Gjenløsningen — et uttrykk for Guds rettferdighet

ETTER at Adam og Eva gjorde opprør, erklærte Jehova Gud at han hadde til hensikt å frambringe en Ætt, hvis hæl skulle komme til å bli knust. (1. Mosebok 3: 15) Dette ble oppfylt da hans fiender lot Jesus Kristus lide døden på en torturpæl. (Galaterne 3: 13, 16) Jesus var syndfri, for han var mirakuløst blitt unnfanget i en jomfrus morsliv ved den hellige ånds kraft. Hans utgytte blod kunne derfor bli brukt som den løsesum som måtte betales for å løskjøpe menneskene fra synden og døden, som de har arvet fra Adam. — Romerne 5: 12, 19.

Ikke noe kan hindre Den Allmektige Gud, Jehova, i å gjennomføre det han setter seg fore. Så etter syndefallet var det sett fra hans synspunkt slik at løsesummen var så godt som betalt, og han kunne handle med dem som viste tro på oppfyllelsen av hans løfter. Dette gjorde at syndige etterkommere av Adam, deriblant Enok, Noah og Abraham, kunne ’vandre med Gud’, ja til og med være hans venner, uten at hans hellighet ble tilflekket. — 1. Mosebok 5: 24; 6: 9; Jakob 2: 23.

Noen av dem som trodde på Jehova, begikk alvorlige synder. Ta for eksempel kong David. Du spør kanskje: Hvordan kunne Jehova fortsette å velsigne kong David etter at David begikk ekteskapsbrudd med Batseba og deretter sørget for at mannen hennes, Uria, mistet livet? En viktig grunn var Davids oppriktige anger og ekte tro. (2. Samuelsbok 11: 1—17; 12: 1—14) På grunnlag av det offer som Jesus Kristus senere skulle bringe, kunne Gud tilgi den angrende David hans synder og likevel opprettholde sin norm for hva som er rett og rettferdig. (Salme 32: 1, 2) Bibelen viser at noe av det største som blir utvirket ved Jesu gjenløsningsoffer, er at Gud viser «sin egen rettferdighet, for han tilgav de synder som ble begått tidligere», og tilgir også de synder som blir begått «i den nåværende tidsperiode». — Romerne 3: 25, 26.

Ja, store velsignelser blir menneskeheten til del på grunnlag av verdien av Jesu blod. På grunnlag av gjenløsningen kan angrende syndige mennesker ha et nært forhold til Gud. Det er dessuten gjenløsningen som gjør det mulig at det i Guds nye verden  kan finne sted en oppstandelse av de døde. Blant dem som vil få en oppstandelse, er trofaste tjenere for Gud som døde før Jesus betalte løsepengen, og også mange som har dødd uten å ha kunnskap om gjenløsningen, og som ikke har vært tilbedere av Gud. Bibelen sier: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Når den tiden kommer, vil Jehova, på grunnlag av gjenløsningen, gi alle som er lydige mot hans Sønn, evig liv. (Johannes 3: 36) Som Jesus selv sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Alle disse velsignelsene vil bli menneskeheten til del som følge av at Gud har skaffet til veie gjenløsningsofferet.

Det mest enestående ved gjenløsningen er imidlertid ikke de velsignelser vi får del i. Noe som er viktigere, er at den tjener til å opphøye Jehovas navn. I forbindelse med gjenløsningen blir det tydelig at Jehova er en fullkomment rettferdig Gud, som kan handle med syndige mennesker og likevel forbli ren og hellig. Hvis han ikke hadde satt seg fore å skaffe til veie gjenløsningen, kunne ingen av Adams etterkommere, ikke engang Enok, Noah og Abraham, ha vandret med Gud eller vært hans venn. Salmisten erkjente dette og skrev: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Så takknemlige vi kan være både mot Jehova, som sendte sin elskede Sønn til jorden, og mot Jesus, som villig gav sitt liv som en løsepenge for oss! — Markus 10: 45.