1, 2. Hvorfor ble en mann som en gang hadde vært beskjeden, forkastet av Gud? (Se det første bildet i artikkelen.)

DA Saul ble konge i det gamle Israel, var han en beskjeden og respektert mann. (1. Sam 9:1, 2, 21; 10:20–24) Men det gikk ikke lang tid før han begynte å handle formastelig. Da Guds profet Samuel ikke kom til Gilgal til avtalt tid, ble Saul utålmodig. Filisterne forberedte seg på krig, og israelittene var i ferd med å forlate Saul. Han må ha tenkt: «Jeg er nødt til å gjøre noe – og det raskt.» Så han frambar et offer til Gud, noe han ikke hadde myndighet til. Jehova likte ikke det han gjorde. – 1. Sam 13:5–9.

² Da Samuel kom til Gilgal, irettesatte han Saul. I stedet for å la seg korrigere kom Saul med unnskyldninger og la skylden på andre. (1. Sam 13:10–14) Dette var den første av en rekke hendelser som til slutt førte til at Jehova forkastet ham som konge. (1. Sam 15:22, 23) Til tross for en lovende start fikk Sauls liv en katastrofal slutt. – 1. Sam 31:1–6.

3. (a) Hvordan ser mange på beskjedenhet? (b) Hvilke spørsmål trenger vi å få svar på?

 ³ I dagens konkurransepregede verden mener mange at de må skille seg ut fra mengden for å komme seg opp og fram. I kampen for å gjøre det legger de kanskje all beskjedenhet til side. En kjent skuespiller og politiker har for eksempel sagt: «Beskjedenhet er et ord som overhodet ikke passer på meg, og jeg håper at det aldri kommer til å gjøre det heller.» Men hvorfor er beskjedenhet fortsatt viktig? Hva er beskjedenhet, og hva er det ikke? Og hvordan kan vi fortsette å være beskjedne selv i utfordrende situasjoner? I denne artikkelen skal vi få svar på de to første spørsmålene. Det tredje spørsmålet blir behandlet i den neste artikkelen.

4. Hva vil det si å gjøre noe som er formastelig?

⁴ I Bibelen blir beskjedenhet stilt opp som en kontrast til formastelighet. (Les Ordspråkene 11:2.) David bad Jehova om å ‘holde ham tilbake fra formastelige handlinger’. (Sal 19:13) Hva vil det si å gjøre noe som er formastelig? Det vil si å gjøre noe man ikke har rett eller myndighet til. Grunnen til at man begår en slik handling, er kanskje at man er utålmodig eller stolt. Fordi vi er ufullkomne, gjør vi alle av og til noe som er formastelig. Men som beretningen om kong Saul illustrerer, vil det at man får for vane å gjøre noe man ikke har rett til, før eller siden ødelegge ens forhold til Jehova. Salme 119:21 viser at Jehova vil ‘refse de formastelige’. Hvorfor er formastelige handlinger så alvorlige?

5. Hvorfor er formastelige handlinger alvorlige?

⁵ Å begå en formastelig handling er noe mer enn å gjøre en feil. For det første: Hvis vi gjør noe som er formastelig, viser vi ikke respekt for Jehova som den Høyeste. For det andre: Hvis vi går utenfor det vi har myndighet til, vil vi sannsynligvis havne i konflikt med andre. (Ordsp 13:10) Og for det tredje: Når det blir tydelig at vi har gjort noe som er formastelig, kan det bli pinlig eller til og med ydmykende for oss. (Luk 14:8, 9) Formastelige handlinger fører aldri til noe bra. Som Bibelen viser, er det alltid rett å vise beskjedenhet.

6, 7. Hva er ydmykhet, og hvilken forbindelse er det mellom ydmykhet og beskjedenhet?

⁶ Beskjedenhet er nær forbundet med ydmykhet. I Bibelen sikter ydmykhet til det å være fri for stolthet eller selvgodhet. En som er ydmyk, ser på andre som høyere enn ham selv. (Fil 2:3) Han er vanligvis også beskjeden og i stand til å ha et realistisk syn på sine egne evner og prestasjoner, å innrømme sine feil og å ta imot forslag og nye ideer. Ydmykhet er noe som i høy grad gleder Jehova.

⁷ I Bibelen sikter beskjedenhet til noe lignende – til det å ha et rett syn på seg selv og å være klar over sine begrensninger. En som er beskjeden, vil vise andre respekt og behandle dem på en vennlig måte.

