Mange nasjoner i fortiden henrettet visse lovbrytere ved å henge dem på en pæl, eller stake. Romerne bandt eller naglet slike personer til henrettelsesredskapet, hvor de kunne leve i flere dager før smertene, tørsten, sulten og solens hete til slutt tok livet av dem. Romerne betraktet pælfesting som en vanærende straff som var forbeholdt forbrytere av verste slag.

Hvordan var det i det gamle Israel? Henrettet israelittene lovbrytere ved å henge dem på en pæl? Moseloven sa: «Dersom det hos en mann er en synd som fortjener dødsdom, og han har lidd døden og du har hengt ham på en pæl, da skal hans døde kropp ikke bli natten over på pælen; men du skal ubetinget begrave ham den dagen.» (5. Mos 21:22, 23) I den tiden De hebraiske skrifter omhandler, var det tydeligvis slik at en person som etter en dødsdom ble hengt på en pæl eller et tre, allerede var blitt henrettet.

Hva var den vanligste henrettelsesmetoden israelittene benyttet seg av? I 3. Mosebok 20:2 står det: «Enhver mann av Israels sønner og enhver fastboende utlending som bor som utlending i Israel, og som gir noen av sitt avkom til Molek, skal ubetinget lide døden. Landets folk skal steine ham i hjel.» De som hadde «en mediumsånd eller en spådomsånd», skulle også lide døden. Hvordan skulle de henrettes? De skulle ‘steines i hjel’. – 3. Mos 20:27.

I 5. Mosebok 22:23, 24 leser vi: «Dersom det skulle være en pike, en jomfru, som er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne, da skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem, og de skal dø – piken fordi hun ikke skrek i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nestes hustru. Slik skal du fjerne det som er ondt, fra din midte.» Så vi ser at steining var den vanligste henrettelsesmetoden israelittene i gammel tid benyttet seg av for å straffe dem som hadde begått et spesielt alvorlig lovbrudd. *

Hvordan betraktet Gud en som ble henrettet og deretter hengt opp på en pæl eller et tre? I 5. Mosebok 21:23 står det at «den som er hengt opp, er noe som er forbannet av Gud». Det at liket av en lovbryter som var «forbannet av Gud», ble hengt opp til offentlig beskuelse på denne måten, må ha gjort sterkt inntrykk på israelittene – det var virkelig til skrekk og advarsel for dem.