1. Hvorfor kan vi si at Jehova er den første og den største Evangelist?

EN EVANGELIST er en som forteller et godt budskap. Jehova Gud er den første og den største Evangelist. Like etter at våre første foreldre gjorde opprør, kunngjorde han det gode budskap om at slangen – Satan Djevelen – skal bli tilintetgjort. (1. Mos 3:15) Opp gjennom historien inspirerte Jehova trofaste menn til å skrive ned opplysninger om hvordan navnet hans skal bli renvasket, hvordan den skade Satan har forårsaket, skal bli rettet opp igjen, og hvordan menneskene kan få tilbake de mulighetene som Adam og Eva forspilte.

2. (a) Hvilken rolle spiller englene i forbindelse med evangeliseringsarbeidet? (b) Hvilken standard satte Jesus for evangelister?

²Også engler er evangelister. De forkynner selv gode budskaper, og de hjelper andre med å utbre et godt budskap. (Luk 1:19; 2:10; Apg 8:26, 27, 35; Åp 14:6) Hva med erkeengelen Mikael? Da han var på jorden som mennesket Jesus, satte han standarden for menneskelige evangelister. Han bygde livet sitt rundt forkynnelsen av det gode budskap. – Luk 4:16–21.

3. (a) Hva er det gode budskap som vi forkynner? (b) Hvilke spørsmål er av interesse for oss som evangelister?

³Jesus gav disiplene befaling om å være evangelister. (Matt 28:19, 20; Apg 1:8) Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen til sin medarbeider Timoteus: «Gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» (2. Tim 4:5) Hva er det gode budskap som vi som Jesu etterfølgere forkynner? Det innbefatter den oppmuntrende sannhet at vår himmelske Far, Jehova, elsker oss. (Joh 3:16; 1. Pet 5:7) En av de viktigste måtene Jehova Gud gir uttrykk for sin kjærlighet på, er gjennom sitt rike. Vi er derfor glad for at vi kan fortelle andre at alle som underordner seg Guds rike, er lydige mot Gud og gjør det som er rett, kan ha et nært forhold til ham som hans venner. (Sal 15:1, 2)  Og det er Jehovas hensikt å fjerne all urettferdighet og lidelse. Han vil også fjerne den smerte som er forbundet med minner om vonde ting man tidligere har opplevd. Dette er virkelig et godt budskap! (Jes 65:17) Siden vi er evangelister, skal vi nå se på svarene på to viktige spørsmål: Hvorfor er det livsviktig at folk får høre det gode budskap i dag? Og hvordan kan vi fylle rollen som evangelister på en god måte?

4. Hvilke usanne ting blir noen ganger sagt om Gud?

⁴Tenk deg at du blir fortalt at faren din forlot deg og resten av familien din da du var liten. De som hevder at de kjente ham, sier at han var en uinteressert, hemmelighetsfull og ond person. Noen får deg kanskje til og med til å tro at det ikke er noen vits i å prøve å ta kontakt med faren din, fordi han er død. Det er i virkeligheten mange som blir fortalt lignende ting om Gud. De får høre at Gud er et mysterium, at det er umulig å bli kjent med ham, eller at han er grusom. Noen religiøse ledere hevder for eksempel at Gud vil straffe onde mennesker med evig pine. Andre sier at det er Gud som står bak de lidelsene som naturkatastrofene fører med seg. Selv om disse katastrofene tar livet av både gode og onde mennesker, blir det sagt at de er en straff fra Gud.

5, 6. Hva har evolusjonsteorien og falske religiøse læresetninger ført til?

⁵Andre hevder til og med at Gud ikke finnes. Tenk for eksempel på dem som forsvarer evolusjonsteorien. Mange av dem sier at livet ble til uten at det stod noen intelligens bak. De mener at det ikke finnes noen Skaper. Noen har til og med sagt at mennesket egentlig bare er et dyr, og at det derfor ikke bør overraske oss når et menneske oppfører seg på en dyrisk måte. De hevder at de sterke som tyranniserer de svake, bare følger «naturens lover». Så det er ikke overraskende at mange tror at det alltid vil være urettferdighet i verden. Evolusjonsteorien gir altså ikke menneskene noe virkelig håp.

⁶Evolusjonsteorien og falske religiøse læresetninger har uten tvil bidratt til den elendighet som menneskeheten har erfart i de siste dager. (Rom 1:28–31; 2. Tim 3:1–5) Disse menneskelagde doktrinene inneholder ikke noe virkelig og varig godt budskap. De har i stedet, som Paulus sier, ført til at folk er «i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til». (Ef 4:17–19) Evolusjonsteorien og falske religiøse læresetninger har i tillegg hindret folk i å ta imot det gode budskap som kommer fra Gud. – Les Efeserne 2:11–13.

7, 8. Hva er den eneste måten folk virkelig kan forstå det gode budskap på?

