Viktigere enn noen gang å holde seg våken!

«La oss . . . ikke fortsette å sove, som de andre, men la oss holde oss våkne og være fornuftige.» — 1. TESSALONIKER 5: 6.

1, 2. a) Hva slags byer var Pompeii og Herculaneum? b) Hvilke faresignaler ignorerte mange av innbyggerne i Pompeii og Herculaneum, og hvilke følger fikk det?

I DET første århundre av vår tidsregning var Pompeii og Herculaneum to blomstrende romerske byer som lå i nærheten av vulkanen Vesuv. De var populære feriesteder for velstående romere. Byenes teatre hadde plass til over tusen tilskuere, og i Pompeii var det et amfiteater som var så stort at nesten alle byens innbyggere kunne være til stede der samtidig. Utgravninger i Pompeii har avdekket 118 barer og vertshus, som i enkelte tilfeller tjente som spillebuler eller bordeller. Umoral og materialisme florerte, noe veggmalerier og andre levninger vitner om.

² Den 24. august i år 79 hadde Vesuv et utbrudd. Vulkanologer tror at den første eksplosjonen, som fikk pimpstein og aske til å regne ned over de to byene, ikke var verre enn at det var mulig for innbyggerne å flykte, og det ser ut til at mange gjorde nettopp det. Men andre, som undervurderte alvoret i situasjonen eller rett og slett ignorerte faresignalene, valgte å bli der de var. Så, omkring midnatt, feide et skred av overhetede gasser og pimpstein og annen steinmasse inn i Herculaneum og kvalte alle de gjenværende innbyggerne. Tidlig om morgenen dagen etter drepte et lignende skred alle som befant seg i Pompeii. For noen tragiske følger av ikke å bry seg om faresignaler!

Enden for den jødiske tingenes ordning

3. Hvilken likhet er det mellom ødeleggelsen av Jerusalem og ødeleggelsen av Pompeii og Herculaneum?

³ Pompeiis og Herculaneums grufulle undergang overgikk likevel ikke den voldsomme ødeleggelsen av Jerusalem ni år tidligere, trass i at denne katastrofen ble framkalt av mennesker. Den er blitt beskrevet som «en av historiens frykteligste beleiringer» og skal ha ført til at over en million jøder mistet livet. Men i likhet med ødeleggelsen av Pompeii og Herculaneum inntraff ikke ødeleggelsen av Jerusalem uten forvarsel.

4. Hvilket profetisk tegn beskrev Jesus for å advare sine etterfølgere om at enden for en tingenes ordning var nær, og hvordan fikk dette tegnet en første oppfyllelse i det første århundre?

⁴ Jesus Kristus hadde forutsagt byens ødeleggelse, og han beskrev også visse hendelser som skulle gå forut for den — slike skremmende ting som kriger, matmangel, jordskjelv og lovløshet. Falske profeter skulle stå fram, men det gode budskap om Guds rike skulle bli forkynt verden over. (Matteus 24: 4—7, 11—14) Selv om Jesu ord får sin viktigste oppfyllelse i dag, fikk de også en mindre oppfyllelse den gangen. Historien forteller om en alvorlig hungersnød i Judea. (Apostlenes gjerninger 11: 28) Den jødiske historieskriveren Josefus sier at det inntraff et jordskjelv i Jerusalem-området like før byens ødeleggelse. Da Jerusalems undergang  nærmet seg, forekom det hyppige opprør, innbyrdes krig mellom jødiske politiske grupper og massakrer i flere byer som hadde en blandet jødisk og ikke-jødisk befolkning. Trass i dette ble det gode budskap om Riket forkynt «blant hele skapningen som er under himmelen». — Kolosserne 1: 23.

5, 6. a) Hvilken profetisk uttalelse av Jesus ble oppfylt i år 66? b) Hvorfor var dødstallene så høye i forbindelse med Jerusalems fall i år 70?

⁵ Til slutt, i år 66, gjorde jødene opprør mot romerne. Da Cestius Gallus førte en hær til Jerusalem for å beleire byen, husket Jesu etterfølgere at Jesus hadde sagt: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.» (Lukas 21: 20, 21) Tiden var inne til å forlate Jerusalem — men hvordan? Helt uventet trakk Gallus sine styrker tilbake, slik at det ble mulig for de kristne i Jerusalem og Judea å adlyde Jesu ord og flykte til fjellene. — Matteus 24: 15, 16.

