1. Hvilket naturlig ønske har vi alle?

HVA føler du når en du kjenner og respekterer, glemmer hva du heter, eller enda verre, ikke engang kjenner deg igjen? Det er ikke så hyggelig å oppleve det, for vi har alle et ønske om å bli gjenkjent. Men vi ønsker oss også noe mer – vi har et naturlig ønske om å få en viss anerkjennelse for den vi er, og for det vi gjør. – 4. Mos 11:16; fotn.; Job 31:6.

2, 3. Hvordan kan ønsket om anerkjennelse bli ubalansert? (Se det første bildet i artikkelen.)

² Men akkurat som med mange andre naturlige ønsker vi har, kan ønsket om anerkjennelse bli ubalansert, fordi vi er ufullkomne. Det kan gjøre at vi begynner å ønske oss en form for anerkjennelse som er upassende. Satans verden kan fyre opp under et ønske i oss om å få ære og berømmelse, noe som kan føre til at den som virkelig fortjener å bli anerkjent, vår himmelske Far, Jehova Gud, ikke får den anerkjennelsen og tilbedelsen han fortjener. – Åp 4:11.

³ På Jesu tid hadde noen av de religiøse lederne et feil syn  på anerkjennelse. Jesus advarte disiplene: «Pass dere for de skriftlærde! De liker å gå rundt i lange kjortler og elsker å få spesielle hilsener på torgene. De vil gjerne ha de fremste [«beste», fotn.] sitteplassene i synagogene og hedersplassene ved kveldsmåltidene.» Han sa videre: «Disse skal få en strengere dom.» (Luk 20:46, 47) En som Jesus derimot roste, var en fattig enke som ga et lite bidrag som sannsynligvis ikke ble lagt merke til av andre. (Luk 21:1–4) Jesu syn på anerkjennelse var tydeligvis veldig annerledes enn andres. Denne artikkelen vil hjelpe oss til å fortsette å ha et riktig syn på anerkjennelse, det synet som Jehova Gud vil at vi skal ha.

4. Hva er den beste anerkjennelsen vi kan få, og hvorfor?

⁴ Hva er så den beste anerkjennelsen vi kan gå inn for å få? Det er ikke den anerkjennelsen mange prøver å få gjennom høy utdannelse og karriere eller av å lykkes innen underholdning eller sport. Paulus forklarte hva som er den beste anerkjennelsen vi kan få, da han skrev: «Nå som dere kjenner Gud, eller snarere, nå som dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og fattige grunnleggende tingene og ønske å være slaver for dem på nytt?» (Gal 4:9) Tenk at vi kan bli «kjent av Gud», Den Høyeste i universet! For et fantastisk privilegium! Han er villig til å ha et nært forhold til oss. Som en bibelkommentator sier, blir vi «gjenstand for hans velvillige oppmerksomhet». Når Jehova anerkjenner oss som sine venner, oppnår vi det som er meningen med at han har gitt oss livet. – Fork 12:13, 14.

5. Hvordan blir vi en som er kjent av Gud?

⁵ Moses ble velsignet med en slik anerkjennelse. Da han ba Jehova om å få bli bedre kjent med hans veier, svarte Jehova: «Også dette som du ber om, skal jeg gjøre, for du har min velvilje, og jeg kjenner deg godt.» (2. Mos 33:12–17) Vi kan i likhet med Moses få store velsignelser når Jehova blir kjent med oss personlig. Men hvordan blir vi en som er «kjent av Gud»? Vi blir det når vi elsker Jehova og innvier livet vårt til ham. – Les 1. Korinter 8:3.

6, 7. Hva kan føre til at vi mister vårt vennskap med Jehova?

⁶ Men det er viktig at vi tar godt vare på det verdifulle vennskapet vi har med vår himmelske Far. Akkurat som de kristne i Galatia, som Paulus skrev til, må vi unngå å slave for «de svake og fattige grunnleggende tingene» i denne verden, noe som innebærer at vi ikke må søke verdens anerkjennelse. (Gal 4:9) De kristne i Galatia hadde gjort åndelige framskritt og var kjent av Gud. Men Paulus sa at de nå var i ferd med å «vende tilbake» til tomme og meningsløse ting. Han sa på en måte: «Nå som dere har kommet så langt, hvorfor vil dere da vende tilbake til de tåpelige, verdiløse tingene dere har lagt bak dere?»

