Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’Vær modig og meget sterk’

’Vær modig og meget sterk’

’Vær modig og meget sterk’

«Vær bare modig og meget sterk . . . Jehova din Gud er med deg.» – JOS 1:7–9.

HVA SVARER DU?

Hvordan var Enok og Noah modige?

Hvordan var flere kvinner i fortiden gode eksempler når det gjelder tro og mot?

Hva gjør inntrykk på deg når du tenker på hvor modige mange av de unge er?

1, 2. (a) Hva er noen ganger nødvendig for å gjøre det som er rett? (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

MOT er det motsatte av frykt, redsel og feighet. Vi tenker kanskje på en modig person som en som er sterk, uredd og tapper. Men noen ganger må man være modig i det stille for å gjøre det som er rett, i hverdagen.

2 Noen av dem vi leser om i Bibelen, var fryktløse i veldig vanskelige situasjoner. Andre var modige under forhold som de fleste av Jehovas tjenere opplever. Hva kan vi lære av disse modige eksemplene fra Bibelen? Hvordan kan vi være modige?

MODIGE VITNER I EN UGUDELIG VERDEN

3. Hva forutsa Enok om de ugudelige?

3 Det krevde mot å være et vitne for Jehova blant alle de onde menneskene som levde før vannflommen på Noahs tid. Enok, «den sjuende i rekken fra Adam», forkynte modig dette profetiske budskapet: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» (Jud 14, 15) Enok talte i fortid fordi det var helt sikkert at profetien kom til å bli oppfylt. Og det ble den – de ugudelige menneskene ble tilintetgjort i en verdensomfattende flom.

4. Hvordan var forholdene på jorden da Noah ’vandret med Gud’?

4 Vannflommen kom i 2370 fvt., over 650 år etter at Enok utførte sin profetgjerning. I mellomtiden var Noah blitt født, og han hadde skaffet seg familie og bygd arken sammen med sønnene sine. Onde engler hadde materialisert seg i kjødelige legemer. De hadde tatt seg vakre hustruer og var blitt fedre til nefilim. Menneskenes ondskap var blitt stor, og jorden var full av vold. (1. Mos 6:1–5, 9, 11) Til tross for dette står det at «Noah vandret med den sanne Gud» og avla et modig vitnesbyrd som «en rettferdighetens forkynner». (Les 2. Peter 2:4, 5.) Vi må ha det samme mot nå i disse siste dager.

DE VISTE TRO OG MOT

5. Hvordan viste Moses at han hadde tro og mot?

5 Moses var en mann med sterk tro og stort mot. (Hebr 11:24–27) Fra 1513 til 1473 fvt. brukte Jehova ham til å føre israelittene ut av Egypt og lede dem gjennom ødemarken. Moses følte seg ikke kvalifisert til dette oppdraget, men han påtok seg det likevel. (2. Mos 6:12) Gang på gang trådte han og hans bror, Aron, fram for den tyranniske farao i Egypt. De kunngjorde modig de ti plagene som Jehova sendte for å vanære egypternes guder og utfri sitt folk. (2. Mos, kap. 7–12) Moses viste tro og mot fordi han hadde Guds usvikelige støtte, akkurat som vi har. – 5. Mos 33:27.

6. Hvorfor kan vi modig forsvare vår tro når vi blir forhørt av verdslige myndigheter?

6 Vi må ha det samme mot som Moses, for Jesus sa: «Dere skal bli slept fram for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og nasjonene. Men når de overgir dere, bli da ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal tale; for det dere skal si, vil bli gitt dere i samme stund; for det er ikke bare dere som taler, men det er deres Fars ånd som taler gjennom dere.» (Matt 10:18–20) Hvis vi blir forhørt av verdslige myndigheter, vil Jehovas ånd gi oss tro og mot til å forsvare oss på en respektfull måte. – Les Lukas 12:11, 12.

7. Hvorfor var Josva modig og framgangsrik?

7 Moses’ etterfølger, Josva, studerte Guds lov regelmessig, noe som førte til at han fikk en sterk tro og ble en modig mann. I 1473 fvt. var Israel klar til å gå inn i det lovte land. «Vær bare modig og meget sterk», befalte Jehova. Hvis Josva fulgte Loven, ville han handle med visdom og være framgangsrik. Jehova sa: «Bli ikke oppskaket og vær ikke skrekkslagen, for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos 1:7–9) Disse ordene må ha styrket Josva! Og Gud var virkelig med ham, for i 1467 fvt. – bare seks år senere – var det meste av det lovte land erobret.

MODIGE KVINNER SOM TJENTE GUD

8. Hvorfor er Rahab et godt eksempel når det gjelder tro og mot?

8 I århundrenes løp har det levd mange kvinner som har vært modige tilbedere av Jehova. Rahab var en av dem. Hun var en prostituert kvinne fra Jeriko som viste tro på Gud. Hun gjemte modig to speidere som Josva hadde sendt ut, og ledet kongens håndlangere i feil retning. Rahab og hennes husstand ble spart da israelittene inntok Jeriko. Denne kvinnen sluttet med sin syndige levemåte, ble en trofast tilbeder av Jehova og ble en av stammødrene til Messias. (Jos 2:1–6; 6:22, 23; Matt 1:1, 5) Hun ble virkelig velsignet for sin tro og sitt mot!