⁶ Fire år senere, ved påsketider, kom det en ny romersk hær under ledelse av general Titus, som var fast bestemt på å knuse det jødiske opprøret. Hæren hans omringet Jerusalem og bygde «en forskansning med spisse pæler», slik at det ble umulig å flykte. (Lukas 19: 43, 44) Trass i krigstrusselen hadde jøder fra hele Romerriket strømmet til Jerusalem for å feire påske. Nå var de fanget i en felle. Ifølge Josefus utgjorde disse uheldige tilreisende flesteparten av dem som døde under den romerske beleiringen. * I forbindelse med Jerusalems fall omkom en sjuendedel av alle jøder i Romerriket. Ødeleggelsen av Jerusalem og templet betydde enden for den jødiske staten og dens religiøse ordning, som var basert på Moseloven. * — Markus 13: 1, 2.

7. Hvorfor overlevde trofaste kristne Jerusalems ødeleggelse?

⁷ I år 70 kunne kristne jøder ha blitt drept eller blitt gjort til slaver sammen med de andre i Jerusalem. Men ifølge de historiske vitnesbyrd hadde de gitt akt på den advarselen Jesus hadde kommet med 37 år tidligere. De hadde forlatt byen og hadde ikke vendt tilbake.

Betimelige advarsler fra apostlene

8. Hva forstod Peter at de kristne trengte å gjøre, og hvilken uttalelse av Jesus hadde han sannsynligvis i tankene?

⁸ I dag er en langt mer omfattende ødeleggelse forestående, en som skal gjøre ende på hele denne tingenes ordning. Seks år før ødeleggelsen av Jerusalem gav apostelen Peter viktig og betimelig veiledning som særlig angår de kristne i vår tid: Vær årvåkne! Peter forstod  at de kristne trengte å vekke sin «klare tenkeevne» for at de ikke skulle ignorere «budet fra Herren», Jesus Kristus. (2. Peter 3: 1, 2) Da Peter formante de kristne til å være årvåkne, hadde han sannsynligvis i tankene det han hadde hørt Jesus si til sine apostler noen dager før sin død: «Vær aktpågivende, våk, for dere vet ikke når den fastsatte tid er.» — Markus 13: 33.

9. a) Hvilken farlig holdning skulle noen innta? b) Hvorfor er det særlig farlig å ha en skeptisk holdning?

⁹ I dag er det noen som spottende spør: «Hvor er dette hans lovte nærvær?» (2. Peter 3: 3, 4) De mener tydeligvis at forholdene egentlig aldri forandrer seg, men fortsetter å være slik de alltid har vært fra verdens skapelse. En slik skeptisk holdning er farlig. Tvil kan svekke følelsen av at det haster, og etter hvert få oss til å følge våre egne lyster. (Lukas 21: 34) Peter påpeker at slike spottere dessuten glemmer vannflommen på Noahs tid, som ødela en verdensomfattende tingenes ordning. Verden forandret seg virkelig den gangen! — 1. Mosebok 6: 13, 17; 2. Peter 3: 5, 6.

10. Hva sier Peter for å oppmuntre dem som kan ha blitt utålmodige?

¹⁰ Peter hjelper sine lesere til å framelske tålmodighet ved å minne dem om hvorfor Gud ikke går til øyeblikkelig handling. Først sier Peter: «Én dag er for Jehova som tusen år og tusen år som én dag.» (2. Peter 3: 8) Ettersom Jehova lever evig, kan han ta alle faktorer i betraktning og velge det beste tidspunktet å handle på. Deretter viser Peter til Jehovas ønske om at mennesker overalt skal angre. Jehovas tålmodighet innebærer frelse for mange som ville ha mistet livet hvis han hadde handlet i all hast. (1. Timoteus 2: 3, 4; 2. Peter 3: 9) Men hans tålmodighet betyr ikke at han aldri kommer til å handle. «Likevel skal Jehovas dag komme som en tyv,» sier Peter. — 2. Peter 3: 10.

11. Hva vil hjelpe oss til å holde oss åndelig våkne, og hvordan vil dette billedlig talt ’påskynde’ Jehovas dag?

 ¹¹ Det er verdt å merke seg den sammenligningen Peter bruker. Tyver er ikke lette å pågripe, men en vaktmann som holder seg våken hele natten, har større sjanser til å oppdage en tyv enn en som dupper av innimellom. Hvordan kan en vaktmann holde seg våken? Det er lettere å holde seg våken hvis man vandrer omkring enn hvis man sitter i ro hele natten. På samme måte er det lettere for oss som kristne å holde oss våkne hvis vi er åndelig aktive. Peter oppfordrer oss derfor til å være travelt opptatt med «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til». (2. Peter 3: 11) Slik virksomhet hjelper oss til ’alltid å ha i tankene Jehovas dags nærvær’. Det greske ordet som er gjengitt med «alltid har i tankene», kan bokstavelig oversettes med «påskynder». (2. Peter 3: 12; NW, fotnoten) Vi kan selvfølgelig ikke forandre Jehovas tidsskjema. Hans dag kommer til hans fastsatte tid. Men hvis vi holder oss travelt opptatt i tjenesten for ham, vil det virke som tiden fram til da går mye raskere. — 1. Korinter 15: 58.

