Døde Jesus på et kors eller på en pæl?
Døde Jesus på et kors eller på en pæl?
DE FLESTE bibeloversettelser sier at Jesus ble «korsfestet», ikke «pælfestet». Det skyldes den alminnelige oppfatning at det torturredskapet som Jesus ble hengt på, var et «kors» laget av to trestokker og ikke en enkelt pæl eller stokk. Tradisjonen, ikke Bibelen, sier dessuten at den dødsdømte kun bar tverrstokken, som blir kalt patibulum eller antenna, og ikke begge trestokkene. På den måten forsøker man å komme utenom det problem at det ville være for tungt for én mann å dra eller bære begge trestokkene til Golgata.
Men hva sa bibelskribentene selv om dette? De brukte det greske substantivet staurọs 27 ganger og verbet staurọo 46 ganger, synstaurọo (forstavelsen syn betyr «[sammen] med») fem ganger og anastaurọo (anạ betyr «på nytt») én gang. De brukte også det greske ordet ksỵlon, som betyr «tre; ved», fem ganger for å beskrive det torturredskapet som Jesus ble naglet til.
Verken i klassisk gresk eller i koiné overbringer staurọs tanken om et «kors» laget av to stokker. Ordet betegner rett og slett en opprettstående stake, pæl eller påle som kunne brukes når man skulle lage et gjerde, et pæleverk eller en palisade. Douglas’ New Bible Dictionary sier under «Kors»: «Det gr. ordet for ’kors’ (stauros; verb: stauroo . . .) har som første betydning en opprettstående stake eller stokk, og som andre betydning en stake som blir brukt som et redskap for avstraffelse og henrettelse.»
Det at Lukas, Peter og Paulus brukte ksỵlon som et synonym til staurọs, styrker den oppfatning at Jesus ble pælfestet på en opprettstående stake uten tverrstokk, for det er dette som er betydningen av ksỵlon i denne sammenhengen. (Apostlenes gjerninger 5: 30; 10: 39; 13: 29; Galaterne 3: 13; 1. Peter 2: 24) Ksỵlon forekommer også i Esra 6: 11 i den greske oversettelsen Septuaginta, og der betegner det en enkelt bjelke eller stokk som en overtreder skulle pælfestes på.
Ny verden-oversettelsen formidler derfor trofast denne grunnleggende betydningen av den greske teksten når den gjengir staurọs med «torturpæl» og verbet staurọo med «pælfeste». Dermed unngår man å forveksle staurọs med de tradisjonelle kirkelige former for kors. Det er ikke noe i veien for at en mann som Simon fra Kyrene alene kunne bære Kristi torturpæl slik Bibelen sier, for hvis den var 15 centimeter i diameter og 3,5 meter lang, veide den sannsynligvis bare litt over 45 kilo. — Markus 15: 21.
Den greskkyndige W.E. Vine sier: «STAUROS . . . sikter først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroo, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker.» Vine forklarer videre at det sammensatte korset har sin opprinnelse i Kaldea, og at kristenheten overtok det fra hedningene på 200-tallet og tok det i bruk som et symbol på Kristi pælfesting. — Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words.
Det er verdt å merke seg følgende kommentar i boken The Cross in Ritual, Architecture, and Art av G.S. Tyack: «Det er en merkelig, men ubestridelig kjensgjerning at korset har vært brukt som et hellig symbol lenge før Kristus ble født, og også siden i land som ikke har vært berørt av kirkens lære. . . . Den greske Bakkhos, den tyriske Tammuz, den kaldeiske Bel og den norrøne Odin ble alle symbolsk framstilt for sine tilbedere ved en gjenstand som var formet som et kors.»
Boken The Non-Christian Cross av J.D. Parsons sier dessuten: «Det finnes ikke en eneste setning i noen av alle de skrifter som utgjør Det nye testamente, som på gresk viser, verken direkte eller indirekte, at den stauros som ble brukt i forbindelse med Jesus, var noe annet enn en vanlig stauros, og det er heller ikke noe som tyder på at den bestod av mer enn én stokk, at den bestod av to stokker som var spikret sammen i form av et kors. . . . Det er ikke så rent lite villedende at våre lærere oversetter ordet stauros med ’kors’ når de gjengir kirkens greske dokumenter på vårt eget språk. Det er også villedende at de følger opp ved å sette ’kors’ i våre ordbøker som betydningen av stauros uten å gi en grundig redegjørelse for følgende: ’Kors’ var i hvert fall ikke ordets hovedbetydning på apostlenes tid, og det ble ikke dets hovedbetydning før lang tid senere. Hvis dette i det hele tatt skjedde, skyldtes det bare at det av en eller annen grunn ble antatt at den bestemte stauros som Jesus ble henrettet på, hadde den bestemte formen — og dette til tross for at en ikke hadde noen beviser som kunne bekrefte denne antagelsen.» — Artikkelen er hentet fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 1191, 1192. Utgitt av Jehovas vitner.