Biter av en 3000 år gammel keramikkrukke som ble gravd fram i 2012, vakte nylig interesse blant forskere. Hva var det som var så spesielt med dette funnet? Det var ikke bitene i seg selv, men det som var skrevet på dem.

Da arkeologene til slutt klarte å sette bitene sammen, kunne de tyde den gamle kanaaneiske teksten. Det stod: «Esjba’al Ben [sønn av] Beda.» Dette er første gang arkeologer har funnet dette navnet i en innskrift fra oldtiden.

Men en annen Esjba’al er faktisk nevnt i Bibelen – han var en av sønnene til kong Saul. (1. Krøn 8:33; 9:39) Professor Yosef Garfinkel, som deltok i utgravningen, sier: «Det er interessant at navnet Esjba’al dukker opp i Bibelen, og nå også i arkeologiske funn, bare i kong Davids regjeringstid.» Noen mener at dette er et navn som bare ble brukt i denne tidsperioden. Nok en gang er en detalj i Bibelen blitt bekreftet av arkeologiske funn.

Andre steder i Bibelen blir Esjba’al kalt Isjbosjet. Der er «ba’al» byttet ut med «bosjet». (2. Sam 2:10) Hvorfor? Forskere forklarer at skribenten av 2. Samuelsbok nok ikke hadde lyst til å bruke navnet Esjba’al, som kunne få folk til å tenke på den kanaaneiske uværsguden Ba’al. Det opprinnelige navnet er imidlertid bevart i 1. Krønikebok.