Hvorfor mange tviler på at religion kan forene menneskene

«DU SKAL elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Denne grunnleggende leveregel blir høyt verdsatt i mange religioner. Hvis disse religionene faktisk hadde påvirket sine medlemmer til å elske sin neste, ville de forskjellige religionenes tilhengere nærme seg hverandre og bli forent. Er det slik i virkeligheten? Virker religionene som en forenende kraft? I forbindelse med en undersøkelse som ble foretatt i Tyskland for en tid siden, ble følgende spørsmål stilt: «Tjener religionene til å forene folk, eller er det mer sannsynlig at de virker splittende?» Av dem som svarte, mente 22 prosent at religionene virker forenende, mens 52 prosent mente at de virker splittende. Kanskje en slik undersøkelse ville ha gitt et lignende resultat der du bor.

Hvorfor har mange liten tillit til at religion kan forene menneskene? Det skyldes kanskje deres historiske kunnskaper. Religiøse oppfatninger har ofte ført menneskene fra hverandre i stedet for å knytte dem sammen. I noen tilfeller har religion vært forbundet med grusomheter av verste slag. La oss se på noen eksempler fra de siste 100 årene.

Under innflytelse av religion

Under den annen verdenskrig gikk romersk-katolske kroater og ortodokse serbere på Balkan løs på hverandre. Begge gruppene hevdet at de fulgte Jesus, som lærte sine disipler å elske sin neste. Konflikten mellom dem førte likevel til «et av historiens mest skremmende blodbad mellom sivilpersoner,» som en forsker uttrykte det. Verden var rystet over de store dødstallene — minst 500 000 menn, kvinner og barn ble drept.

I 1947 hadde det indiske subkontinent et folketall på omkring 400 millioner mennesker — rundt regnet en femtedel av jordens befolkning — hovedsakelig hinduer, muslimer og sikher. Da India ble delt, ble Pakistan en egen, muslimsk stat. Hundretusener av flyktninger fra begge land ble på den tiden brent, slått, torturert og skutt under en rekke religiøse massakrer.

I tillegg til disse gruoppvekkende hendelsene kom så terrortrusselen i forgrunnen ved det siste århundreskiftet. I dag er hele verden på vakt mot terrorisme, og mange terroristgrupper påberoper seg å ha religiøs tilknytning. Religion blir ikke betraktet som en pådriver til enhet, men blir ofte snarere  forbundet med vold og uenighet. Det er derfor ikke så overraskende at det tyske nyhetsmagasinet FOCUS sammenlignet verdens mest fremtredende religioner — buddhismen, hinduismen, islam, jødedommen, konfutsianismen, kristendommen og taoismen — med sprengstoff.

Interne disputter

Mens noen religionssamfunn er i strid med hverandre, er andre opptatt av interne disputter. I de senere år har for eksempel kristenhetens kirkesamfunn vært splittet på grunn av stadige diskusjoner om lærespørsmål. Både prester og lekfolk spør: Er fødselskontroll tillatt? Hva med abort? Bør kvinner kunne bli ordinert som prester? Hvordan bør kirken se på homoseksualitet? Bør et religionssamfunn godkjenne krigføring? Fordi det er uenighet i slike spørsmål, tenker mange: «Hvordan kan et religionssamfunn bidra til å forene verdens folk hvis det ikke engang kan forene sine egne medlemmer?»

Det er tydelig at religionene i sin alminnelighet ikke har utgjort en forenende kraft. Men er alle religioner preget av splittelser? Finnes det en religion som er annerledes — en som kan forene alle slags mennesker?

[Bilde på side 3]

Politimenn som ble såret i sammenstøt mellom religiøse grupper i India i 1947

[Rettigheter]

Foto av Keystone/Getty Images