DE KRISTNE i det første århundre gjorde seg store anstrengelser for å nå så mange som mulig med det «gode budskap om riket». (Matt 24:14) Noen reiste til og med til andre land. Apostelen Paulus reiste for eksempel til det området vi i dag kjenner som Tyrkia, og forkynte mye der på sine misjonsreiser. * Nesten 2000 år senere, i 2014, var Tyrkia igjen i fokus for en spesiell forkynnelseskampanje. Hvorfor ble denne kampanjen satt i gang? Hvem var med på den?

Det er over 2800 forkynnere i Tyrkia, men befolkningen er på over 79 millioner. Det betyr at forholdstallet mellom forkynnere og innbyggere er cirka 1 til 28 000. Som du sikkert skjønner, er det bare blitt forkynt for en liten del av befolkningen. Målet med den spesielle forkynnelseskampanjen var å nå så mange som mulig på kort tid. Omkring 550 tyrkisktalende brødre og søstre fra andre land reiste til Tyrkia for å delta i kampanjen sammen med de lokale forkynnerne. Hva ble oppnådd?

Det ble avlagt et stort vitnesbyrd. En menighet i Istanbul skrev: «Når folk så oss, spurte de: ‘Er det en spesiell konferanse på gang? Vi ser Jehovas vitner overalt!’» En menighet i Izmir skrev: «En mann som jobbet på en drosjeholdeplass, spurte en eldste: ‘Hva er det som foregår? Har dere trappet opp virksomheten?’» Så kampanjen ble lagt merke til!

De utenlandske forkynnerne var svært glade for å få være med på kampanjen. Steffen fra Danmark sa: «Hver dag kunne jeg forkynne for folk som aldri hadde hørt om Jehova. Jeg følte at jeg virkelig fikk gjort Jehovas navn kjent.» Jean-David fra Frankrike skrev: «Vi forkynte i bare én gate i flere timer. Det var helt fantastisk! De fleste hadde ikke hørt om Jehovas vitner. Vi fikk samtaler på nesten hver eneste dør og fikk vist en av videoene våre og levert litteratur.»

De 550 tilreisende forkynnerne leverte cirka 60 000 publikasjoner på bare to uker! Kampanjen  førte virkelig til at det ble avlagt et stort vitnesbyrd.

Iveren i tjenesten økte. Den økte aktiviteten virket motiverende på de lokale brødrene. Mange begynte å tenke på heltidstjenesten. Tallet på alminnelige pionerer i Tyrkia økte faktisk med 24 prosent i løpet av de 12 månedene etter kampanjen.

Deltakerne fra andre land fortalte om hvilken effekt kampanjen hadde på tjenesten deres også etter at de reiste hjem igjen. Şirin, en søster fra Tyskland, skrev: «Brødrene i Tyrkia var så flinke til å forkynne uformelt. Selv er jeg veldig sjenert og synes uformell forkynnelse er vanskelig. Men takket være kampanjen, de lokale brødrenes eksempel og mange bønner ble jeg i stand til å gjøre noe jeg ikke hadde klart tidligere. Jeg fikk til og med forkynt og levert traktater på T-banen. Nå er jeg ikke lenger så sjenert som jeg var før.»

«Jeg lærte noe jeg kan bruke i tjenesten min her hjemme», sa Johannes fra Tyskland. «Brødrene i Tyrkia prøver virkelig å forkynne for så mange som mulig. De bruker alle anledninger som byr seg. Jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre det samme når jeg kom tilbake til Tyskland. Og nå forkynner jeg for flere enn noen gang før.»

«Denne kampanjen fikk stor innvirkning på tjenesten min. Den hjalp meg til å bli modigere og til å stole mer på Jehova», sier Zeynep fra Frankrike.

Forkynnerne ble nærere knyttet til hverandre. Kjærligheten og enheten mellom brødre fra forskjellige land gjorde et varig inntrykk. «Vi fikk oppleve brødrenes gjestfrihet», sa Jean-David, som er nevnt tidligere. Han la til: «Vi ble tatt imot som gamle venner og som en del av familien. De åpnet hjemmene sine for oss. Jeg visste at vi er et internasjonalt brorskap – det hadde jeg lest om mange ganger i litteraturen vår. Men nå fikk jeg oppleve det selv. Jeg følte meg så stolt over å  være et av Jehovas vitner, og jeg takker Jehova for det.»

