1. Hva er en av de mest hjertevarmende sidene ved Jesu personlighet? Forklar.

EN AV de mest hjertevarmende sidene ved Jesu personlighet er hans evne til å forstå de utfordringene vi ufullkomne mennesker møter. Da Jesus var på jorden, gledet han seg med dem som gledet seg, og gråt med dem som gråt. (Rom 12:15) Han ble for eksempel «jublende glad» da 70 disipler kom glade tilbake etter en vellykket forkynnelseskampanje. (Luk 10:17–21) På den annen side «sukket han inni seg og ble sterkt berørt» da han så hvordan andre sørget over at Lasarus var død. – Joh 11:33.

2. Hva var det som gjorde at Jesus kunne vise mennesker samfølelse?

² Hva var det som gjorde at Jesus, som var fullkommen, kunne vise syndige mennesker så stor medfølelse og forståelse? Framfor alt det at han elsket mennesker. Som nevnt i den forrige artikkelen var han «spesielt glad i menneskene». (Ordsp 8:31) Denne kjærligheten motiverte ham til å bli godt kjent med den måten mennesker tenker på. Apostelen Johannes forklarer: «Han visste selv hva som bodde i hvert menneske.» (Joh 2:25) Folk merket at han brydde seg om dem, noe som bidro til at de reagerte positivt på budskapet om Riket. Jo mer vi utvikler lignende følelser for folk, jo bedre vil vi kunne utføre vår tjeneste. – 2. Tim 4:5.

3, 4. (a) Hvordan vil vi se på tjenesten hvis vi har samfølelse? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Apostelen Paulus visste at han var forpliktet til å forkynne, og vi vet at det samme gjelder oss. (1. Kor 9:16) Men hvis vi har samfølelse, vil vi se på vår tjeneste som noe mer enn bare en plikt. Vi vil vise at vi bryr oss om mennesker, og at vi gjerne vil hjelpe dem. Vi vet at «det er større  lykke ved å gi enn ved å få». (Apg 20:35) Jo mer vi har dette i tankene når det gjelder tjenesten, jo bedre vil vi like den.

⁴ I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan vise samfølelse i tjenesten. Først skal vi se på hva vi kan lære av hvordan Jesus viste samfølelse. Så skal vi drøfte fire måter vi kan følge hans eksempel på. – 1. Pet 2:21.

5, 6. (a) Hvem viste Jesus samfølelse med? (b) Hvorfor syntes Jesus synd på dem han forkynte for, slik det var forutsagt i Jesaja 61:1, 2?

⁵ La oss se på et eksempel på hvordan Jesus viste samfølelse. En gang hadde Jesus og disiplene vært så opptatt med å forkynne det gode budskap at de ikke engang hadde hatt tid til å spise, og de var slitne. Så Jesus bestemte seg for å ta disiplene med til et øde sted der de kunne være for seg selv og hvile seg litt. Men en stor folkemengde skyndte seg til det stedet som Jesus og disiplene dro til, og kom dit før dem. Hvordan reagerte Jesus da han kom fram og så folkemengden? «Han syntes inderlig synd * på dem, for de var som sauer uten en gjeter. Og han begynte å lære dem mange ting.» – Mark 6:30–34.

⁶ Hvorfor syntes Jesus synd på disse menneskene? Han hadde samfølelse med dem fordi «de var som sauer uten en gjeter». Kanskje han så at noen av dem var fattige, og visste at de måtte jobbe lange dager for å forsørge familien sin. Andre sørget kanskje over tapet av en de var glad i. Jesus kunne sannsynligvis kjenne seg igjen i deres situasjon. Som nevnt i den forrige artikkelen hadde han kanskje opplevd noe av dette selv. Jesus hadde omtanke for andre, og han følte seg motivert til å trøste dem med et godt budskap. – Les Jesaja 61:1, 2.

7. Hvordan kan vi følge Jesu eksempel?

 ⁷ Hva lærer vi av Jesu eksempel? I likhet med Jesus er vi omgitt av mennesker som er «som sauer uten en gjeter». De sliter med mange problemer. Vi har det de trenger – budskapet om Guds rike. (Åp 14:6) Som Jesus forkynner vi det gode budskap fordi vi har «medfølelse med de svake og de fattige». (Sal 72:13) Vi bryr oss om mennesker, og vi ønsker å gjøre noe for å hjelpe dem.

