Spørsmål fra leserne

Kan en kristen Ordets tjener holde talen i begravelsen til en som har begått selvmord?

Den enkelte Ordets tjener må selv avgjøre om han med god samvittighet kan forrette ved begravelsen til en som ser ut til å ha begått selvmord. Når han skal bestemme seg, bør han tenke over disse spørsmålene: Hvordan ser Jehova på selvmord? Var det virkelig selvmord i dette tilfellet? Ble selvmordet utløst av en psykisk lidelse eller forstyrrelser i følelseslivet? Hvordan ser lokalsamfunnet på selvmord?

Som kristne er vi interessert i hvordan Jehova ser på selvmord. I hans øyne er et menneskeliv noe dyrebart og hellig. (1. Mosebok 9: 5; Salme 36: 9) Å ta sitt eget liv med vilje er å myrde seg selv og er derfor noe Gud ikke godkjenner. (2. Mosebok 20: 13; 1. Johannes 3: 15) Er det dermed sagt at en ikke kan holde en begravelsestale når den som er død, har begått selvmord?

Tenk på tilfellet med kong Saul i Israel. Da Saul skjønte at han ikke kom til å overleve sitt siste slag mot filisterne, «tok [han] sverdet og styrtet seg mot det», for han ville ikke at fienden skulle mishandle ham. Filisterne fant liket og festet det på muren i byen Bet-Sjan. Da innbyggerne i Jabesj-Gilead fant ut hva filisterne hadde gjort, fjernet de liket og brente det. Så tok de benene hans og begravet dem. Og de fastet i sju dager, noe som var en tradisjonell sørgeskikk blant israelittene. (1. Samuelsbok 31: 4, 8—13; 1. Mosebok 50: 10) Da David, Jehovas salvede, fikk vite hva innbyggerne i Jabesj-Gilead hadde gjort, sa han: «Måtte dere bli velsignet av Jehova fordi dere viste denne kjærlige godhet mot deres herre, mot Saul, idet dere begravet ham. Og måtte nå Jehova vise dere kjærlig godhet og være pålitelig overfor dere.» (2. Samuelsbok 2: 5, 6) Bibelen sier ikke noe om at innbyggerne i Jabesj-Gilead ble fordømt fordi de fulgte noe som kan betraktes som et begravelsesritual, da kong Saul var død. Sammenlign dette med det som står om noen som ikke fikk noen begravelse fordi de hadde handlet galt. (Jeremia 25: 32, 33) En kristen Ordets tjener vil kanskje ta beretningen om Saul i betraktning når han bestemmer seg for om han skal holde begravelsestalen i et tilfelle hvor den døde er et selvmordsoffer.

Han ønsker kanskje også å tenke over hva som er hensikten med en begravelsestale. Jehovas vitner tror ikke at sjelen er udødelig, og derfor holder de ikke begravelser med den feilaktige oppfatning at den døde har kommet til en annen verden. Hensikten med begravelsen er ikke at den skal være til gagn for den døde. Nei, hovedformålet med en minnetale er at den skal være til trøst for de pårørende, og at de som er til stede, skal få høre noen ord om de dødes tilstand. (Forkynneren 9: 5, 10; 2. Korinter 1: 3—5) En annen viktig grunn til å ha en minnetale er å hjelpe alle som er til stede, til å tenke over hvor kort og flyktig livet er. (Forkynneren 7: 2) Vil disse hensiktene bli oppnådd ved å holde begravelsestalen i dette tilfellet?

Det kan være at noen mener at vedkommende tok sitt eget liv med overlegg, vel vitende at han syndet mot Jehova. Men er det alltid mulig å få bekreftet en slik oppfatning? Kan det være at vedkommende fulgte en plutselig innskytelse? Noen som forsøker å begå selvmord, ombestemmer seg og lar være å gjennomføre sitt forsett. Men en kan ikke angre det en har gjort, når en er død.

En annen viktig faktor er at det ofte er en psykisk lidelse eller følelsesmessige problemer inne i bildet når noen begår selvmord. I slike tilfeller kan  man virkelig snakke om selvmordsofre. Noen undersøkelser har vist at 90 prosent av dem som begår selvmord, har et eller annet psykisk eller følelsesmessig problem eller er avhengig av rusmidler. Vil Jehova tilgi selvmord som er begått av personer i en slik mental tilstand? Vi er ikke i stand til å avgjøre om den som er død, har begått en utilgivelig synd i Jehovas øyne. En kristen Ordets tjener kan ta i betraktning selvmordsofferets omstendigheter og sykehistorie når han skal bestemme seg for om han skal forrette ved begravelsen.

Det er én faktor til som bør tas i betraktning: Hvordan ser folk på stedet på selvmord og på vedkommendes død? Dette er særlig noe de eldste må tenke på. De er interessert i omdømmet til Jehovas vitners lokale menighet. Avhengig av lokalsamfunnets generelle holdning til selvmord, og særlig holdningen til det bestemte tilfellet, kan det være at de eldste foretrekker å la være å stå for en slik begravelse i offentlig sammenheng eller å la være å ha begravelsen i Rikets sal.

Det kan likevel være at en kristen Ordets tjener som blir bedt om å forrette ved begravelsen, føler at han kan gjøre det på privat basis. Hvis han bestemmer seg for å gjøre det, bør han uttale seg i forsiktige vendinger med hensyn til muligheten for en oppstandelse. Den dødes eventuelle framtidsutsikter ligger i Jehovas hender, og ingen kan si om vedkommende kommer til å få en oppstandelse eller ikke. Han som holder talen, kan konsentrere seg om Bibelens sannheter om døden og gi de pårørende trøst.