Hvorfor tjener du Gud?

En gudfryktig konge gav en gang sønnen sin dette rådet: «Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med et helt hjerte og med en gledefylt sjel.» (1. Krønikebok 28: 9) Det er tydelig at Jehova vil at hans tjenere skal tjene ham med takknemlighet og verdsettelse i hjertet.

SOM Jehovas vitner forteller vi gjerne om den tiden da vårt hjerte ble fylt av takknemlighet fordi vi ble kjent med Bibelens løfter og fikk dem forklart. Vi lærte noe nytt om Jehova Guds hensikter hver dag. Jo mer vi lærte om ham, desto sterkere ble ønsket om å tjene ham «med et helt hjerte og med en gledefylt sjel».

Mange av dem som blir Jehovas vitner, fortsetter hele livet å finne stor glede i tjenesten for Jehova. Det er imidlertid noen kristne som begynner bra, men som med tiden taper av syne de gode grunnene som motiverer oss til å tjene Gud. Har det skjedd med deg? Hvis det har det, så fortvil ikke. Du kan finne igjen den gleden du har mistet. Hvordan?

Tenk på dine velsignelser

For det første bør du meditere over hvordan Jehova Gud velsigner deg hver dag. Tenk på de gode gavene som han gir: hans mange skapergjerninger, som er tilgjengelige for alle uansett sosial og økonomisk status, hans forsyninger av mat og drikke i naturen, det mål av helse som du har, din kjennskap til sannheten i Bibelen og, framfor alt, den gave han gav ved sin Sønn. Hans død gjorde det mulig for deg å tjene Gud med en ren samvittighet. (Johannes 3: 16; Jakob 1: 17) Jo mer du mediterer over Guds godhet, jo mer vokser din verdsettelse. Ditt hjerte vil få deg til å tjene Jehova av takknemlighet for alt det han har gjort. Du kommer utvilsomt til igjen å føle det slik som den salmisten som skrev: «Mange ting har du gjort, Jehova, min Gud — dine underfulle gjerninger og dine tanker overfor oss; det er ingen som kan lignes med deg. . . . de [er] blitt flere enn jeg kan regne opp.» — Salme 40: 5.

Det var David som skrev disse ordene, og hans liv var langt fra problemfritt. Som ung mann var David lenge på flukt fra den onde kong Saul og hans livvakter, som lette etter ham for å drepe ham. (1. Samuelsbok 23: 7, 8, 19—23) David hadde også personlige svakheter som han kjempet med. Han forteller åpent om dette i Salme 40: «Ulykker omgav meg til de ikke kunne telles. Mine misgjerninger innhentet meg, flere enn jeg kunne se; de ble tallrikere enn hårene på mitt hode.» (Salme 40: 12) Ja, David hadde problemer, men han ble ikke fullstendig overmannet av dem. Han fokuserte på hvordan Jehova velsignet ham, og han fant at velsignelsene mer enn oppveide vanskelighetene.

Når du føler deg overmannet av personlige problemer eller av følelsen av ikke å strekke til, er det bra at du gir deg tid til å tenke på dine velsignelser, slik som David gjorde. Det var uten tvil verdsettelse av slike velsignelser som fikk deg til å innvie deg til Jehova. Det at du tenker over slike ting, kan hjelpe deg til å finne  igjen den gleden du har mistet, og til å tjene Jehova av et takknemlig hjerte.

Menighetsmøtene kan være til hjelp

I tillegg til å meditere over Jehovas godhet når vi er for oss selv, trenger vi å være sammen med våre medkristne. Vi blir oppmuntret av regelmessig å komme sammen med menn, kvinner og ungdommer som elsker Gud og er fast bestemt på å tjene ham. Deres eksempel kan anspore oss til helhjertet virksomhet i Jehovas tjeneste. Og det kan også være til oppmuntring for dem at vi er til stede i Rikets sal.

Det er nok så at det kan være vanskelig å tenke på å gå på møte i Rikets sal når man kommer hjem etter en slitsom dag på jobben eller er motløs på grunn av et problem eller en svakhet. Da må vi kanskje være strenge med oss selv, billedlig talt ’slå løs på kroppen vår’, slik at vi adlyder befalingen om å komme sammen med våre medkristne. — 1. Korinter 9: 26, 27; Hebreerne 10: 23—25.

Hvis det blir nødvendig for oss å gjøre dette, betyr det da at vi ikke har sann kjærlighet til Jehova? Absolutt ikke. Modne kristne i fortiden som helt klart elsket Gud, måtte anstrenge seg kraftig for å gjøre Guds vilje. (Lukas 13: 24) Apostelen Paulus var én slik kristen. Han beskrev åpent sine følelser: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.» (Romerne 7: 18, 19) Og han sa til korinterne: «Når jeg nå forkynner det gode budskap, er det ingen grunn til at jeg skal rose meg, for det er en nødvendighet som er pålagt meg. . . . Hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en lønn; men hvis jeg gjør det mot min vilje, er jeg likevel betrodd en forvaltergjerning.» — 1. Korinter 9: 16, 17.

I likhet med mange av oss hadde Paulus syndige tilbøyeligheter som kom i veien for hans ønske om å gjøre det som var rett. Men han kjempet en hard kamp mot disse tilbøyelighetene, og som oftest vant han kampen. Det var selvfølgelig ikke av egen styrke Paulus klarte dette. Han skrev: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» (Filipperne 4: 13) Det var Jehova som gav Paulus kraft, og han vil også gi deg kraft til å gjøre det som er rett, hvis du ber ham om hjelp. (Filipperne 4: 6, 7) Så ’kjemp en hard kamp for troen’, og Jehova kommer til å velsigne deg. — Judas 3.

Du trenger ikke å kjempe denne kampen alene. I Jehovas vitners menigheter finnes det modne kristne eldste, som selv fortsetter å ’kjempe for troen’, som gjerne hjelper deg. Hvis du går til en eldste for å få hjelp, vil han bestrebe seg på å ’tale trøstende’ til deg. (1. Tessaloniker 5: 14) Målet hans er å «være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet». — Jesaja 32: 2.

«Gud er kjærlighet», og han vil at hans tjenere skal tjene ham av kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Hvis din kjærlighet til Gud trenger å bli styrket, så gjør det som skal til; ta de skrittene som er blitt nevnt her. Etterpå vil du være glad for at du gjorde det.