8. Hva er en av de måtene vi kan vise samfølelse på i tjenesten? Illustrer.

⁸ Hva kan hjelpe oss til å vise samfølelse med dem vi forkynner for? Vi ønsker å sette oss i deres sted og å behandle dem slik vi selv ville like å bli behandlet. * (Matt 7:12) Vi skal nå se på fire konkrete måter vi kan gjøre dette på. For det første: Tenk over hvilke behov den enkelte har. Når vi forkynner det gode budskap, har vi en rolle som ligner på den en lege har. En god lege vurderer hvilke behov den enkelte pasient har. Han stiller spørsmål og hører godt etter når pasienten beskriver tilstanden sin eller symptomene sine. I stedet for å anbefale den første behandlingen han kommer på, gjør han kanskje ytterligere undersøkelser for å fastslå hva problemet er, før han tilbyr den rette behandlingen. På lignende måte bør ikke vi prøve å bruke en og samme metode overfor alle vi møter i tjenesten. Vi bør heller prøve å ta i betraktning den enkeltes omstendigheter og synspunkter.

9. Hva bør vi ikke gå ut fra? Forklar.

⁹ Når du treffer en person i tjenesten, så ikke gå ut fra at du vet hvordan omstendighetene hans er, eller hva han tror, og hvorfor han tror det. (Ordsp 18:13) Still i stedet taktfulle spørsmål for å få vite litt om ham og hva han mener. (Ordsp 20:5) Hvis det blir sett på som passende i din kultur, så still spørsmål om jobben hans, familien hans, bakgrunnen hans og synspunktene hans. Når vi får andre til å uttale seg, lar vi dem i virkeligheten fortelle oss hvorfor de trenger det gode budskap. Og når vi vet det, kan vi vise dem samfølelse og gi dem den spesifikke hjelpen de trenger, i tråd med Jesu eksempel. – Jevnfør 1. Korinter 9:19–23.

10, 11. På hvilken annen måte kan vi vise samfølelse, i harmoni med 2. Korinter 4:7, 8? Nevn et eksempel.

¹⁰ For det andre: Prøv å forestille deg hvordan livet deres kanskje er. Til en viss grad kan vi sette oss inn i den situasjonen de er i. Vi er jo ikke immune mot de problemene som alle ufullkomne mennesker møter. (1. Kor 10:13) Vi vet  at livet i den verden vi lever i, kan være veldig vanskelig. Det er bare med Jehovas hjelp vi holder ut. (Les 2. Korinter 4:7, 8.) Men tenk på dem som ikke har et nært vennskap med Jehova. Det må være veldig vanskelig for dem å leve i denne verden uten hans hjelp. I likhet med Jesus synes vi synd på dem, og vi ønsker å gi dem «et godt budskap om noe bedre». – Jes 52:7.

¹¹ Tenk over hva en bror som heter Sergej, erfarte. Før han lærte sannheten, var han veldig innesluttet. Han hadde vanskelig for å uttrykke seg. Med tiden tok han imot tilbudet om et bibelstudium. «Gjennom bibelstudiet lærte jeg at de kristne er forpliktet til å fortelle andre om sin tro», forteller han og legger til: «Jeg var helt sikker på at dette var noe jeg aldri ville klare å gjøre.» Men han tenkte på dem som ennå ikke hadde hørt om sannheten, og han forestilte seg hvor vanskelig livet deres måtte være, siden de ikke kjente Jehova. Han sier: «Det nye jeg lærte, ga meg stor glede og indre fred. Jeg forsto at andre også trengte å få høre om disse sannhetene.» Etter hvert som Sergej utviklet større samfølelse, fikk han også større mot til å forkynne. Han forteller: «Til min store overraskelse ga det meg faktisk større selvtillit å snakke med andre om Bibelen. Dessuten bidro det til å styrke meg i min nye tro.» *

12, 13. Hvorfor må vi være tålmodige med dem vi underviser i tjenesten? Illustrer.

¹² For det tredje: Vær tålmodig med dem du underviser. Husk at de kanskje aldri har tenkt over bibelske sannheter som vi kjenner veldig godt. Og mange føler seg sterkt knyttet til trosoppfatningene sine. De ser kanskje på sine religiøse oppfatninger som noe som gir dem tilhørighet til familien sin, kulturen sin og lokalsamfunnet. Hvordan kan vi hjelpe dem?

 ¹³ Tenk over denne sammenligningen: Hva skjer når en gammel bro som er i dårlig stand, må erstattes av en ny? Ofte blir det bygd en ny bro mens den gamle fortsatt er i bruk. Når den nye broen er på plass, kan den gamle rives. Det er på lignende måte når noen skal gi slipp på oppfatninger som de har hatt lenge, og som de har satt stor pris på. De er ikke klare for å gi slipp på de gamle oppfatningene sine før vi har hjulpet dem til å bygge opp en sterk verdsettelse av bibelske sannheter som er nye for dem. Det kan ta tid å hjelpe folk til å gjøre slike forandringer. – Rom 12:2.

