Har du syndet mot den hellige ånd?
Har du syndet mot den hellige ånd?
«Det finnes en synd som fører til døden.» — 1. JOHANNES 5: 16.
1, 2 Hvordan vet vi at det er mulig å synde mot Guds hellige ånd?
«JEG har vært sterkt plaget av tanken på at jeg kan ha syndet mot den hellige ånd.» Det skrev en kvinne i Tyskland, selv om hun tjente Gud. Kan en kristen virkelig synde mot Guds hellige ånd, hans virksomme kraft?
2 Ja, det er mulig å synde mot Jehovas hellige ånd. «All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt,» sa Jesus Kristus. (Matteus 12: 31) Vi får denne advarselen: «Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake, men det er en fryktelig forventning om dom.» (Hebreerne 10: 26, 27) Og apostelen Johannes skrev: «Det finnes en synd som fører til døden.» (1. Johannes 5: 16) Men er det opp til den som har syndet alvorlig, å avgjøre om han har begått «en synd som fører til døden»?
Anger fører til tilgivelse
3. Hva er sannsynligvis tilfellet hvis vi er dypt bedrøvet over en synd vi har begått?
3 Jehova er den som feller den endelige dom over overtredere. Ja, vi må alle avlegge regnskap for ham, og han gjør alltid det som er rett. (1. Mosebok 18: 25; Romerne 14: 12) Jehova avgjør om vi har begått en utilgivelig synd, og han kan trekke sin ånd tilbake fra oss. (Salme 51: 11) Men hvis vi er dypt bedrøvet over en synd vi har begått, er det svært sannsynlig at vi virkelig angrer. Hva er så ekte anger?
4. a) Hvordan vil du definere anger? b) Hvilken trøst finner vi i Salme 103: 10—14?
4 Å angre vil si å forandre holdning til en tidligere eller planlagt overtredelse. Det vil si å føle sorg eller beklagelse og vende seg bort fra en syndig kurs. Hvis vi har syndet alvorlig, men har tatt de nødvendige skritt for å vise at vi virkelig angrer, kan vi finne trøst i salmistens ord: «Han [Jehova] har ikke gjort med oss etter våre synder, og han har ikke ført over oss det vi fortjener etter våre misgjerninger. For som himlene er høyere enn jorden, er hans kjærlige godhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som soloppgangen er fra solnedgangen, så langt har han fjernet våre overtredelser fra oss. Som en far viser barmhjertighet mot sine sønner, har Jehova vist barmhjertighet mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» — Salme 103: 10—14.
5, 6. Gjengi hovedinnholdet i 1. Johannes 3: 19—22, og forklar hva apostelens ord betyr.
5 Noe som også er til trøst, er apostelen Johannes’ ord: «På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal gi våre hjerter forvissning innfor ham med hensyn til hva våre hjerter enn måtte fordømme oss for, for Gud er større enn våre hjerter og vet alt. Dere elskede, hvis våre hjerter ikke fordømmer oss, har vi frimodighet i tale overfor Gud; og hva vi enn ber om, får vi fra ham, fordi vi holder hans bud og gjør de ting som er velbehagelige i hans øyne.» — 1. Johannes 3: 19—22.
6 Vi vet at «vi er av sannheten», når vi viser broderkjærlighet og ikke gjør det til en vane å synde. (Salme 119: 11) Hvis vi av en eller annen grunn skulle føle oss fordømt, bør vi huske at «Gud er større enn våre hjerter og vet alt». Jehova viser oss barmhjertighet fordi han vet at vi har «broderlig hengivenhet uten hykleri», at vi kjemper mot synd, og at vi anstrenger oss for å gjøre hans vilje. (1. Peter 1: 22) Vårt hjerte ’vil ikke fordømme oss’ hvis vi stoler på Jehova, viser broderkjærlighet og ikke gjør oss skyldig i å praktisere overlagt synd. Vi vil ha «frimodighet i tale overfor Gud» i bønn, og han vil svare oss fordi vi holder hans bud.
De syndet mot ånden
7. Hva avgjør om en synd er tilgivelig eller ikke?
7 Hvilke synder blir ikke tilgitt? For å finne svaret på det spørsmålet skal vi se på noen bibelske eksempler. Det burde være til trøst for oss hvis vi angrer, men likevel er sterkt plaget på grunn av våre alvorlige feil. Vi skal se at det ikke er hva slags synd som er begått, som har størst betydning. Det er snarere motivet, hjertetilstanden og graden av overlegg som avgjør om en synd er tilgivelig eller ikke.
8. Hvordan syndet noen jødiske religiøse ledere i det første århundre mot den hellige ånd?
8 Jødiske religiøse ledere i det første århundre som gjorde ondsinnet motstand mot Jesus Kristus, syndet mot den hellige ånd. De så at Guds ånd virket i Jesus da han utførte mirakler som var til ære for Jehova. Likevel hevdet disse fiendene av Kristus at han hadde sin kraft fra Satan Djevelen. De som talte bespottelig mot Guds hellige ånd på denne måten, begikk ifølge Jesus en synd som ikke ville bli tilgitt, «verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme». — Matteus 12: 22—32.
