Er det egentlig uærlig?

«Bare fiks litt på skademeldingen, så ordner alt seg.»

«Skattemyndighetene trenger ikke å vite alt.»

«Det viktigste er å ikke bli tatt.»

«Hvorfor betale når du kan få det gratis?»

DU KAN ha hørt noe lignende hvis du har bedt om råd i økonomiske spørsmål. Noen har tydeligvis smarte «løsninger» på alt. Men spørsmålet er: Er det virkelig ærlig å ty til slike løsninger?

Uærlighet er så utbredt i dag at folk ofte ser på det å lyve, fuske og stjele som akseptable framgangsmåter for å unngå straff, for å tjene penger eller for å komme seg opp og fram. Samfunnstopper er ofte dårlige eksempler med hensyn til ærlighet. I et land i Europa økte antall tilfeller av svindel og underslag med over 85 prosent fra 2005 til 2006. Og dette omfattet ikke alle de mindre tilfellene av uærlighet, som noen kaller små forseelser, eller «småsynder». Det var kanskje ikke så overraskende at ledende forretningsmenn og politikere i dette landet var involvert i en skandale hvor de ble funnet skyldige i å ha brukt falske vitnemål for å fremme sin karriere.

Men til tross for utbredt uærlighet i verden er det mange som ønsker å gjøre det som er rett. Du er sikkert en av dem. Kanskje du av kjærlighet til Gud ønsker å gjøre det som er rett i hans øyne. (1. Johannes 5:⁠3) Det kan være at du føler det slik som apostelen Paulus, som skrev: «Vi har tillit til at vi har en ærlig samvittighet, idet vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13:​18) Vi oppfordrer deg derfor til å se nærmere på noen situasjoner som kan utgjøre en prøve på en persons ønske om å oppføre seg «ærlig i alle ting». Vi skal også se på noen bibelske prinsipper som kan være nyttige i slike situasjoner.

Hvem bør betale for skaden?

En dag en ung kvinne som heter Lisa *, er ute og kjører, gjør hun en feil og kolliderer med en annen bil. Ingen personer blir skadet, men det blir skader på begge bilene. I det landet hun bor, er det høy forsikringspremie for unge bilførere, og den stiger for hver skade. Siden Lisas fetter Gregor, som er eldre enn henne, også var i bilen, foreslår en venn at de skal skrive på skademeldingen at det var Gregor som kjørte. På den måten kan Lisa unngå å få høyere forsikringspremie. Det kan virke som en smart løsning. Hva bør hun gjøre?

Forsikringsselskapene bruker penger som kommer inn i form av forsikringstakernes premier, til å utbetale skadeserstatning, og de øker prisen på forsikringene for å dekke eventuelle tap. Så ved å følge sin venns forslag  ville Lisa i virkeligheten ha tvunget andre forsikringstakere til å betale for hennes skade gjennom økte forsikringspremier. Hun ville ikke bare ha forfalsket skademeldingen, men også ha stjålet fra andre. Det samme er tilfellet hvis man oppgir uriktige opplysninger for å få større forsikringsutbetaling.

Faren for strafferettslig forfølgning kan ha en sterk preventiv virkning når det gjelder slik uærlighet. Men Guds Ord inneholder en enda viktigere grunn til ikke å være uærlig. «Du skal ikke stjele», lyder et av De ti bud. (2. Mosebok 20:​15) Apostelen Paulus gjentok dette budet for de kristne. Han sa: «Tyven skal ikke lenger stjele.» (Efeserne 4:​28) Når du adlyder Guds Ord i forsikringssaker, unngår du å gjøre noe som Gud fordømmer. Dessuten viser du at du elsker og respekterer både Guds lov og dine medmennesker. – Salme 119:⁠97.

’Betal til keiseren de ting som keiserens er’

Peter driver eget firma. Regnskapsføreren hans tipser ham om at han kan kreve fradrag for «kjøp» av dyrt datautstyr. Kjøp av slikt utstyr er vanlig i et firma som det Peter driver. Han har riktignok aldri kjøpt dette utstyret, men det er lite sannsynlig at myndighetene vil kontrollere en slik kostnad. Med fradraget vil Peter kunne få redusert skatten betraktelig. Hva bør han gjøre? Hva kan hjelpe ham til å treffe en riktig avgjørelse?

Apostelen Paulus sa til de kristne på hans tid: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter . . . Gi alle det som tilkommer dem – skatt til den som gjør krav på skatt, avgift til den som gjør krav på avgift.» (Romerne 13:​1, 7) De som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, betaler alle de skatter og  avgifter som myndighetene krever av dem. Hvis det på den annen side er slik at landets lover gir enkeltpersoner eller firmaer mulighet til skattelettelser, er det ikke noe galt i at de som er berettiget til det, benytter seg av slike fordeler.