14, 15. Hvordan kan vi hjelpe dem som vet lite eller ingenting om håpet om evig liv på en paradisisk jord? Nevn et eksempel.

¹⁴ Hvis vi er tålmodige med dem vi snakker med i tjenesten, vil vi ikke forvente at de forstår eller godtar Bibelens sannhet første gang de hører den. Samfølelse motiverer oss til å hjelpe dem til å tenke over hva Bibelen sier, over en viss tid. La oss for eksempel se på hvordan vi kan resonnere med en person rundt håpet om evig liv på en paradisisk jord. Mange vet lite eller ingenting om denne læren. De tror kanskje at døden er slutten på alt. Eller de tror kanskje at alle gode mennesker kommer til himmelen. Hvordan kan vi hjelpe dem?

¹⁵ En bror forteller om en framgangsmåte som han synes fungerer bra. Først leser han 1. Mosebok 1:28. Så spør han beboeren hvor og under hvilke forhold Gud ville at menneskene skulle leve. De fleste svarer: «På jorden, under gode forhold.» Deretter leser broren Jesaja 55:11 og spør om Gud har forandret sin hensikt. Ofte svarer beboeren nei. Til slutt leser broren Salme 37:10, 11 og spør hvordan menneskehetens framtid kommer til å bli. Ved å resonnere ut fra Bibelen på denne måten har han hjulpet mange til å forstå at Gud fortsatt vil at gode mennesker skal få leve evig i et paradis på jorden.

16, 17. På hvilke måter kan vi vise samfølelse i praksis, i samsvar med Ordspråkene 3:27? Nevn et eksempel.

¹⁶ For det fjerde: Vær på utkikk etter måter å vise omtanke på i praksis. Har vi for eksempel ringt på hos en beboer på et tidspunkt som passer dårlig for ham? Vi kan be om unnskyldning for at vi kom på et ubeleilig tidspunkt, og tilby oss å komme tilbake senere. Hva om en beboer trenger litt hjelp med noe? Hva om for eksempel en som er nødt til å holde seg hjemme, trenger at noen gjør et ærend for ham? I slike tilfeller er vi kanskje i stand til å hjelpe. – Les Ordspråkene 3:27.

¹⁷ En søster opplevde at selv noe som kunne virke som en liten handling, førte  til noe positivt. Hun skrev et medfølende brev til en familie som hadde mistet et barn. I brevet siterte hun noen trøstende ord fra Bibelen. Hvordan reagerte familien? Den sørgende moren skrev tilbake: «Jeg hadde det helt forferdelig i går. Du aner ikke hvor godt det var for oss å få brevet ditt. Jeg kan ikke få takket deg nok, og jeg finner ikke ord for å beskrive hvor mye brevet betydde for oss. Jeg leste det sikkert minst 20 ganger i går. Det var utrolig vennlig, omsorgsfullt og trøstende. Tusen hjertelig takk!» Det er ingen tvil om at det kan føre til noe godt når vi setter oss inn i situasjonen til dem som har det vanskelig, og så gjør noe for å hjelpe dem.

18. Hvilket balansert syn ønsker vi å ha, i tråd med 1. Korinter 3:6, 7?

¹⁸ Vi ønsker naturligvis å ha et balansert syn på den rollen vi har i tjenesten. Vi kan være med på å hjelpe andre til å lære om Gud, men vi har ikke den viktigste rollen. (Les 1. Korinter 3:6, 7.) Det er Jehova som drar mennesker. (Joh 6:44) Og om en person vil reagere positivt på det gode budskap eller ikke, avhenger til syvende og sist av hans eller hennes hjertetilstand. (Matt 13:4–8) Husk at de fleste ikke tok imot budskapet når Jesus forkynte – og han var den største Lærer som noen gang har levd! Vi bør derfor ikke bli motløse hvis mange av dem vi prøver å hjelpe, ikke reagerer positivt.

19. Hvilke gode ting fører det til når vi viser samfølelse i tjenesten?

¹⁹ Det at vi viser samfølelse i tjenesten, fører mye godt med seg. Vi blir mer glad i forkynnelsesarbeidet. Vi erfarer lykken ved å gi. Og vi gjør det lettere for dem som har «den rette innstillingen», å ta imot det gode budskap, ‘slik at de kan få evig liv’. (Apg 13:48) «La oss derfor, så lenge vi har mulighet, gjøre godt mot alle.» (Gal 6:10) Da opplever vi den gleden det gir å bringe ære til vår himmelske Far. – Matt 5:16.