8. Hva kan være faresignaler på at vi har begynt å bli ubeskjedne?

⁸ Kan det være at vi har begynt å tenke eller handle på en måte som ikke er beskjeden? Tenk over noen faresignaler.  Kanskje vi begynner å føle oss viktigere enn andre fordi vi har visse privilegier i menigheten. (Rom 12:16) Eller kanskje vi tiltrekker oss oppmerksomhet på upassende måter. (1. Tim 2:9, 10) Eller kanskje vi gir uttrykk for sterke synspunkter utelukkende på grunn av vår stilling, våre forbindelser eller våre personlige meninger. (1. Kor 4:6) Vi må ta slike faresignaler på alvor, for de kan bety at vi har begynt å bli formastelige.

9. Hva har fått noen til å bli formastelige? Nevn et eksempel fra Bibelen.

⁹ Alle kan komme til å gjøre noe som er ubeskjedent, hvis de midlertidig tillater seg å gi etter for urette ønsker. Egoistiske ambisjoner, misunnelse og ukontrollert sinne har fått mange til å begå formastelige handlinger. Dette skjedde med noen som er nevnt i Bibelen, for eksempel Absalom, Ussia og Nebukadnesar. De bukket under for kjødets gjerninger og ble ydmyket av Jehova fordi de var formastelige. – 2. Sam 15:1–6; 18:9–17; 2. Krøn 26:16–21; Dan 5:18–21.

10. Hvorfor bør vi la være å trekke andres motiver i tvil? Forklar ved hjelp av et eksempel fra Bibelen.

¹⁰ Men det finnes også andre grunner til at noen kanskje gjør noe som er ubeskjedent. Tenk for eksempel på det vi leser om i 1. Mosebok 20:2–7 og Matteus 26:31–35. Var det som Abimelek og Peter gjorde, formastelig? Eller var det bare snakk om å mangle fakta eller om å si noe uten å tenke seg om? Siden vi ikke kan lese hjerter, er det både klokt og kjærlig å la være å trekke forhastede slutninger om andres motiver. – Les Jakob 4:12.

11. Hva må en som vil være beskjeden, forstå?

¹¹ En som vil være beskjeden, må forstå hvilken plass han har i Guds ordning. Som ordens Gud har Jehova gitt hver og en av oss en plass, eller rolle, i menigheten. Vi har hver vår rolle i menigheten, og det er behov for oss alle. Jehova har i sin ufortjente godhet gitt hver av oss visse gaver, evner eller talenter. Vi kan bruke dem til å bringe ære til ham og til å hjelpe andre. (Rom 12:4–8) Jehova har betrodd oss en forvaltergjerning som er forbundet med ære, tillit og ansvar. – Les 1. Peter 4:10.

12, 13. Hva bør vi huske hvis oppgavene våre forandrer seg?

¹² Men vår rolle i Guds ordning kan forandre seg over tid. Tenk på Jesus. Til å begynne med var han alene med Jehova. (Ordsp 8:22) Så var han med på å skape andre åndeskapninger, det fysiske universet og til slutt mennesker. (Kol 1:16) Senere ble Jesus sendt til jorden, der han ble født som et hjelpeløst spedbarn og etter hvert ble et voksent menneske. (Fil 2:7) Etter sin offerdød vendte Jesus tilbake til himmelen som åndeskapning for så å bli Konge i Guds rike i 1914. (Hebr 2:9) Og etter sitt tusenårige styre vil Jesus overgi sitt rike til Jehova, slik at «Gud kan være alt for alle». – 1. Kor 15:28.

¹³ I tråd med dette kan vi regne med at oppgavene våre vil forandre seg fra tid til annen. Ofte gjør de det på grunn av avgjørelser vi selv tar. Har du for eksempel giftet deg? Har du fått barn? Har du i godt voksen alder forenklet livet ditt og begynt i heltidstjenesten? Med slike forandringer fulgte  det privilegier og ansvar. Og forandringer i livssituasjonen vår kan øke eller begrense de mulighetene vi har i tjenesten. Enten vi er unge eller oppe i årene, og enten vi har god eller dårlig helse, vurderer Jehova hele tiden hvordan han best kan bruke hver enkelt av oss. Han forventer aldri mer av oss enn vi kan klare, og han setter stor pris på alt vi gjør for ham. – Hebr 6:10.

14. Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss til å være tilfredse og å bevare gleden?