«Enten vi kom fra Danmark, Frankrike, Tyrkia eller Tyskland, var vi alle én familie. Det var som om Gud hadde visket ut alle nasjonale grenser med et stort viskelær», sa Claire fra Frankrike.

Stéphanie fra Frankrike la til: «Den spesielle kampanjen lærte oss at det som forener oss, ikke er kulturen vår eller språket vårt, men den kjærlighet vi alle har til Jehova.»

Mange av de tilreisende deltakerne begynte å tenke på om de kunne flytte til Tyrkia for å hjelpe til med det enorme arbeidet som fremdeles sto igjen. Flere har allerede flyttet dit. De blir satt stor pris på.

I ett område var det for eksempel en isolert gruppe på 25 forkynnere. I mange år hadde den hatt bare én eldste. Tenk så glade de ble da det i 2015 flyttet seks forkynnere dit fra Tyskland og Nederland for å hjelpe dem i arbeidet!

Hva har de som har flyttet for å hjelpe til med arbeidet i Tyrkia, å si om livet der? Noen ganger er det selvfølgelig utfordrende, men samtidig er det veldig givende. Her kommer noen uttalelser:

«Det at jeg ikke har mange eiendeler å være knyttet til, gir meg en følelse av frihet og gjør at jeg kan konsentrere meg om det som er viktigst», sier Federico, en gift bror i begynnelsen av 40-årene som flyttet til Tyrkia fra Spania. Er dette en form for tjeneste han vil anbefale? «Absolutt!» sier han. «Når du flytter til et annet land for å hjelpe folk der til å bli kjent med Jehova, legger du i virkeligheten livet ditt i hans hender. Du erfarer virkelig Jehovas omsorg mer enn noen gang.»

«Det gir oss enormt mye å tjene i frontlinjen, for å si det sånn, og å kunne dele sannheten med så mange som aldri har hørt om den før», sier Rudy,  en gift bror i slutten av 50-årene fra Nederland. «Når vi ser hvor glade folk blir for sannheten, blir også vi lykkelige.»

Sascha, en gift bror i begynnelsen av 40-årene som flyttet fra Tyskland, sier: «Hver gang jeg er ute i tjenesten, treffer jeg noen som hører om sannheten for aller første gang. Det er en enorm glede å gi dem mulighet til å bli kjent med Jehova.»

Atsuko, en gift søster i midten av 30-årene fra Japan, forteller: «Tidligere ønsket jeg alltid at Harmageddon skulle komme med en gang. Men etter at jeg flyttet til Tyrkia, takker jeg Jehova for at han fremdeles viser tålmodighet. Jo mer jeg ser hvordan Jehova leder tingene, jo mer får jeg lyst til å nærme meg ham.»

Alisa, en søster i begynnelsen av 30-årene fra Russland, sier: «Det å tjene Jehova på denne måten har hjulpet meg til å smake hans godhet.» (Sal 34:8) Hun legger til: «Jehova er ikke bare min Far, men også min nære Venn, som jeg føler jeg blir enda bedre kjent med under andre forhold. Livet mitt er fullt av lykkelige øyeblikk, spennende opplevelser og rike velsignelser!»

På grunn av denne spesielle forkynnelseskampanjen i Tyrkia har det gode budskap nådd ut til mange flere. Men fremdeles er det store områder der det ikke har blitt forkynt. De som har flyttet til Tyrkia for å hjelpe til, møter hver dag noen som aldri har hørt om Jehova. Kunne du tenke deg å forkynne i et slikt distrikt? I så fall oppmuntrer vi deg til å «se på markene, at de er hvite til innhøstning». (Joh 4:35) Kan du hjelpe til på et sted der markene er «hvite til innhøstning»? Hvis du kan det, bør du nå begynne å ta praktiske skritt for å nå et slikt mål. Én ting er sikkert: Hvis du kan gjøre mer for å være med på å utbre det gode budskap «til den fjerneste del av jorden», vil du få store, unike velsignelser! – Apg 1:8.