Langvarig søken belønnet

«JEHOVA? Hvem er Jehova?» Åtte år gamle Silvia hadde sett navnet i en armensk bibel, et familieklenodium som en annen liten jente hadde vist henne. Hun spurte seg for, men ingen i Jerevan i Armenia, hvor hun bodde, kunne fortelle henne hvem Jehova er — ikke foreldrene, ikke lærerne og ikke en gang prestene i kirken på stedet.

Silvia ble voksen, sluttet skolen og fikk seg jobb, men hun visste fortsatt ikke hvem Jehova er. Så måtte hun flykte fra Armenia, og etter en tid havnet hun i Polen, hvor hun bodde på et lite rom sammen med andre flyktninger. En av dem hun delte rom med, fikk regelmessig besøk. «Hvem er de som besøker deg?» spurte Silvia. «De er Jehovas vitner, og de kommer for å undervise meg i Bibelen,» var svaret.

Silvias hjerte hoppet av glede da hun hørte navnet Jehova. Hun begynte endelig å forstå hvem Jehova er, og hvilken kjærlig Gud han er. Men hun måtte snart forlate Polen. Hun drog over Østersjøen og søkte asyl i Danmark. Hun hadde bare med seg noen få eiendeler, deriblant noe av den bibelske litteraturen som Jehovas vitner har utgitt. På baksiden av en av publikasjonene fant Silvia en liste over adresser til Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer. Den publikasjonen var en av hennes viktigste eiendeler — hennes livline til Jehova!

I Danmark ble Silvia sendt til et asylmottak, og hun begynte straks å lete etter Jehovas vitner. Fra listen over adresser til avdelingskontorer visste hun at Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Danmark ligger i Holbæk. Men hvor var det? Silvia ble sendt videre med tog til et annet asylmottak, og på veien dit kjørte toget gjennom Holbæk! Hjertet hennes hoppet igjen av glede.

En solfylt dag kort tid etter tok Silvia toget tilbake til Holbæk og gikk fra stasjonen til avdelingskontoret. Hun sier: «Da jeg kom inn i hagen, satte jeg meg ned på en benk og sa til meg selv: ’Dette er paradiset!’» Hun ble ønsket hjertelig velkommen på avdelingskontoret og kunne endelig få sitt eget bibelstudium.

Men Silvia ble flere ganger overført til andre asylmottak. På hvert nytt sted oppsøkte hun Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen på nytt. Etter to år hadde hun imidlertid lært nok til at hun kunne innvie sitt liv til Jehova. Hun ble døpt, og kort tid etter begynte hun i heltidsforkynnelsen. I 1998 innvilget de danske myndighetene henne asyl.

Silvia er nå 26 år og tjener på det stedet som minnet henne om paradiset, Jehovas vitners avdelingskontor i Danmark. «Hva kan jeg si?» sier hun nå. «Jeg har lett etter Jehova siden jeg var liten. Nå har jeg funnet ham. Jeg drømte om å bruke livet mitt i tjenesten for ham, og nå er jeg her på Betel. Jeg ber om at dette må fortsette å være hjemmet mitt i årene framover!»