9. Hvordan viste Debora, Barak og Jael at de var modige?

9 Etter at Josva døde i 1450 fvt., var det dommere som håndhevet lov og rett i Israel. Kanaaneerkongen Jabin hadde undertrykt israelittene i over 20 år da Gud fikk profetinnen Debora til å si til dommeren Barak at han måtte gå til handling. Barak mønstret 10 000 mann på Tabor-fjellet og var klar til å dra i krig mot Sisera, Jabins hærfører, som drog inn i Kisjon-elvedalen med sin hær og 900 stridsvogner. Da israelittene marsjerte inn på dalsletten, sørget Gud for at en styrtflom gjorde slagmarken til en eneste stor sump, som satte fiendens vogner ut av spill. Baraks menn seiret, og «hele Siseras leir falt for sverdets egg». Sisera selv unnslapp og søkte tilflukt i Jaels telt, men hun drepte ham mens han sov. I samsvar med Deboras profetiske ord til Barak gikk «pryden» i forbindelse med seieren til en kvinne, nemlig Jael. Fordi Debora, Barak og Jael var så modige, hadde Israel «deretter ro i førti år». (Dom 4:1–9, 14–22; 5:20, 21, 31) Mange gudfryktige menn og kvinner har vist lignende tro og mot.

DET VI SIER, KAN SETTE MOT I ANDRE

10. Hvordan vet vi at det vi sier, kan sette mot i andre?

10 Det vi sier, kan sette mot i våre trosfeller. I det 11. århundre fvt. sa kong David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk og gå til handling. Vær ikke redd eller skrekkslagen, for Jehova Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg, inntil hele arbeidet i forbindelse med tjenesten i Jehovas hus er ferdig.» (1. Krøn 28:20) Salomo var modig og bygde det praktfulle templet for Jehova i Jerusalem.

11. Hvilken virkning hadde det en modig israelittisk jente sa?

11 I det 10. århundre fvt. levde det en modig israelittisk jente. Hun sa noe som viste seg å bli til stor glede for en som var spedalsk. Hun var blitt tatt til fange av en røverflokk og ble tjenestejente hos den syriske hærføreren Na’aman, som var spedalsk. Denne israelittiske jenta hadde hørt om de miraklene Jehova hadde utført gjennom Elisja. Hun sa derfor til Na’amans kone at Guds profet kunne kurere mannen hennes hvis han drog til Israel. Na’aman gjorde det og ble helbredet på mirakuløst vis, og han ble en tilbeder av Jehova. (2. Kong 5:1–3, 10–17) Hvis du er en ung gutt eller jente som elsker Jehova, slik denne jenta gjorde, kan han gi deg mot til å forkynne for lærere, skolekamerater og andre.

12. Hvilken virkning hadde det kong Hiskia sa, på folket?

12 Velvalgte ord i en vanskelig situasjon kan sette mot i andre. Da assyrerne marsjerte mot Jerusalem i det åttende århundre fvt., sa kong Hiskia til folket: «Vær modige og sterke. Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av kongen i Assyria og på grunn av hele den folkemengden som er med ham; for det er flere med oss enn med ham. Med ham er en arm av kjød, men med oss er Jehova vår Gud, for å hjelpe oss og for å utkjempe våre slag.» Hvordan reagerte folket på det han sa? Beretningen fortsetter: «Folket begynte å støtte seg til Hiskias, Judas konges, ord.» (2. Krøn 32:7, 8) Lignende oppmuntrende ord kan hjelpe oss selv og våre trosfeller til å være modige når vi blir forfulgt.

13. Hvordan var Obadja et godt eksempel når det gjelder mot?

13 Noen ganger er det det vi ikke sier, som viser at vi er modige. I det tiende århundre fvt. skjulte Obadja, Akabs forvalter, hundre av Jehovas profeter, «femti og femti, i en hule», slik at de ikke skulle bli drept av den onde dronning Jesabel. (1. Kong 18:4) I likhet med den modige og gudfryktige Obadja har mange av Jehovas lojale tjenere i dag modig beskyttet sine trosfeller ved å unnlate å gi forfølgerne opplysninger om dem.

ESTER – EN MODIG DRONNING

14, 15. Hvordan viste dronning Ester at hun hadde tro og mot, og hva førte det til?

14 I det femte århundre fvt. levde Ester – en dronning som viste sterk tro og stort mot da den onde Haman planla å drepe alle jødene i Perserriket. Da jødene fikk høre om denne planen, begynte de å sørge og faste, og de bad uten tvil av hele sitt hjerte til Jehova. (Est 4:1–3) Dronning Ester var virkelig bekymret for jødene, som var hennes landsmenn. Mordekai, fetteren hennes, sendte henne en avskrift av den loven som sa at jødene skulle drepes, og gav henne påbud om å tre fram for kongen for å bønnfalle ham om å vise jødene velvilje. Men enhver som gikk inn til kongen uten å være tilkalt, måtte bøte med livet. – Est 4:4–11.