⁷For at folk skal bli forlikt med Gud, må de først bli overbevist om at han eksisterer, og at de har gode grunner til å nærme seg ham. Vi kan hjelpe dem til å tilegne seg kunnskap om Jehova ved å oppmuntre dem til å studere skaperverket. Når de undersøker skaperverket med et åpent sinn, lærer de om Guds visdom og makt. (Rom 1:19, 20) For å hjelpe folk til å utvikle en følelse av ærefrykt når de tenker på hva vår Store Skaper har frambrakt, kan vi bruke de to brosjyrene Ble livet skapt? og Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille. Men noen av de vanskeligste spørsmålene i livet vil man ikke finne svar på ved bare å studere skaperverket. Det gjelder spørsmål som: Hvorfor tillater Gud lidelser? Hva er Guds hensikt med jorden? Bryr Gud seg om meg personlig?

⁸Den eneste måten folk virkelig kan  forstå det gode budskap om Gud og hans hensikt på, er å studere Bibelen. For et privilegium vi har, som kan hjelpe folk til å finne svar på spørsmålene sine! Men for å nå hjertet deres må vi gjøre mer enn å informere dem om fakta – vi må overbevise dem. (2. Tim 3:14) Vi kan bli flinkere til det ved å følge Jesu eksempel. Hvorfor var han en så dyktig lærer? Én grunn er at han brukte spørsmål på en virkningsfull måte. Hvordan kan vi etterligne ham?

9. Hva må vi gjøre for å kunne hjelpe folk åndelig sett?

⁹Hvorfor bør vi i likhet med Jesus bruke spørsmål i evangeliseringsarbeidet? Tenk over denne situasjonen: En lege sier at han har gode nyheter til deg. Han kan gjøre deg frisk hvis du gjennomgår en alvorlig operasjon. Kanskje du tror på ham. Men hva om han lover dette uten først å ha stilt deg et eneste spørsmål om helsen din? Da vil du sannsynligvis ikke ha tillit til ham. Uansett hvor dyktig legen er, må han stille spørsmål og høre på det du sier om symptomene dine, før han kan gi deg den hjelpen du trenger. På lignende måte må vi som forkynnere av det gode budskap om Riket mestre kunsten å stille virkningsfulle spørsmål for å kunne hjelpe folk til å ta imot budskapet. Det er først når vi har fått et klart bilde av deres åndelige tilstand, at vi kan hjelpe dem.

10, 11. Hva kan vi oppnå når vi etterligner Jesu måte å undervise på?

¹⁰Jesus visste at velvalgte spørsmål ikke bare hjelper en lærer til å få vite noe om en elev, men også trekker eleven inn i samtalen. Da Jesus for eksempel ville gi disiplene en leksjon i ydmykhet, stilte han dem først et tankevekkende spørsmål. (Mark 9:33) En gang han skulle hjelpe Peter å resonnere over prinsipper, stilte han ham et spørsmål med flere svaralternativer. (Matt 17:24–26) En annen gang, da Jesus ville dra opp det som bodde i disiplenes hjerte, stilte han spørsmål som fikk fram deres mening. (Les Matteus 16:13–17.) Så Jesus gjorde mer enn å formidle faktaopplysninger. Ved å bruke spørsmål og komme med forklaringer rørte han ved deres hjerte, slik at de ble motivert til å handle i samsvar med det gode budskap.

¹¹Når vi etterligner Jesus ved å bruke virkningsfulle spørsmål, oppnår vi minst tre ting. Vi finner ut hvordan vi best kan hjelpe folk, vi imøtegår innvendinger, og vi viser ydmyke mennesker hvordan de kan ha nytte av det de lærer. Vi skal nå se på tre situasjoner som viser hvordan vi kan bruke spørsmål på en god måte.

12–14. Hvordan kan du hjelpe en ungdom til å ha større selvtillit når det gjelder å gjøre andre kjent med det gode budskap? Nevn et eksempel.

¹²Situasjon 1: Hva vil du gjøre hvis du har en tenåring som sier at han synes det er vanskelig å forsvare troen på en skapelse når han snakker med en klassekamerat? Du ønsker selvfølgelig å hjelpe ham til å snakke med overbevisning når han deler det gode budskap med andre. Så i stedet for å kritisere ham eller komme med noen råd med én gang kan du heller etterligne Jesus og stille sønnen din noen spørsmål om hva han mener. Hvordan kan du gjøre det?

¹³Etter at du og sønnen din sammen har lest noen stykker i brosjyren Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille, kan du spørre ham hvilke argumenter  han synes er best. Prøv å oppmuntre ham til å finne grunnene til at han selv er overbevist om at det finnes en Skaper, og hvorfor han ønsker å gjøre Guds vilje. (Rom 12:2) Nevn at grunnene hans ikke trenger å være akkurat de samme som dine.

