Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Dine påminnelser holder jeg av»

«Dine påminnelser holder jeg av»

«Dine påminnelser holder jeg av»

«Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring.» — ROMERNE 15: 4.

1. Hvordan gir Jehova oss påminnelser, og hvorfor trenger vi dem?

JEHOVA gir sitt folk påminnelser for å hjelpe dem til å takle det presset de blir utsatt for nå i disse vanskelige tider. Noen slike påminnelser får vi gjennom vår personlige bibellesning. Andre får vi gjennom det stoffet som blir behandlet på kristne møter, eller gjennom de kommentarene vi hører der. Mye av det vi leser eller hører ved slike anledninger, er ikke nytt for oss. Vi har sannsynligvis fått med oss lignende tanker tidligere. Men siden vi har lett for å glemme, trenger vi stadig å friske opp hukommelsen når det gjelder Jehovas hensikter, lover og befalinger. Vi bør sette pris på Guds påminnelser. De styrker og oppmuntrer oss ved å hjelpe oss til å ha klart for oss hva det var som motiverte oss til å begynne å leve i harmoni med Guds vilje. Salmisten sang derfor til Jehova: «Dine påminnelser holder jeg av.» — Salme 119: 24.

2, 3. a) Hvorfor har Jehova sørget for at beretninger om mennesker i tidligere tider er blitt bevart i Bibelen? b) Hvilke bibelske beretninger skal vi se nærmere på i denne artikkelen?

2 Selv om Guds Ord ble nedskrevet for mange hundre år siden, utfolder det kraft. (Hebreerne 4: 12) Det inneholder sanne beretninger om mennesker i tidligere tider. Skikker og oppfatninger har nok endret seg mye siden bibelsk tid, men de utfordringene vi møter i dag, er ofte av samme slag som dem man møtte den gangen. Mange beretninger som er bevart i Bibelen til gagn for oss, gjør oss kjent med rørende eksempler på hvordan mennesker elsket Jehova og tjente ham trofast trass i vanskelige forhold. Andre beretninger viser oss hva slags oppførsel Gud hater. Jehova har sørget for at alle disse livshistoriene, både de positive og de negative, er blitt nedskrevet i Bibelen som påminnelser. Det er som apostelen Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» — Romerne 15: 4.

3 La oss se nærmere på tre beretninger fra Bibelen: den om Davids forhold til Saul, den om Ananias og Saffira, og den om Josefs oppførsel overfor Potifars hustru. Hver av disse beretningene kan lære oss noe verdifullt.

Lojalitet mot Guds ordning

4, 5. a) Hvordan var forholdet mellom kong Saul og David? b) Hvordan reagerte David på Sauls fiendtlige holdning?

4 Kong Saul viste seg å være troløs mot Jehova og uverdig til å herske over hans folk. Så Gud forkastet ham og gav profeten Samuel i oppdrag å salve David til Israels framtidige konge. Da David viste seg som en dyktig kriger og ble hyllet av folket, begynte Saul å se på David som en rival. Saul prøvde flere ganger å ta livet av ham. David overlevde hver gang fordi Jehova var med ham. — 1. Samuelsbok 18: 6—12, 25; 19: 10, 11.

5 I flere år var David tvunget til å leve som flyktning. Når det bød seg en anledning til å drepe Saul, sa mennene hans at han burde gjøre det, og at Jehova hadde gitt hans fiende i hans hånd. Men David ville ikke gjøre det. Det var hans lojalitet mot Jehova og hans respekt for Sauls stilling som Guds folks salvede konge som fikk ham til å reagere slik. Jehova hadde jo salvet Saul til Israels konge. Jehova ville også avsette Saul når hans tid var inne til det. David var av den oppfatning at det ikke var hans sak å gripe inn. Etter at han hadde gjort alt han etter omstendighetene kunne for å formilde Sauls fiendtlige holdning til ham, sa han: «Jehova skal selv slå ham; eller hans dag kommer, og han må dø, eller han drar ned i strid og kommer sannelig til å bli revet bort. Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, å rekke min hånd ut mot Jehovas salvede!» — 1. Samuelsbok 24: 3—15; 26: 7—20.