9. Hva er bespottelse, og hva sa Jesus om det?
9 Bespottelse er ondskapsfull, ærekrenkende eller spottende tale. Siden det er Gud som er Kilden til den hellige ånd, er det å tale mot hans ånd det samme som å tale mot ham. Å gjøre dette uten å angre er utilgivelig. Det Jesus sa om slik synd, viser at han siktet til dem som med overlegg motarbeider Guds hellige ånds virksomhet. Når Jehovas ånd virket i Jesus, men hans motstandere likevel hevdet at han hadde sin kraft fra Djevelen, begikk de den synd å tale bespottelig mot ånden. Jesus erklærte derfor: «Enhver som taler bespottelig mot den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» — Markus 3: 20—29.
10. Hva var grunnen til at Jesus kalte Judas «tilintetgjørelsens sønn»?
10 Tenk også på tilfellet med Judas Iskariot. Han fulgte en uærlig kurs ved å stjele fra den pengekassen han var betrodd. (Johannes 12: 5, 6) Judas gikk senere til de jødiske herskerne og ble enig med dem om at han skulle forråde Jesus for 30 sølvstykker. Selv om han fikk samvittighetsnag etter forræderiet, angret han aldri sin overlagte synd. Judas er følgelig ikke verdig til å få en oppstandelse. Jesus kalte ham derfor «tilintetgjørelsens sønn». — Johannes 17: 12; Matteus 26: 14—16.
De syndet ikke mot ånden
11—13. Hvordan syndet kong David i forbindelse med Batseba, og hvilken trøst kan vi finne i den måten Gud behandlet dem på?
11 Det hender at kristne som har bekjent sin alvorlige synd, og som har fått åndelig hjelp fra de eldste i menigheten, fremdeles lider kvaler på grunn av sine tidligere overtredelser av Guds lov. (Jakob 5: 14) Hvis vi personlig plages på denne måten, vil vi høyst sannsynlig ha nytte av å tenke over det Bibelen sier om dem som fikk sine synder tilgitt.
12 Kong David syndet alvorlig i forbindelse med Batseba, Urias hustru. Etter at David fra hustaket sitt hadde sett denne vakre kvinnen bade, hentet han henne til palasset sitt og hadde seksuell omgang med henne. Da han senere fikk vite at hun var blitt gravid, prøvde han å få mannen hennes, Uria, til å ligge med sin kone. Planen var at ekteskapsbruddet ikke skulle bli kjent. Da planen slo feil, sørget David for at Uria ble drept i et slag. Deretter ble Batseba Davids hustru og fødte ham et barn, som døde. — 2. Samuelsbok 11: 1—27.
13 Jehova tok seg av den saken som gjaldt David og Batseba. Han tilgav David, etter alt å dømme fordi han tok hensyn til slike faktorer som Davids anger og den pakten om et rike som han hadde inngått med ham. (2. Samuelsbok 7: 11—16; 12: 7—14) Batseba hadde tydeligvis en angrende holdning, for hun fikk det privilegium å bli mor til kong Salomo og bli en av stammødrene til Jesus Kristus. (Matteus 1: 1, 6, 16) Hvis vi har syndet, er det godt å huske at Jehova legger merke til vår angrende holdning.
14. Hvordan viser tilfellet med kong Manasse hvor omfattende Guds tilgivelse er?
14 Hvor omfattende Jehovas tilgivelse er, ser vi også av tilfellet med kong Manasse i Juda. Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Han satte opp altere for Ba’al, tilbad «hele himlenes hær» og bygde til og med altere for falske guder i to forgårder til templet. Han lot sine sønner gå gjennom ilden, oppmuntret til utøvelse av spiritisme og forledet innbyggerne i Juda og Jerusalem «til å handle verre enn de nasjonene som Jehova hadde tilintetgjort foran Israels sønner». De advarslene Guds profeter kom med, brydde han seg ikke om. Med tiden ble han tatt til fange av Assyrias konge. Mens Manasse var i fangenskap, angret han og bad ydmykt til Gud, som tilgav ham og lot ham få vende tilbake til sitt kongedømme i Jerusalem, der han fremmet den sanne tilbedelse. — 2. Krønikebok 33: 2—17.
15. Hvilken hendelse i apostelen Peters liv viser at Jehova tilgir «i rikt mål»?
15 Flere hundre år senere syndet apostelen Peter alvorlig ved å fornekte Jesus. (Markus 14: 30, 66—72) Men Jehova tilgav Peter «i rikt mål». (Jesaja 55: 7) Hvorfor? Fordi Peter viste ekte anger. (Lukas 22: 62) Han fikk et klart bevis for Guds tilgivelse 50 dager senere, da han på pinsedagen fikk det privilegium å avlegge et frimodig vitnesbyrd om Jesus. (Apostlenes gjerninger 2: 14—36) Er det noen grunn til å tro at Gud skulle være mindre innstilt på å tilgi kristne i dag som virkelig angrer? «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er den sanne tilgivelse,» sang salmisten. — Salme 130: 3, 4.
