Hvordan kan en far bevare et nært forhold til sønnen sin?

«PAPPA, hvordan vet du så mye?» Har sønnen din noen gang overrasket deg med et slikt spørsmål? Da følte du deg sikkert stolt over å være far. Men hvis sønnen din gikk et skritt videre – hvis han fulgte dine gode råd og erfarte fordelene ved det – ble hjertet ditt uten tvil fylt av enda større glede. * – Ordspråkene 23:15, 24.

Men etter hvert som årene har gått, beundrer sønnen din deg da fremdeles på samme grenseløse måte? Eller virker det som om hans beundring for deg blir mindre jo større han blir? Hvordan kan du fortsette å ha et nært forhold til sønnen din etter hvert som han utvikler seg fra å være gutt til å bli mann? La oss først se på noen av de utfordringene fedre står overfor.

Tre vanlige utfordringer

1. MANGEL PÅ TID: I mange land er det faren som står for det meste av familiens inntekt. Ofte krever jobben hans at han er hjemmefra nesten hele dagen. Noen steder bruker fedre forbausende lite tid sammen med barna sine. En undersøkelse som nylig ble foretatt i Frankrike, viste for eksempel at fedre der i gjennomsnitt bruker mindre enn tolv minutter om dagen på å ta seg av barna sine.

NOE Å TENKE OVER: Hvor mye tid bruker du sammen med sønnen din? Kanskje du de neste par ukene hver dag kan skrive opp hvor mye tid du har brukt sammen med ham. Det kan være at du blir overrasket over resultatet.

2. MANGEL PÅ ET GODT EKSEMPEL: Noen menn har ikke hatt så mye å gjøre med sin egen far. «Jeg så veldig lite til faren min», sier Jean-Marie, som bor i Frankrike. Hvordan har det påvirket Jean-Marie? «Det har skapt problemer som jeg ikke hadde forestilt meg», sier han. «Jeg synes for eksempel det er vanskelig å få sønnene mine med på meningsfylte samtaler.» Andre menn kjenner kanskje faren sin godt, men har ikke et nært forhold til ham. Philippe, 43 år, sier: «Det var vanskelig for faren min å vise meg hengivenhet. Det har ført til at jeg bevisst må anstrenge meg for å være mer kjærlig overfor sønnen min.»

NOE Å TENKE OVER: Tror du at det forholdet du har til din egen far, påvirker den måten du behandler sønnen din på? Har du tatt deg selv i å etterligne din fars gode eller dårlige vaner? På hvilke måter?

3. MANGEL PÅ LIKEVEKTIGE RÅD: I noen kulturer blir farens rolle i oppdragelsen av barna  bagatellisert. «Der jeg vokste opp», sier Luca, som kommer fra et land i Vest-Europa, «mente folk at det å passe barn var konas oppgave.» I andre kulturer ventes det at fedre holder streng disiplin, men ikke noe mer enn det. George, som har vokst opp i et afrikansk land, sier for eksempel: «I min kultur leker ikke fedre med barna sine, for man mener at det vil svekke farens autoritet. Jeg har derfor alltid hatt problemer med rett og slett å være sammen med sønnen min og glede meg over det.»

NOE Å TENKE OVER: Hva ventes det av fedre der du bor? Blir de opplært til å se på barneoppdragelse som kvinnens ansvar? Blir fedre oppmuntret til å vise sine sønner kjærlighet og hengivenhet, eller er det ikke akseptert at fedre gjør det?

Hvis du er far og kjenner deg igjen i én eller flere av disse utfordringene, hva kan du da gjøre for å lykkes som far? Her kommer noen forslag.

Begynn mens sønnen din er liten

Det ser ut til at sønner er født med et ønske om å etterligne faren sin. Så mens sønnen din er liten, kan du bruke det ønsket til noe positivt. Hvordan kan du gjøre det? Og hvordan kan du få tid til å være sammen med ham?

Så sant det er mulig, kan du la sønnen din få være med på ting du gjør i hverdagen. Når du for eksempel skal holde på med noe arbeid hjemme, så la ham hjelpe til. Gi sønnen din en liten kost eller en liten spade. Han kommer garantert til å være lykkelig over å få jobbe sammen med helten sin og sitt store forbilde – pappa! Det kan nok tenkes at det vil ta litt lengre tid å bli ferdig med arbeidet, men det vil styrke båndet mellom dere, og du lærer sønnen din god arbeidsmoral. For lenge siden oppmuntret Bibelen fedre til å la barna få være med på forskjellige daglige gjøremål og bruke disse anledningene til å kommunisere med dem og undervise dem. (5. Mosebok 6:6–9) Dette er fremdeles god veiledning.

I tillegg til å arbeide sammen med sønnen din er det fint at du tar deg tid til å leke med ham. Lek er mye mer enn bare en mulighet til å ha det gøy sammen. Forskning viser at når fedre leker med sine små barn, stimulerer det barnas utforskertrang og gjør dem modigere.

Lek mellom far og sønn har en enda viktigere funksjon. «Det er gjennom lek», sier sosiologen Michel Fize, «en gutt kommuniserer best med faren sin.» Under lek kan en far vise sønnen sin at han er glad i ham, gjennom både ord og handling. På den måten lærer han også sønnen å vise hengivenhet. «Da sønnen min var liten, lekte vi ofte sammen», sier André, en far som bor i Tyskland. «Jeg gav ham gjerne en klem, og han lærte å vise meg kjærlighet tilbake.»