6. Hvorfor er beretningen om David og Saul av interesse for oss?

6 Vi kan lære noe viktig av denne beretningen. Har du noen gang spurt deg selv om hva som er grunnen til at visse problemer oppstår i den kristne menighet? Kanskje en person oppfører seg på en måte som ikke passer seg. Det behøver ikke å være snakk om en alvorlig overtredelse, men du er opprørt over hans oppførsel. Hvordan bør du reagere? På grunn av din kristne omtanke for ham og på grunn av din lojalitet mot Jehova kan du bestemme deg for å snakke med ham på en vennlig måte, i håp om å få ham på bedre tanker. Men hva om problemet vedvarer? Etter at du har gjort alt du med rimelighet kan, bør du overlate saken i Jehovas hender. Det var det David gjorde.

7. Hva må vi gjøre for å etterligne David hvis vi opplever urettferdighet eller møter fordommer?

7 Kanskje du på den annen side møter problemer på grunn av sosial urettferdighet eller religiøse fordommer. Det er sannsynligvis lite eller ingenting du kan gjøre med dem her og nå. En slik situasjon kan være svært vanskelig å utholde, men vi kan lære noe av Davids reaksjon på urettferdighet. David skrev gripende salmer som ikke bare gjengir de inderlige bønnene han bad til Gud om å få hjelp til å unnslippe Saul, men som også vitner om hans lojalitet mot Jehova og hans ønske om at Guds navn skulle bli herliggjort. (Salme 18: 1—6, 25—27, 30—32, 48—50; 57: 1—11) David forble lojal mot Jehova selv om Saul gikk fram på en urettferdig måte gjennom flere år. Vi må også forbli trofaste mot Jehova og hans organisasjon, uansett hvilken urettferdighet vi måtte bli utsatt for, og uansett hva andre måtte gjøre. Vi kan være sikker på at Jehova er fullt ut klar over situasjonen. — Salme 86: 2.

8. Hvordan reagerte Jehovas vitner i Mosambik da deres lojalitet mot Jehova ble satt på prøve?

8 Noen kristne i Mosambik er et eksempel fra nyere tid på noen som holdt seg lojalt til Jehova i en prøvelsens tid. I 1984 ble landsbyene deres gjentatte ganger herjet av bevæpnede medlemmer av en motstandsbevegelse, som ranet, brente ned hus og drepte. Det så ikke ut til å være stort disse sanne kristne kunne gjøre for å forsvare seg. Det ble gjort forsøk på å rekruttere innbyggerne i området til en militær bevegelse eller tvinge dem til å støtte den på andre måter. Jehovas vitner mente at det ikke var forenelig med deres kristne nøytralitet å gå med på noe slikt. Deres avslag vakte raseri. Så mange som 30 vitner ble drept i denne urolige perioden, men selv ikke trusselen om død kunne få Guds folk til å bryte sin lojalitet. * I likhet med David måtte de utholde urettferdighet, men de klarte å seire.

En advarende påminnelse

9, 10. a) Hva kan vi lære av visse bibelske beretninger? b) Hva var galt med det Ananias og Saffira gjorde?

9 Noen beretninger om bibelske personer gir oss advarende påminnelser om hva slags oppførsel vi må unngå. Ja, Bibelen forteller om mange personer, også noen av Guds tjenere, som begikk urette handlinger og måtte lide under følgene av det. (1. Korinter 10: 11) Én slik beretning er den om Ananias og Saffira, et ektepar som tilhørte den kristne menighet i Jerusalem i det første århundre.

