan kan vi være sikre på det? Svaret på det spørsmålet finner vi i noen ord som er nedskrevet av profeten Malaki. – Les Malaki 3:16.

På 400-tallet fvt., da Malaki profeterte, var forholdene på det moralske og det religiøse område i Israel sjokkerende. Prestene forsømte sine plikter, og folket i sin alminnelighet praktiserte ting som var til vanære for Gud, deriblant trolldom, ekteskapsbrudd og bedrageri. (Malaki 2:8; 3:5) Midt i dette fordervede miljøet fantes det imidlertid noen israelitter som fortsatt var lojale. Hva gjorde de?

‘De som frykter Jehova, talte med hverandre’, forteller Malaki. Gudsfrykt er en positiv egenskap. Malaki beskriver her israelitter som hadde dyp respekt for Gud og samtidig sunn frykt for å mishage ham. Legg merke til at disse gudfryktige enkeltpersonene ‘talte med hverandre’. De kom etter alt å dømme sammen for å tale vel om Jehova og oppmuntre hverandre, slik at de ikke skulle miste motet eller bli besmittet av det fordervede miljøet rundt dem.

De trofaste israelittene viste også respekt for Jehova på en annen meningsfylt måte – de ble omtalt som slike som «tenker på hans navn». En annen oversettelse sier «har aktelse for Hans navn». Disse gudfryktige menneskene æret Jehova til og med i tankene sine. I sitt hjerte tenkte de med verdsettelse på Jehova og mediterte over hans navn. Var Jehova oppmerksom på det de gjorde?

Malaki sier: «Hele tiden gav Jehova akt og lyttet.» Fra sin opphøyde bolig i himmelen bøyde Jehova i billedlig forstand sitt øre til sine tilbedere og hørte hvert eneste ord de sa til pris for ham når de snakket sammen. Han gav også akt på alt de tenkte når de var for seg selv. (Salme 94:11) Men han merket seg ikke bare deres gode ord og tanker – han gjorde noe mer.

Malaki sier videre: «Det begynte å bli skrevet en minnebok framfor ham.» Denne boken er en fortegnelse over alle som har tjent Jehova trofast og ulastelig. Legg merke til at den blir kalt «en minnebok». * Det forteller oss at Jehova aldri vil glemme sine trofaste tilbedere og alt de har gjort for å lovprise ham – hver god gjerning, hvert godt ord og hver god tanke. Men det er en grunn til at Gud husker dem. Han lover at de, hvis deres navn blir stående i hans minnebok, vil bli lønnet med evig liv. * – Salme 37:29.

Så oppmuntrende det er å vite at Jehova verdsetter alt vi gjør for å tilbe ham på en antagelig måte! Ordene i Malaki 3:16 gir oss grunn til å tenke alvorlig over vårt forhold til Jehova. Vi gjør vel i å spørre oss selv: Står mitt navn i Guds «minnebok»? Det vil det gjøre hvis vi hver dag gjør vårt beste for å tenke, tale og handle på måter som Jehova vil ønske å huske.