¹⁴ Jesus fant glede i alle de oppgavene han fikk, og vi kan finne glede i de oppgavene vi har. (Ordsp 8:30, 31) En som er beskjeden, føler ikke at de oppgavene han for tiden har i menigheten, hindrer ham i å få utnyttet sitt potensial. Han er ikke opptatt av å få flere privilegier eller av hvilke privilegier andre får. Han fokuserer i stedet på å finne mening og glede i den rollen han for tiden har, fordi han ser på den som noe som kommer fra Jehova. Samtidig viser han oppriktig respekt for den rollen Jehova har gitt andre. Beskjedenhet vil hjelpe oss til med glede å vise andre ære og støtte dem. – Rom 12:10.

15. Hva kan vi lære av Gideon?

¹⁵ Gideon er et fint eksempel på en som viste beskjedenhet i praksis. Da Jehovas engel viste seg for ham, erkjente Gideon villig at han hadde en beskjeden bakgrunn. (Dom 6:15) Etter at Gideon hadde tatt imot det oppdraget  Jehova gav ham, forsikret han seg om at han virkelig forstod hva Jehova ville at han skulle gjøre, og han bad til Jehova og fulgte hans veiledning. (Dom 6:36–40) Gideon var modig og tapper, men også klok og forsiktig. (Dom 6:11, 27) Han tok ikke imot oppdraget for å få en fremtredende stilling. Nei, da han hadde gjort det Jehova hadde bedt ham om, drog han med glede hjem. – Dom 8:22, 23, 29.

16, 17. Hva vil en som er beskjeden, ta i betraktning i forbindelse med å gjøre åndelige framskritt eller påta seg nye oppdrag?

¹⁶ Å være beskjeden betyr ikke at man aldri bør trakte etter eller ta imot flere tjenesteprivilegier. Bibelen oppfordrer oss alle til å gjøre framskritt. (1. Tim 4:13–15) Men er det å gjøre framskritt alltid knyttet til det å få et nytt oppdrag? Nei. Med Jehovas velsignelse kan vi gjøre åndelige framskritt uansett hvilken oppgave vi for tiden har. Vi kan fortsette å utvikle våre medfødte evner og å bli flinkere til å hjelpe andre.

¹⁷ En som er beskjeden, vil før han tar imot en ny oppgave, først finne ut hva det vil kreve av ham. Han kan så foreta en ærlig vurdering av omstendighetene sine. Vil han for eksempel kunne påta seg mer arbeid eller flere ansvarsoppgaver uten at det går ut over andre viktige ting? Kan noe av det arbeidet han gjør nå, delegeres til andre, slik at han får mer tid til den nye oppgaven? Hvis han ikke kan svare ja på begge disse spørsmålene, er det kanskje bedre at en annen tar hånd om oppgaven akkurat nå. Når vi under bønn foretar en realistisk vurdering av vår situasjon, kan vi unngå å påta oss mer enn vi for tiden har kapasitet til. Beskjedenhet vil kanskje få oss til å si nei.

18. (a) Hva vil beskjedenhet motivere oss til å gjøre når vi får et nytt oppdrag? (b) Hva har Romerne 12:3 med beskjedenhet å gjøre?

¹⁸ Gideons eksempel minner oss om at når vi påtar oss et nytt oppdrag, kan vi ikke lykkes uten Jehovas ledelse og velsignelse. Vi har jo blitt oppfordret til å «vandre beskjedent med [vår] Gud». (Mi 6:8) Så hver gang vi påtar oss nye ansvarsoppgaver, må vi be til Jehova og reflektere over det han forteller oss gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Vi må lære å justere våre ustøe skritt slik at vi følger Jehovas støe ledelse. Husk at det er Jehovas ydmykhet, ikke våre egne evner, som ‘gjør oss store’. (Sal 18:35) Det at vi velger å vandre beskjedent med Gud, vil derfor hjelpe oss til ikke å ha verken for høye eller for lave tanker om oss selv. – Les Romerne 12:3.

19. Hvorfor bør vi være beskjedne?

¹⁹ En som er beskjeden, gir Jehova den æren han fortjener fordi han er vår Skaper og universets Overherre. (Åp 4:11) Beskjedenhet hjelper oss til å være tilfredse med den plassen Jehova har gitt oss i sin ordning, og til å gjøre det vi kan. Beskjedenhet fremmer enheten blant Jehovas folk og hindrer oss i å gjøre noe som er respektløst. Og beskjedenhet motiverer oss til å sette andre høyere enn oss selv og hjelper oss til å være forsiktige og dermed unngå å gjøre alvorlige feil. Av disse grunnene er beskjedenhet fortsatt viktig for alle som tjener Jehova, og han setter stor pris på dem som utvikler denne egenskapen. Men hvordan kan vi fortsette å være beskjedne også i vanskelige situasjoner? Det skal vi se på i den neste artikkelen.