10 Etter pinsedagen i år 33 oppstod det et behov for materiell hjelp til nye troende som ble værende i Jerusalem for å dra nytte av å omgås apostlene. Noen medlemmer av menigheten solgte eiendeler og eiendommer for å sørge for at alle fikk det de trengte. (Apostlenes gjerninger 2: 41—45) Ananias og Saffira solgte et jordstykke og gav en pengesum til apostlene. De hevdet at dette var hele betalingen for jordstykket, selv om det i virkeligheten bare var en del av den. Ananias og Saffira hadde selvfølgelig rett til å gi så mye eller så lite de ønsket, men de hadde et galt motiv og opptrådte uærlig. De ønsket å gjøre et godt inntrykk og få det til å se ut som de bidrog med mer enn de egentlig gjorde. Under inspirasjon av den hellige ånd avslørte apostelen Peter deres uærlighet og hykleri, og Jehova lot dem dø. — Apostlenes gjerninger 5: 1—10.

11, 12. a) Hvilke påminnelser om betydningen av ærlighet finner vi i Bibelen? b) Hvilke goder oppnår vi ved å være ærlige?

11 Hvis vi noen gang skulle bli fristet til å forvrenge sannheten i et forsøk på å gi andre et godt inntrykk av oss, bør beretningen om Ananias og Saffira gi oss en tankevekkende påminnelse. Vi kan nok bedra andre mennesker, men vi kan ikke narre Jehova. (Hebreerne 4: 13) Gang på gang formaner Bibelen oss til å være ærlige mot hverandre, for løgnere vil ikke få leve på en jord som er renset for all urettferdighet. (Ordspråkene 14: 2; Åpenbaringen 21: 8; 22: 15) Grunnen til det skulle være åpenbar. Opphavsmannen til all usannhet er ingen annen enn Satan Djevelen. — Johannes 8: 44.

12 Når vi lever et ærlig liv, oppnår vi mange goder. Blant dem er en ren samvittighet og den gode følelsen det gir å ha andres tillit. Det finnes mange eksempler på at sanne kristne har fått en jobb eller har fått beholde den jobben de har, fordi de har vært ærlige. Men det viktigste gode vi oppnår ved å være ærlige, er et vennskapsforhold til Den Allmektige Gud. — Salme 15: 1, 2.

Moralsk renhet

13. Hva opplevde Josef, og hvordan reagerte han?

13 Josef, en sønn av patriarken Jakob, ble solgt som slave da han var 17 år. Han endte opp i husstanden til Potifar, en egyptisk hoffmann, der han tiltrakk seg oppmerksomheten til sin herres hustru. Hun ønsket å ha seksuell omgang med Josef, som var en vakker ung mann, og dag etter dag bad hun ham inntrengende: «Ligg med meg.» Josef var langt borte fra familien sin og befant seg i et land der ingen kjente ham. Han kunne sikkert ha hatt seksuell omgang med denne kvinnen uten at andre ble klar over det. Men da Potifars hustru til slutt grep fatt i ham, flyktet han. — 1. Mosebok 37: 2, 18—28; 39: 1—12.

14, 15. a) Hvorfor er beretningen om Josef av interesse for oss? b) Hvorfor var en kristen kvinne takknemlig for at hun gav akt på Guds påminnelser?

14 Josef hadde vokst opp i en gudfryktig familie, og han forstod at seksuell omgang utenfor ekteskapet er galt. «Hvordan kunne jeg . . . gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» spurte han. Han baserte sannsynligvis sitt standpunkt på det han visste om den normen Gud hadde gjort kjent i Eden, nemlig at menneskene skulle være monogame. (1. Mosebok 2: 24) Guds folk i vår tid kan høste gagn av å tenke over hvordan Josef reagerte i denne situasjonen. Noen steder har folk et så liberalt syn på sex at ungdommer som ikke vil begå umoralske handlinger, blir latterliggjort av sine jevnaldrende. Blant voksne er det vanlig å ha utenomekteskapelige forhold. Beretningen om Josef gir oss derfor en betimelig påminnelse. Guds norm går fremdeles ut på at utukt og ekteskapsbrudd er synder. (Hebreerne 13: 4) Mange som har gitt etter for press til å ha umoralsk seksuell omgang, er enig i at det finnes vektige grunner til ikke å gjøre det. Noen av de uønskede følgene kan være en følelse av fornedrelse, en plaget samvittighet, sjalusi, graviditet og en seksuelt overført sykdom. Akkurat som Bibelen minner oss om, vil en person som gjør seg skyldig i utukt, ’synde mot sitt eget legeme’. — 1. Korinter 5: 9—12; 6: 18; Ordspråkene 6: 23—29, 32.