15 Mordekai sa også til Ester: «Hvis du er helt taus i denne tiden, vil hjelp og utfrielse for jødene komme fra et annet sted . . . Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har oppnådd kongelig verdighet?» Ester bad Mordekai om å kalle sammen jødene i Susan for å holde faste for hennes skyld. «[Jeg] skal faste på samme måte», sa hun, «og deretter skal jeg gå inn til kongen, noe som ikke er etter loven; og hvis jeg må gå til grunne, da må jeg gå til grunne.» (Est 4:12–17) Ester var modig, og den boken som bærer hennes navn, viser at Gud utfridde sitt folk. I dag legger de salvede kristne og deres trofaste medarbeidere lignende mot for dagen når de opplever vanskeligheter – og han «som hører bønner», er alltid på deres side. – Les Salme 65:2; 118:6.

«FATT MOT»

16. Hva kan de unge lære av Jesus?

16 En gang i det første århundre, da Jesus var tolv år gammel, ble han funnet i templet, «hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål». Og «alle som hørte på ham, var hele tiden forbløffet over hans forstand og hans svar». (Luk 2:41–50) Selv om Jesus var ung, hadde han tro og mot nok til å stille spørsmål til de eldre lærerne i templet. Hvis de unge i menigheten tenker på Jesu eksempel, vil det hjelpe dem til å utnytte de mulighetene de har, til ’å forsvare seg overfor enhver som krever av dem en grunn for deres håp’. – 1. Pet 3:15.

17. Hvorfor oppfordret Jesus disiplene til å ’fatte mot’, og hvorfor må vi være modige?

17 Jesus oppfordret andre til å ’fatte mot’. (Matt 9:2, 22) Han sa til disiplene: «Se, den time kommer, ja, den er kommet, da dere skal bli spredt hver til sitt eget hus, og dere skal la meg bli alene tilbake; og likevel er jeg ikke alene, for Faderen er med meg. Jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg. I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» (Joh 16:32, 33) I likhet med Jesu første etterfølgere blir vi hatet av verden, men vi må ikke bli som verden. Vi kan få det mot vi trenger for å holde oss uplettet av den, hvis vi mediterer over hvor modig Guds Sønn var. Han seiret over verden, og det samme kan vi gjøre. – Joh 17:16; Jak 1:27.

«VÆR VED GODT MOT!»

18, 19. Hvordan viste Paulus tro og mot?

18 Apostelen Paulus gjennomgikk mange prøvelser. En gang ville han ha blitt slitt i stykker av noen jøder i Jerusalem hadde det ikke vært for at romerske soldater kom ham til unnsetning. Natten etter «stod Herren hos ham og sa: ’Vær ved godt mot! For som du har avlagt et grundig vitnesbyrd i Jerusalem om de ting som gjelder meg, slik må du også vitne i Roma’». (Apg 23:11) Og det var akkurat det Paulus gjorde.

19 Paulus refset modig de «overmåte fine apostler» som prøvde å forderve menigheten i Korint. (2. Kor 11:5; 12:11) I motsetning til dem kunne han peke på beviser for sitt apostelembete – han hadde sittet i fengsel, var blitt slått, hadde vært på farefulle reiser og hadde opplevd andre farer. I tillegg hadde han opplevd sult, tørst og søvnløse netter, og han hadde vært svært bekymret for sine trosfeller. (Les 2. Korinter 11:23–28.) Alt dette vitnet om Paulus’ enestående tro og mot, noe som viser at Gud gav ham styrke!

20, 21. (a) Nevn et eksempel som viser at vi må fortsette å være modige. (b) Når kan det være nødvendig å være modig, og hva kan vi være sikker på?

20 Ikke alle de kristne kommer til å oppleve hard forfølgelse. Men vi må alle være modige for å takle utfordringer i livet. Vi kan nevne et eksempel som illustrerer dette: En ung mann i Brasil var med i en gjeng. Etter at han hadde studert Bibelen en tid, skjønte han at han måtte foreta forandringer, men alle som forlot gjengen, ble vanligvis drept. Han bad til Jehova, og han brukte skriftsteder for å vise lederen hvorfor han ikke kunne være med i gjengen lenger. Gjengen lot ham gå uten å ty til represalier, og den unge mannen ble en forkynner.

21 Vi må være modige for å forkynne det gode budskap. De unge trenger denne egenskapen for å bevare sin ulastelighet på skolen. Det krever også mot å spørre om å få fri fra jobben for å være til stede alle dagene på et områdestevne. Og slik kunne vi fortsette å nevne situasjoner som krever mot. Men uansett hvilke utfordringer vi står overfor, vil Jehova høre ’troens bønner’. (Jak 5:15) Og han kan uten tvil gi oss sin hellige ånd, slik at vi kan ’være modige og meget sterke’!

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 11]

Enok var en modig forkynner i en ugudelig verden

[Bilde på side 12]

Jael var modig og sterk