Her er en annen situasjon som har med betaling av skatt å gjøre. David arbeider som snekker i en lokal bedrift. Men venner og naboer av ham spør ham om han kan lage skap og møbler til dem privat, og det gjør han etter arbeidstid. De tilbyr ham høyere betaling enn han får i sin vanlige jobb, men de forventer at han utfører arbeidet uten regning. Dermed er det ingen som holder regnskap med det arbeidet som blir gjort, og ingen betaler skatter og avgifter. Mange synes at dette er helt greit, siden alle har fordel av en slik ordning. David ønsker å behage Gud. Hvordan bør han da se på svart arbeid?

Selv om en som arbeider svart, kanskje ikke blir tatt for det, betaler han ikke de skatter og avgifter som myndighetene har rett til å gjøre krav på. Jesus kom med denne befalingen: «Betal da tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Matteus 22:​17⁠–21) Jesus sa dette for å korrigere sine tilhøreres tankegang med hensyn til betaling av skatt. Myndighetene, som Jesus omtalte som keiseren, ser det som sin rett å innkreve skatt. Så Kristi etterfølgere betrakter all form for skattebetaling som en bibelsk forpliktelse.

Eksamensfusk

Marta, som går på videregående, forbereder seg til avsluttende eksamen. Hennes utsikter til å få en god jobb avhenger av at hun får gode karakterer, så hun har lest i timevis. Noen av klassekameratene hennes har også forberedt seg – men på en annen måte. De har tenkt å fuske ved hjelp av personsøkere, mobiltelefoner og programmerbare kalkulatorer for å få gode karakterer. Bør Marta gjøre som «alle andre» for å sikre seg gode karakterer?

Fordi det er så vanlig å fuske, mener mange at det ikke er noe galt i det. «Det viktigste er å ikke bli tatt», sier de. Men en slik tankegang er uakseptabel for sanne kristne. Selv om en lærer ikke skulle legge merke til dem som fusker, er det en annen som gjør det. Jehova Gud er klar over hva vi gjør, og han vil kreve oss til regnskap for våre handlinger. Paulus skrev: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» (Hebreerne 4:​13) Det at vi vet at Gud betrakter oss fordi han er interessert i at vi skal gjøre det som er rett, er en sterk motivasjon til å være ærlig under en prøve, ikke sant?

Hva vil du gjøre?

Både Lisa, Gregor, Peter, David og Marta så alvoret i den situasjonen de var i. De bestemte seg for å opptre ærlig og derved bevare  sin moralske integritet og en god samvittighet. Hva vil du gjøre hvis du kommer i en lignende situasjon?

Dine kolleger, klassekamerater eller naboer har kanskje ingen betenkeligheter med å lyve, fuske eller stjele. Det kan faktisk hende at de gjør narr av deg for å få deg til å handle på samme måte som dem. Hva kan hjelpe deg til å treffe en rett avgjørelse og stå imot presset til å være uærlig?

Husk at når vi handler i samsvar med Guds vilje, får vi en ren samvittighet, og vi oppnår Guds godkjennelse og gunst. Kong David skrev: «Jehova, hvem skal være gjest i ditt telt? Hvem skal bo på ditt hellige fjell? Den som vandrer uklanderlig og øver rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte. . . . Den som gjør disse ting, skal aldri bli brakt til å vakle.» (Salme 15:⁠1⁠–5) En ren samvittighet og vennskap med himmelens Gud er langt mer verd enn noen materiell fordel som en kan oppnå på uærlig vis.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 12]

«Tyven skal ikke lenger stjele.»

Respekt for Guds lov og kjærlighet til vår neste får oss til å være ærlig i forsikringssaker

[Uthevet tekst på side 12]

«Gi alle det som tilkommer dem – skatt til den som gjør krav på skatt.»

For å oppnå Guds godkjennelse må vi betale alle de skatter og avgifter som loven krever

[Uthevet tekst på side 13]

«Alt er . . . blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.»

Selv om en lærer kanskje ikke skulle ta oss i å fuske, ønsker vi å være ærlig overfor Gud

[Ramme/bilder på side 14]

«Usynlig» tyveri

En venn av deg har kjøpt den nyeste utgaven av et dataprogram, og du vil også gjerne skaffe deg det. Han sier han kan spare deg for penger ved å gi deg en kopi av programmet. Er det uærlig?

Når man kjøper et dataprogram, godtar man betingelsene i programmets lisensavtale. I lisensen står det kanskje at kjøperen får lov til å installere og bruke programvaren på bare én datamaskin. I så fall vil det å gi en kopi av programvaren til en annen innebære at man bryter avtalen og gjør noe ulovlig. (Romerne 13:⁠4) Slik kopiering er også tyveri, for det berøver den som har opphavsretten, inntekt som han eller hun har krav på. – Efeserne 4:⁠28.

Noen tenker kanskje: «Det er ingen som får vite det.» Det kan så være, men husk hva Jesus sa: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7:​12) Vi setter alle pris på å få riktig betalt for det arbeidet vi gjør, og vi ønsker at andre skal behandle det vi eier, med respekt. Vi bør derfor ha like stor respekt for andre og deres eiendom. Vi tar avstand fra «usynlig» tyveri, som det å ta intellektuell eiendom * som ikke tilhører oss. – 2. Mosebok 22:⁠7⁠–9.

[Fotnote]