En annen anledning til å styrke båndet mellom deg og sønnen din er ved leggetid. Les en godnatthistorie for ham regelmessig, og hør på ham når han forteller om gleder og bekymringer han har hatt i løpet av dagen. Hvis du gjør dette, blir det lettere for ham å fortsette å snakke med deg etter hvert som han blir eldre.

Gå inn for å utvikle felles interesser

Noen tenåringssønner virker kanskje uinteressert når faren prøver å kommunisere med dem. Hvis du ikke synes at du får noen respons fra sønnen din på spørsmål som du stiller, så bør du ikke trekke den slutning at det er umulig å få i gang en samtale. Det kan være at han åpner seg lettere hvis du tilpasser den måten du kommuniserer med ham på.

Jacques, en far som bor i Frankrike, syntes noen ganger det var vanskelig å få i gang samtaler med sønnen sin, Jérôme. Men istedenfor å tvinge sønnen til å snakke tilpasset han den måten han gikk fram på – han spilte fotball med ham. Jacques sier: «Etter treningen pleide vi å sette oss på gresset for å slappe av litt. Da åpnet ofte sønnen min sitt hjerte for meg. Jeg tror at det at vi rett og slett var sammen, og at han hadde meg for seg selv disse gangene, skapte et spesielt bånd mellom oss.»

Hva om sønnen din ikke er interessert i sport? André har gode minner fra alle de  timene han og sønnen satt og kikket på stjernene. «Vi pleide å rigge oss til med liggestoler i den kalde kveldsluften», sier André. «Så pakket vi oss godt inn for å holde varmen, og med en kopp te i hånden så vi på nattehimmelen. Vi snakket om Ham som har skapt stjernene. Vi snakket om personlige ting. Vi snakket om nesten alt mulig.» – Jesaja 40:25, 26.

Hva om du og sønnen din ikke har samme interesser? I så fall må du kanskje sette det du selv ville ha foretrukket å gjøre, i annen rekke. (Filipperne 2:4) «Jeg var mye mer interessert i sport enn sønnen min, Vaughan», sier Ian, som bor i Sør-Afrika. «Hans interesser var fly og data. Så jeg gjorde det til mine interesser også. Jeg tok ham med på flyshow, og vi spilte flysimulatorspill på dataen. Jeg tror at det at vi gjorde hyggelige ting sammen, gjorde det lettere for Vaughan å snakke åpent med meg.»

Bygg opp selvtilliten hans

«Pappa, se på meg nå!» Da sønnen din var liten, hendte det da at han ropte noe slikt til deg når han hadde lært seg noe nytt? Hvis han nå er tenåring, søker han da fortsatt like åpenlyst din anerkjennelse? Kanskje ikke. Men han trenger den så avgjort hvis han skal utvikle seg til å bli en likevektig voksen.

Legg merke til Jehova Guds eget eksempel når det gjelder hvordan han opptrådte overfor en av sønnene sine. Da Jesus skulle begynne på en spesiell fase i sitt liv her på jorden, gav Gud offentlig uttrykk for sin hengivenhet for ham ved å si: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matteus 3:17; 5:48) Du har riktignok et ansvar for å tilrettevise og undervise sønnen din. (Efeserne 6:4) Men er du også våken for anledninger til å rose ham når han sier eller gjør noe som er bra?

For noen menn er det en utfordring å gi uttrykk for anerkjennelse og hengivenhet. Det kan være at de har vokst opp i en familie der foreldrene la større vekt på feil enn på ting som ble gjort bra. Hvis det er tilfellet med deg, vil du måtte gjøre deg bevisste anstrengelser for å bygge opp selvtilliten til sønnen din. Hvordan kan du gjøre det? Luca, som er sitert tidligere, pleier å samarbeide med sønnen sin, Manuel, som er 15 år, i forbindelse med forskjellige ting som må gjøres i hjemmet. Luca forteller: «Noen ganger sier jeg til Manuel at han skal begynne på en oppgave, og at jeg kan hjelpe ham hvis han trenger meg. Som regel klarer han oppgaven fint på egen hånd. Det at han lykkes, gir ham en følelse av tilfredshet og økt selvtillit. Når han lykkes, roser jeg ham. Når han ikke gjør det så bra som han hadde håpet, forteller jeg ham likevel at jeg synes han har gjort en fin innsats.»

Du kan også bygge opp selvtilliten til sønnen din ved å hjelpe ham til å nå større mål i livet. Men hva om han ikke når målene så fort som du skulle ønske? Eller hva om han setter seg mål som er annerledes enn de du ville ha valgt for ham? Hvis det ikke er noe galt med målene hans, må du kanskje revurdere dine forventninger. Jacques, som er sitert tidligere, sier: «Jeg prøver å hjelpe sønnen min til å sette seg oppnåelige mål. Men jeg prøver også å passe på at det er hans mål, ikke mine. Så minner jeg meg selv om at han må arbeide for å nå de målene i sitt eget tempo.» Ved at du lytter til hva sønnen din mener og tenker, roser ham for det han gjør bra, og oppmuntrer ham til å holde motet oppe selv om han mislykkes med noe, hjelper du ham til å nå de målene han har satt seg.

Realistisk sett vil det gå litt opp og ned i forholdet dere imellom. Men i det lange løp ønsker nok sønnen din å ha et nært forhold til deg. Ja, hvem ønsker ikke å ha et godt forhold til en som gir en hjelp og støtte?

[Fotnote]