15 Jenny, * en enslig kvinne som er et av Jehovas vitner, har god grunn til å være takknemlig for Guds påminnelser. På arbeidsplassen hennes var det en pen mann som gjorde tilnærmelser til henne. Da hun ikke gjengjeldte dette, viste han henne enda større oppmerksomhet. «Jeg var nødt til å kjempe for å bevare min moralske renhet,» innrømmer hun, «for det er smigrende når noen av det annet kjønn legger merke til deg.» Hun forstod likevel at mannen bare var ute etter å gjøre henne til en av sine mange erobringer. Når hun følte at hennes motstandskraft ble svakere, bønnfalt hun Jehova om at han måtte hjelpe henne til å forbli trofast mot ham. Hun erfarte at det hun lærte ved å studere Bibelen og kristne publikasjoner, tjente som påminnelser som gav henne en vitamininnsprøytning og hjalp henne til å være på vakt. En av disse påminnelsene var beretningen om Josef og Potifars hustru. Hun trekker denne konklusjonen: «Så lenge jeg fortsetter å minne meg selv om hvor høyt jeg elsker Jehova, trenger jeg ikke å være redd for at jeg skal ’gjøre denne store ondskap’ og synde mot ham.»

Gi akt på Guds påminnelser

16. Hvordan kan vi ha utbytte av å sette oss inn i beretningene om bibelske personer og meditere over det de opplevde?

16 Vi kan alle øke vår verdsettelse av Jehovas normer ved å gå inn for å forstå hvorfor han har latt visse beretninger bli nedskrevet i Bibelen til gagn for oss. Hva kan vi lære av disse beretningene? Hvilke egenskaper eller tilbøyeligheter hos bibelske personer bør vi etterligne eller unngå? Det er faktisk hundrevis av personer vi kan bli kjent med ved å lese Guds Ord. Alle som gjerne vil bli opplært av Jehova, bør framelske et ønske om å tilegne seg livgivende visdom, deriblant det man kan lære av de beretningene som Jehova omhyggelig har bevart. Dette bladet har ofte inneholdt artikler som handler om bibelske personer og det vi kan lære av deres liv. Hvorfor ikke bruke tid på å repetere slike artikler?

17. Hva synes du om Jehovas påminnelser, og hvorfor føler du det slik?

17 Så takknemlige vi kan være for den kjærlige omtanke Jehova viser dem som bestreber seg på å gjøre hans vilje! Vi er på ingen måte fullkomne, like lite som de mennene og kvinnene som er omtalt i Bibelen, var fullkomne. Men beretningene om deres handlemåte er svært nyttige for oss. Ved å gi akt på Jehovas påminnelser kan vi unngå å begå skjebnesvangre feil, og vi kan etterligne de gode eksemplene til dem som vandret på rettferdighetens veier. Hvis vi gjør det, vil vi kunne slutte oss til salmisten, som sang: «Lykkelige er de som retter seg etter [Jehovas] påminnelser; av hele sitt hjerte fortsetter de å søke ham. Min sjel har rettet seg etter dine påminnelser, og jeg elsker dem overmåte høyt.» — Salme 119: 2, 167.

[Fotnoter]

^ avsn. 15 Navnet er forandret.

Hva svarer du?

• Hva kan vi lære av Davids holdning til Saul?

• Hva kan vi lære av beretningen om Ananias og Saffira?

• Hvorfor er beretningen om Josef av særlig interesse nå i vår tid?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 26]

Hvorfor ville ikke David la Saul bli drept?

[Bilde på side 27]

Hva kan vi lære av beretningen om Ananias og Saffira?

[Bilde på side 28]

Hva var det som fikk Josef til å avvise umoralske tilnærmelser?