12. Hvordan kan vi personlig dra nytte av Jehovas tålmodighet?

¹² Enhver som føler at Jehovas dag drøyer, bør derfor merke seg Peters råd om å vente tålmodig til Jehovas fastsatte tid er inne. Ja, vi kan gjøre fornuftig bruk av den ekstra tiden Gud i sin tålmodighet lar det gå. Vi kan for eksempel fortsette å framelske viktige kristne egenskaper og forkynne det gode budskap for mange flere enn vi ellers ville ha nådd. Hvis vi holder oss våkne, vil Jehova finne oss ’plettfrie og lyteløse og i fred’ når enden for denne tingenes ordning kommer. (2. Peter 3: 14, 15) Hvilken velsignelse vil ikke det være!

13. Hvilken uttalelse som Paulus kom med til de kristne i Tessalonika, er særlig aktuell i dag?

¹³ I sitt første brev til de kristne i Tessalonika snakker også Paulus om hvor viktig det er å holde seg våken. Han formaner: «La oss . . . ikke fortsette å sove, som de andre, men la oss holde oss våkne og være fornuftige.» (1. Tessaloniker 5: 2, 6) I dag, da ødeleggelsen av en hel verdensordning nærmer seg, er dette i høyeste grad nødvendig! Jehovas tilbedere lever i en verden som er full av åndelig likegyldighet, noe som kan påvirke dem. Av den grunn formaner Paulus: «La oss være fornuftige og ha på oss troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm håpet om frelse.» (1. Tessaloniker 5: 8) Regelmessig studium av Guds Ord og regelmessig samvær med våre brødre på møtene vil hjelpe oss til å følge Paulus’ formaning og å bevare følelsen av at det haster. — Matteus 16: 1—3.

Millioner holder seg våkne

14. Hvilke tall viser at det er mange i dag som følger Peters formaning om å holde seg våken?

¹⁴ Er det mange i dag som følger den inspirerte formaningen om å holde seg våken? Ja. I tjenesteåret 2002 var det et rekordhøyt antall av 6 304 645 forkynnere — en økning på 3,1 prosent fra 2001 — som viste at de var åndelig våkne, ved å bruke 1 202 381 302 timer på å snakke med andre om Guds rike. Dette var en virksomhet de ikke tok lett på. Den spilte en sentral rolle i deres liv. Eduardo og Noemi i El Salvador kan stå som et eksempel på den innstillingen mange av dem har.

15. Hvilken opplevelse fra El Salvador viser at mange holder seg åndelig våkne?

¹⁵ For noen år siden tenkte Eduardo og Noemi over Paulus’ uttalelse: «Denne verdens scene skifter.» (1. Korinter 7: 31) De gikk inn for å leve enklere og begynte i heltidstjenesten som pionerer. Etter hvert som tiden gikk, ble de velsignet på mange måter, og de fikk anledning til å reise i krets- og områdetjenesten. Trass i at Eduardo og Noemi har stått overfor alvorlige problemer, er de overbevist om at de gjorde det rette da de ofret materielle goder til fordel for heltidstjenesten. Mange av de 29 269 forkynnerne — innbefattet de 2 454 pionerene — i El Salvador har vist en lignende  selvoppofrende ånd, noe som er en av grunnene til at dette landet i fjor hadde en økning på 2 prosent i antall forkynnere.

16. Hvilken innstilling gav en ung bror i Elfenbenskysten uttrykk for?

¹⁶ I Elfenbenskysten gav en ung mann uttrykk for den samme innstillingen da han skrev til avdelingskontoret: «Jeg er menighetstjener. Men jeg kan ikke oppfordre brødrene til å begynne i pionertjenesten hvis jeg ikke går foran med et godt eksempel. Derfor har jeg sluttet i en godt betalt jobb og driver nå for meg selv, slik at jeg kan bruke mer tid i tjenesten.» Denne unge mannen ble en av de 983 pionerene som tjener i Elfenbenskysten, et land som rapporterte 6701 forkynnere i fjor, en økning på 5 prosent.

17. Hvordan viste en ung forkynner i Belgia at hun ikke lot seg skremme av fordommer?

¹⁷ Intoleranse, fordommer og diskriminering fortsetter å skape problemer for de 24 961 forkynnerne i Belgia. Likevel er de ivrige og lar seg ikke skremme. Da en 16-årig forkynner hørte at Jehovas vitner ble omtalt som en sekt i en time i etikk på skolen, bad hun om lov til å presentere saken fra sitt synspunkt. Ved å bruke videoen «Jehovas vitner — organisasjonen bak navnet» og brosjyren Jehovas vitner — hvem er de? Hva tror de? fikk hun forklart hvem Jehovas vitner egentlig er. Informasjonen ble godt mottatt, og uken etter fikk elevene en prøve der alle spørsmålene dreide seg om Jehovas vitners kristne religion.