⁷ Kan noe lignende skje med oss? Ja, det kan det. Da vi ble kjent med Jehova, kan det være at vi, som Paulus, ga avkall på anerkjennelse i Satans verden. (Les Filipperne 3:7, 8.) Kanskje vi valgte bort høyere utdannelse eller muligheten til å bli forfremmet eller til å tjene mye penger. Eller kanskje vi hadde et spesielt talent for musikk eller idrett  som kunne ha gjort oss berømte og rike, men som vi valgte å ikke satse på. (Hebr 11:24–27) Så uklokt det vil være hvis vi nå begynner å angre på slike gode valg og tenker at vi har gått glipp av noe! Hvis vi tenker slik, kan det føre til at vi igjen blir opptatt av ting som vi egentlig har funnet ut er ‘svake og fattige ting’ i denne verden. *

8. Hvordan kan vi bli enda mer bestemt på å søke Jehovas anerkjennelse?

⁸ Hvordan kan vi bli enda mer bestemt på å søke Jehovas anerkjennelse og ikke verdens? Vi må huske på to viktige ting. For det første: Jehova gir alltid dem som tjener ham trofast, anerkjennelse. (Les Hebreerne 6:10; 11:6) Han setter stor pris på hver og en av sine tjenere, og han ville se på det som «urettferdig» hvis han lot være å bry seg om dem som er trofaste mot ham. Jehova «kjenner dem som tilhører ham». (2. Tim 2:19) Han «kjenner de rettferdiges vei» og vet hvordan han skal redde dem ut av prøvelser. – Sal 1:6; 2. Pet 2:9.

9. Nevn noen eksempler på hvordan Jehova har vist at han godkjenner sitt folk.

⁹ Noen ganger har Jehova vist at han godkjenner sitt folk, på helt spesielle måter. (2. Krøn 20:20, 29) Tenk for eksempel på hvordan han reddet sitt folk ved Rødehavet da de hadde faraos mektige hær rett bak seg. (2. Mos 14:21–30; Sal 106:9–11) Det Jehova gjorde, var så spektakulært at folk i den delen av verden fortsatt snakket om det 40 år senere. (Jos 2:9–11) Så oppmuntrende det er for oss å tenke på slike eksempler på hvordan Jehova tidligere har vist sin kjærlighet og makt, nå som det forutsagte angrepet fra Gog av Magog nærmer seg! (Esek 38:8–12) Når dette angrepet kommer, vil vi være veldig glad for at vi har søkt Guds anerkjennelse og ikke verdens.

10. Hva mer må vi huske når det gjelder Jehovas anerkjennelse?

¹⁰ For det andre må vi huske at Jehova kan gi oss anerkjennelse på måter som vi kanskje aldri hadde forventet. De som gjør gode ting bare for at andre skal se det, kommer ikke til å få noen som helst lønn av Jehova. Hvorfor ikke? De har allerede fått utbetalt «hele sin lønn», som Jesus sa, ved at de har fått anerkjennelse fra andre mennesker. (Les Matteus 6:1–5.) Men Jesus sa at hans Far, som «ser på i det skjulte», ser dem som ikke får den anerkjennelsen de fortjener for det gode de gjør mot andre. Han legger merke til det de gjør, og lønner dem for det. Noen ganger lønner Jehova oss på uventede måter. La oss se på noen eksempler.

11. Hvordan viste Jehova Maria anerkjennelse?

¹¹ Da tiden var inne til at Guds Sønn skulle bli født som menneske, valgte Jehova ut en ydmyk ung kvinne, Maria, til å bli mor til dette helt spesielle barnet. Maria bodde i den ubetydelige byen Nasaret, langt fra Jerusalem og det praktfulle templet. (Les Lukas 1:26–33.) Hvorfor var det Maria som fikk dette privilegiet? Engelen Gabriel sa til henne: «Gud ser på deg med velvilje.» Da Maria senere snakket med sin slektning Elisabet, viste hun at hun var  et virkelig åndelig menneske. (Luk 1:46–55) Jehova hadde fulgt med på Maria og sett hvor trofast hun var, og derfor ga han henne dette uventede privilegiet.

12, 13. På hvilken måte ble Jesus vist anerkjennelse da han ble født, og i templet 40 dager senere?

¹² Da Jesus ble født, var det ikke noen av de framstående embetsmennene eller herskerne i Jerusalem og Betlehem Jehova lot få vite hva som hadde skjedd. Nei, han sendte noen engler til noen helt alminnelige gjetere som passet sauene sine på markene utenfor Betlehem. (Luk 2:8–14) Disse gjeterne gikk så for å besøke det nyfødte barnet. (Luk 2:15–17) Tenk så positivt overrasket Maria og Josef må ha blitt over å se at Jesus ble æret på en slik måte! Legg merke til forskjellen mellom Jehovas måte å gjøre ting på og Satans måte. Da Satan sendte noen astrologer for at de skulle besøke Jesus og foreldrene hans, ble alle i Jerusalem urolige over nyheten om Jesu fødsel. (Matt 2:3) Det at Jesu fødsel ble gjort offentlig kjent i Jerusalem på denne måten, førte etter hvert til at mange uskyldige barn døde. – Matt 2:16.

