Dette er et viktig spørsmål, særlig for dem som har mistet en ektefelle de var veldig glad i. De lengter kanskje etter å bli gjenforent med sin oppstandne ektefelle i den nye verden. En enkemann sa: «Min kone og jeg valgte ikke å avslutte ekteskapet. Det var vårt inderlige ønske å tjene Jehova sammen som ektepar for evig. Jeg føler det fortsatt på samme måte.» Finnes det et holdbart grunnlag for å håpe at de som får en oppstandelse, vil kunne gifte seg? For å si det enkelt: Vi vet ikke.

I mange år har publikasjonene våre sagt at det Jesus sa om oppstandelsen og det å gifte seg, trolig dreier seg om den jordiske oppstandelse, og at de som blir oppreist til liv i den nye verden, etter alt å dømme ikke kommer til å gifte seg. * (Matt 22:29, 30; Mark 12:24, 25; Luk 20:34–36) Men er det en mulighet for at Jesus her snakker om den himmelske oppstandelse? Vi kan ikke si noe med sikkerhet. Men la oss se nærmere på det Jesus sa.

Tenk på bakgrunnen for Jesu ord. (Les Lukas 20:27–33.) Saddukeerne, som ikke trodde på oppstandelsen, prøvde å sette Jesus fast ved å stille ham et spørsmål om oppstandelsen og ordningen med svogerekteskap. * Jesus svarte: «Denne tingenes ordnings barn gifter seg og blir giftet bort, men de som er blitt regnet verdige til å få del i den andre tingenes ordning og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort. De kan i virkeligheten heller ikke mer dø, for de er lik englene, og de er Guds barn, i og med at de er oppstandelsens barn.» – Luk 20:34–36.

Hvorfor har våre publikasjoner sagt at Jesus sannsynligvis snakket om den jordiske oppstandelse? Denne konklusjonen er hovedsakelig basert på to resonnementer. For det første har man resonnert som så at saddukeerne sannsynligvis hadde i tankene en jordisk oppstandelse, og at det er rimelig at Jesus svarte i samsvar med det. For det andre avsluttet Jesus sitt svar med å nevne Abraham, Isak og Jakob – trofaste patriarker som vil bli oppreist til liv på jorden. – Luk 20:37, 38.

Men det ser ut til at det kan være mulig at Jesus hadde den himmelske oppstandelse i tankene. På hvilket grunnlag kan vi trekke den slutningen? La oss se på to av uttalelsene Jesus kom med.

«De som er blitt regnet verdige til å få del i . . . oppstandelsen fra de døde.» Trofaste salvede blir «regnet verdige til Guds rike». (2. Tess 1:5, 11) De har blitt erklært rettferdige til liv på grunnlag av gjenløsningen og dør derfor ikke som syndere som er fordømt. (Rom 5:1, 18; 8:1) De omtales som ‘lykkelige og hellige’ og er funnet verdige til å få en himmelsk oppstandelse. (Åp 20:5, 6) De som blir oppreist til liv på jorden, derimot, omfatter «de urettferdige». (Apg 24:15) Kan det  sies om dem at de er «regnet verdige» til en oppstandelse?

«De kan i virkeligheten heller ikke mer dø.» Jesus sa ikke: «De skal ikke mer dø.» I stedet sa han: «De kan . . . ikke mer dø.» Andre oversettelser gjengir Jesu ord slik: «De er ikke lenger underlagt døden», og: «Døden har ikke lenger makt over dem.» Salvede som fullfører sitt jordiske løp i trofasthet, blir oppreist til liv i himmelen og får udødelighet – uendelig, uforgjengelig liv. (1. Kor 15:53, 54) Døden har ikke lenger noen makt over dem som har fått en himmelsk oppstandelse. *

Hvilken slutning kan vi trekke ut fra det vi har sett på så langt? Det er mulig at Jesu ord om oppstandelsen og det å gifte seg gjelder den himmelske oppstandelse. Hvis det er tilfellet, forteller disse ordene oss noe om dem som blir oppreist til liv i himmelen: De gifter seg ikke, de kan ikke dø, og i noen henseender er de lik engler – åndeskapninger som bor i åndeverdenen. En slik konklusjon reiser imidlertid nye spørsmål.

For det første: Hvorfor skulle Jesus snakke om den himmelske oppstandelse da han svarte saddukeerne, når de sannsynligvis tenkte på en jordisk oppstandelse? Jesus svarte ikke alltid sine motstandere i samsvar med den måten de tenkte på. Da jødene for eksempel ville ha Jesus til å vise dem et tegn, svarte han: «Bryt dette tempel ned, og på tre dager vil jeg reise det opp.» Jesus visste nok at jødene ville tenke på tempelbygningen, «men han talte om sitt legemes tempel». (Joh 2:18–21) Kanskje Jesus ikke følte at han trengte å svare saddukeerne, som ikke var oppriktige, og som ikke trodde på verken oppstandelsen eller engler. (Ordsp 23:9; Matt 7:6; Apg 23:8) I stedet ønsket han kanskje å åpenbare sannheter om den himmelske oppstandelse for sine oppriktige disipler, som en dag skulle få en slik oppstandelse.

For det andre: Hvorfor avsluttet Jesus svaret sitt med å nevne Abraham, Isak og Jakob, som kommer til å bli reist opp til liv på jorden? (Les Matteus 22:31, 32.) Legg merke til at Jesus innledet kommentaren om disse patriarkene med å si «med hensyn til de dødes oppstandelse». Denne overgangen kan kanskje bety at Jesus skiftet fokus. Han viste så til Moses’ skrifter, som saddukeerne hevdet at de trodde på. Han siterte hva Jehova hadde sagt til Moses ved den brennende tornebusken, for å bevise at oppstandelsen – den jordiske – hører med til Guds hensikt, som med sikkerhet vil bli gjennomført. – 2. Mos 3:1–6.

For det tredje: Hvis Jesu ord om oppstandelsen og det å gifte seg gjelder den himmelske oppstandelse, betyr da dette at de som blir reist opp til liv på jorden, vil kunne gifte seg? Guds Ord svarer ikke direkte på det spørsmålet. Dersom det var den himmelske oppstandelse Jesus snakket om, kaster det han sa, ikke noe lys over hvorvidt de som får en oppstandelse på jorden, vil kunne gifte seg eller ikke i den nye verden.

Men vi vet at Guds Ord klart sier at døden oppløser de ekteskapelige bånd. En som har mistet sin ektefelle, trenger derfor ikke å ha dårlig samvittighet hvis han eller hun bestemmer seg for å gifte seg på nytt. Dette er en personlig avgjørelse, og andre bør ikke kritisere en enke eller enkemann som søker det nære vennskapet en ektefelle kan gi. – Rom 7:2, 3; 1. Kor 7:39.

Forståelig nok har vi mange spørsmål om hvordan livet i den nye verden vil bli. I stedet for å gjøre oss nytteløse spekulasjoner må vi bare vente og se. Men én ting kan vi være sikre på: Lydige mennesker kommer til å være lykkelige, for Jehova vil dekke alle deres behov og oppfylle alle deres ønsker på best mulig måte. – Sal 145:16.