18. Hva er det som viser at forkynnerne i Argentina og Mosambik ikke lot økonomiske problemer lede deres oppmerksomhet bort fra tjenesten for Jehova?

¹⁸ De fleste kristne møter alvorlige problemer nå i de siste dager. Likevel prøver de å ikke la seg distrahere. Trass i mye omtalte økonomiske problemer rapporterte Argentina i fjor et rekordhøyt antall forkynnere, nemlig 126 709. Det er fremdeles mye fattigdom i Mosambik. Trass i det var det 37 563 som rapporterte at de deltok i forkynnelsesarbeidet, en økning på 4 prosent. Livet er vanskelig for mange i Albania, men dette landet rapporterte likevel en fin økning på 12 prosent, noe som betydde at antall forkynnere kom opp i 2708. Det er tydelig at Jehovas ånd ikke blir hindret av vanskelige forhold, når hans tjenere setter Rikets interesser på førsteplassen. — Matteus 6: 33.

19. a) Hva er det som viser at det fremdeles er mange sauelignende mennesker som hungrer etter Bibelens sannhet? b) Trekk fram noen andre tall i årsrapporten som viser at Jehovas tjenere holder seg åndelig våkne. (Se oversikten på sidene 12—15.)

¹⁹ Rapportene viser at det hver måned ble ledet gjennomsnittlig 5 309 289 bibelstudier verden over i fjor, noe som tyder på at det fremdeles er mange sauelignende mennesker som hungrer etter Bibelens sannhet. Av de 15 597 746 som var til stede på minnehøytiden, flere enn noen gang, er de fleste ennå ikke blitt aktive tjenere for Jehova. Måtte de fortsette å vokse i kunnskap og i kjærlighet både til Jehova og til brorskapet. Det er oppmuntrende å se at den ’store skare’ av «andre sauer» fortsetter å bære frukt mens de tjener Skaperen «dag og natt i hans tempel» i samarbeid med sine åndssalvede brødre. — Åpenbaringen 7: 9, 15; Johannes 10: 16.

Hva vi kan lære av Lot

20. Hva lærer vi av det som skjedde med Lot og hans hustru?

²⁰ Selv trofaste tjenere for Gud kan midlertidig miste følelsen av at det haster. Tenk på  Abrahams nevø Lot. Han fikk vite av to besøkende engler at Gud snart skulle ødelegge Sodoma og Gomorra. Denne nyheten kan neppe ha overrasket Lot, som «var svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosset lov». (2. Peter 2: 7) Men da de to englene kom for å ledsage ham ut av Sodoma, ’fortsatte han å drøye’. Englene måtte nærmest hale ham og familien hans ut av byen. Etterpå ignorerte Lots hustru englenes advarsel om ikke å se seg tilbake. Hennes slappe holdning kostet henne dyrt. (1. Mosebok 19: 14—17, 26) «Tenk på Lots hustru,» formante Jesus. — Lukas 17: 32.

21. Hvorfor er det nå viktigere enn noen gang å holde seg våken?

²¹ Katastrofen i Pompeii og Herculaneum, hendelsene omkring ødeleggelsen av Jerusalem og eksemplene med vannflommen på Noahs tid og med Lot illustrerer hvor viktig det er å ta advarsler alvorlig. Som Jehovas tjenere ser vi tegnet på endens tid. (Matteus 24: 3) Vi har skilt oss ut fra falsk religion. (Åpenbaringen 18: 4) I likhet med de kristne i det første århundre må vi ’alltid ha i tankene Jehovas dags nærvær’. (2. Peter 3: 12) Ja, det er nå viktigere enn noen gang at vi holder oss våkne! Hvilke skritt kan vi ta, og hva annet kan hjelpe oss til å holde oss våkne? Det får vi svar på i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

• Hvilke hendelser gjorde det mulig for kristne jøder å unnslippe ødeleggelsen av Jerusalem?

• Hvordan kan veiledningen i apostlene Peters og Paulus’ skrifter hjelpe oss til å holde oss våkne?

• Hvem i dag er det som viser at de holder seg lys våkne?

• Hva lærer vi av beretningen om Lot og hans hustru?

[Studiespørsmål]

 [Oversikt på sidene 12 til 15]

 JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 2002

 (Se årgangen)

[Bilde på side 9]

I år 66 gav de kristne i Jerusalem akt på Jesu advarsel

[Bilder på side 10]

Det at de kristne er aktive, hjelper dem til å holde seg våkne