¹³ Førti dager etter at Jesus var født, måtte Maria ifølge Moseloven bære fram et offer til Jehova i templet i Jerusalem, cirka ni kilometer fra Betlehem. (Luk 2:22–24) Mens hun var på vei dit sammen med Josef og Jesus, tenkte hun kanskje på om presten ville si eller gjøre noe spesielt som en anerkjennelse av Jesu framtidige rolle. Jesus fikk anerkjennelse, men ikke på den måten Maria kanskje hadde forventet. Jehova brukte «en rettferdig og gudfryktig mann» som het Simeon, og en 84 år gammel enke, profetinnen Anna, til å vise at dette barnet skulle bli den lovte Messias, eller Kristus. – Luk 2:25–38.

14. Hvilke velsignelser fikk Maria av Jehova?

¹⁴ Hva med Maria? Fortsatte Jehova å vise henne anerkjennelse for at hun trofast tok seg av og oppdro hans Sønn? Ja, det gjorde han. Han sørget for at ting hun sa og gjorde, ble nedskrevet i Bibelen. Det ser ut til at hun ikke hadde mulighet til å reise sammen med Jesus i de tre og et halvt årene han dro rundt og forkynte. Kanskje hun måtte bli i Nasaret fordi hun var enke. Men selv om det var mange privilegier hun gikk glipp av, fikk hun vært sammen med Jesus da han døde. (Joh 19:26) Senere var Maria i Jerusalem sammen med disiplene i dagene før den hellige ånd ble utøst på pinsedagen. (Apg 1:13, 14) Hun var sannsynligvis en av dem som ble salvet den dagen. Det betyr i så fall at hun fikk mulighet til å bli oppreist til himmelsk liv og være sammen med Jesus i all evighet. For en flott belønning for hennes trofaste tjeneste!

15. Hvordan ga Jehova Jesus anerkjennelse da Jesus var på jorden?

¹⁵ Jesus var ikke ute etter å bli æret av de religiøse eller politiske lederne. Men tenk så oppmuntret han må ha blitt da Jehova ved tre anledninger ga ham anerkjennelse ved å snakke direkte fra himmelen! Rett etter at Jesus var blitt døpt i Jordan-elven, sa Jehova: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent.» (Matt 3:17) Etter alt å dømme var døperen Johannes den eneste andre personen som hørte disse ordene. Omkring  et år før Jesus døde, hørte så tre av apostlene at Jehova sa om Jesus: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent. Hør på ham!» (Matt 17:5) Og bare noen dager før Jesus døde, snakket Jehova igjen til sin Sønn fra himmelen. – Joh 12:28.

16, 17. Hvordan æret Jehova Jesus på en uventet måte?

¹⁶ Selv om Jesus visste at han kom til å oppleve en vanærende død, falskelig anklaget for blasfemi, ba han om at Jehovas vilje måtte skje, ikke hans egen. (Matt 26:39, 42) Han «utholdt ... smerten på en torturpæl uten å bry seg om skammen», for han søkte ikke anerkjennelse fra verden, bare fra sin Far. (Hebr 12:2) Hvordan ga Jehova sin Sønn denne anerkjennelsen?

¹⁷ Da Jesus var på jorden, ba han sin Far om at han igjen måtte få den herlighet som han tidligere hadde hatt hos ham i himmelen. (Joh 17:5) Det er ingenting som tyder på at Jesus håpet på noe mer enn det. Han forventet ikke en eller annen slags himmelsk «forfremmelse». Men hva gjorde Jehova? Han æret Jesus på en uventet måte ved å oppreise ham til «en høyere stilling» og gi ham noe som ingen noen gang hadde fått før – udødelighet! * (Fil 2:9; 1. Tim 6:16) For en fantastisk anerkjennelse av Jesu trofaste tjeneste!

18. Hva vil hjelpe oss til å unngå å søke anerkjennelse fra denne verden?

¹⁸ Hva vil hjelpe oss til å unngå å søke anerkjennelse fra denne verden? Husk at Jehova alltid gir sine trofaste tjenere anerkjennelse, og at han ofte lønner dem på uventede måter. Hvem vet hvilke uventede velsignelser vi vil få i framtiden? I mellomtiden, mens vi utholder vanskeligheter og prøvelser i denne onde verden, må vi alltid huske at denne verden, og den anerkjennelsen den gir, vil forsvinne. (1. Joh 2:17) Vår kjærlige Far, Jehova, er ‘ikke urettferdig. Han glemmer ikke det vi har gjort, og den kjærlighet vi har vist mot hans navn’. (Hebr 6:10) Han vil gi oss anerkjennelse – kanskje til og med på måter vi ikke kan forestille oss nå!