Hvordan bekymring på grunn av synd kan dempes
16. Under hvilke omstendigheter tilgir Gud?
16 De foregående eksemplene bør kunne dempe vår bekymring for at vi har syndet mot den hellige ånd. De viser at Jehova utvilsomt tilgir syndere som angrer. Av største betydning er oppriktig bønn til Gud. Hvis vi har syndet, kan vi be om tilgivelse på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer, Jehovas barmhjertighet, vår nedarvede ufullkommenhet og vår trofaste tjeneste. Fordi vi kjenner Jehovas ufortjente godhet, kan vi søke tilgivelse i tillit til at han vil gi oss det. — Efeserne 1: 7.
17. Hva bør vi gjøre hvis vi har syndet og trenger åndelig hjelp?
17 Hva om vi har syndet, men ikke klarer å be fordi vår synd har gjort oss åndelig syke? Disippelen Jakob skrev i den forbindelse: «La [en slik person] kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp. Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.» — Jakob 5: 14, 15.
18. Hvorfor har en som blir utelukket fra menigheten, ikke nødvendigvis begått en utilgivelig synd?
18 Selv om en overtreder for tiden ikke angrer og derfor blir utelukket fra menigheten, er hans synd ikke nødvendigvis utilgivelig. Paulus skrev om en ekskludert salvet overtreder i Korint: «Denne refselse som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for et slikt menneske, slik at dere nå tvert imot i godhet bør tilgi og trøste ham, for at et slikt menneske ikke på en eller annen måte skal bli oppslukt av sin altfor store bedrøvelse.» (2. Korinter 2: 6—8; 1. Korinter 5: 1—5) Hvis overtredere skal gjenvinne sitt gode forhold til Jehova, må de imidlertid ta imot den åndelige hjelp som kristne eldste gir dem ut fra Bibelen, og vise at de har ekte anger. De må frambringe «frukter som passer for anger». — Lukas 3: 8.
19. Hva kan hjelpe oss til å holde oss «sunne i troen»?
19 Hva kan få oss til å føle at vi har syndet mot den hellige ånd? Overdreven samvittighetsfullhet eller en svak fysisk tilstand kan være medvirkende faktorer. I et slikt tilfelle kan bønn og mer hvile være til hjelp. Vi bør være særlig på vakt mot å la Satan få gjøre oss motløse, slik at vi slutter å tjene Gud. Når Jehova ikke har behag i den ondes død, ønsker han selvfølgelig ikke å miste en av sine tjenere. Så hvis vi er redd for at vi har syndet mot ånden, bør vi fortsette å lese i Guds Ord, deriblant slike trøsterike passasjer som dem vi finner i Salmene. Vi må fortsette å være til stede på menighetsmøter og delta i forkynnelsen av Riket. Ved å gjøre det kan vi holde oss «sunne i troen» og slippe å bekymre oss over muligheten for at vi har begått en utilgivelig synd. — Titus 2: 2.
20. Hvilket resonnement kan hjelpe en person til å forstå at han ikke har syndet mot den hellige ånd?
20 Alle som måtte være redd for at de har syndet mot den hellige ånd, kan spørre seg selv: «Har jeg talt bespottelig mot den hellige ånd? Har jeg angret min synd oppriktig? Har jeg tillit til Guds tilgivelse? Er jeg en frafallen som forkaster det åndelige lys?» Høyst sannsynlig vil slike personer forstå at de ikke har talt bespottelig mot Guds hellige ånd, og at de ikke er blitt frafalne. De viser anger, og de har urokkelig tro på Jehovas tilgivelse. I så fall har de ikke syndet mot Jehovas hellige ånd.
21. Hvilke spørsmål kommer den neste artikkelen inn på?
21 Det er virkelig en velsignelse å vite at vi ikke har syndet mot den hellige ånd. I den neste artikkelen skal vi se på noen spørsmål som er beslektet med dette emnet. Vi kan for eksempel spørre oss selv: «Blir jeg virkelig ledet av Guds hellige ånd? Kommer åndens frukt tydelig til uttrykk i mitt liv?»
Hva svarer du?
• Hvorfor kan vi si at det er mulig å synde mot den hellige ånd?
• Hva vil det si å angre?
• Hvem syndet mot ånden da Jesus var på jorden?
• Hvordan kan vi overvinne frykten for at vi har begått en utilgivelig synd?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 17]
De som sa at Jesus utførte mirakler med kraft fra Satan, syndet mot Guds hellige ånd
[Bilde på side 18]
Selv om Peter fornektet Jesus, begikk han ikke en utilgivelig synd