¹⁴Forklar sønnen din at han kan følge den framgangsmåten du nettopp har brukt, når han snakker med en klassekamerat. Det vil si at han kan peke på noen kjensgjerninger og så stille ledende spørsmål eller spørsmål som får fram hva klassekameraten mener. Han kan for eksempel spørre klassekameraten om han vil lese rammen på side 21 i Livets opprinnelse-brosjyren. Så kan han spørre: «Er du enig i det som står her om at DNA har en lagringskapasitet som fortsatt ingenting i dagens dataalder kan måle seg med?» Klassekameraten vil sannsynligvis svare ja. Så kan sønnen din spørre: «Hvis dataingeniører ikke kan lage noe slikt, hvordan kunne da uintelligent materie gjøre det helt av seg selv?» Noe som kan hjelpe sønnen din til å ha større selvtillit når han snakker med andre om sin tro, er at dere jevnlig øver sammen på hva han kan si. Hvis du lærer ham å bruke virkningsfulle spørsmål, vil du hjelpe ham til å bli en god evangelist.

15. Hvordan kan vi bruke spørsmål for å hjelpe en ateist?

¹⁵Situasjon 2: I forkynnelsesarbeidet møter vi både folk som tviler på at det finnes en Gud, og folk som er ateister. Vi trenger ikke å la det stoppe samtalen. Hvis en person sier at han er ateist, kan vi på en respektfull måte spørre ham hvor lenge han har vært det, og hva som fikk ham til å bli det. Etter å ha hørt på hva han svarer, og rost ham for at han har tenkt grundig igjennom saken, kan vi spørre om han mener at det ville være galt å lese stoff som legger fram  fakta til støtte for at livet ble skapt. Hvis han har et åpent sinn, vil han kanskje si at det ville være urimelig å nekte å lese slikt stoff. Så kan vi tilby ham Ble livet skapt?-brosjyren eller Livets opprinnelse-brosjyren. Taktfulle, vennlige spørsmål kan være som en nøkkel som åpner en persons hjerte for det gode budskap.

16. Hvorfor bør vi ikke nøye oss med å la en vi studerer Bibelen med, lese opp svarene fra studiepublikasjonen?

¹⁶Situasjon 3: Når vi leder et bibelstudium, kan det være at den vi studerer med, bare leser opp de svarene som står i studiepublikasjonen. Men hvis vi er fornøyd med dette, kan det være at vi ikke får hjulpet den interesserte til å gjøre åndelige framskritt. Hvorfor ikke? Fordi en som bare leser opp svarene uten å meditere over dem, sannsynligvis ikke vil utvikle dype åndelige røtter. Han kan lett ende opp som en plante som visner når heten, eller motstanden, kommer. (Matt 13:20, 21) For å forhindre at dette skjer, må vi spørre den vi studerer med, hva han tenker og føler når det gjelder det han lærer. Prøv å finne ut om han er enig i det han leser. Og enda viktigere: Spør ham hvorfor han er enig eller uenig. Hjelp ham deretter til å resonnere ut fra Bibelen, slik at han selv kommer fram til riktige konklusjoner. (Hebr 5:14) Hvis vi bruker virkningsfulle spørsmål, er det større sannsynlighet for at de vi underviser, vil bli godt rotfestet i troen og bli i stand til å stå imot dem som motarbeider dem eller prøver å villede dem. (Kol 2:6–8) Hva mer kan vi gjøre for å være en god evangelist?

17, 18. Hvordan kan man samarbeide som et team i tjenesten?

¹⁷Jesus sendte disiplene ut to og to i forkynnelsesarbeidet. (Mark 6:7; Luk 10:1) Senere nevnte Paulus «medarbeidere» som hadde «kjempet side om side med [ham] i forbindelse med det gode budskap». (Fil 4:3) I samsvar med dette bibelske mønsteret begynte organisasjonen i 1953 med et spesielt program som gikk ut på at forkynnere skulle lære opp andre i tjenesten.

¹⁸Når du går på feltet med en annen, hvordan kan dere da samarbeide som et team? (Les 1. Korinter 3:6–9.) Slå opp de skriftstedene som samarbeidspartneren din leser, og følg med i din egen bibel. Følg også godt med når partneren din eller beboeren snakker. Dette er viktig i tilfelle du må hjelpe partneren din med å imøtegå en innvending. (Fork 4:12) Men husk: Motstå fristelsen til å avbryte partneren din når han eller hun er midt i et godt resonnement. Hvis du blir altfor engasjert, kan du risikere å ta motet fra partneren din og forvirre beboeren. Noen ganger kan det passe at du blir med i samtalen. Men hvis du velger å si noe, bør du nøye deg med en kort kommentar eller to. Deretter bør du la partneren din overta igjen.

19. Hva bør vi huske, og hvorfor?

¹⁹Hvordan kan du og den du går på feltet sammen med, hjelpe hverandre mens dere går mellom dørene? Hvorfor ikke bruke tiden til å snakke om hvordan presentasjonen deres kan bli bedre? Pass på at det dere sier om folk i distriktet, ikke gjør dere motløse. Og unngå den fellen det er å snakke negativt om brødre og søstre. (Ordsp 18:24) Vi bør huske at vi er leirkar. Jehova har vist oss usedvanlig stor godhet ved å betro oss den skatt som forkynnelsen av det gode budskap er. (Les 2. Korinter 4:1, 7.) Så la oss alle vise at vi verdsetter denne skatten, ved å gjøre vårt beste for å være en god evangelist.