Don og Margaret * koste seg med besøk av datteren og familien hennes. Før de skulle dra, hadde Margaret, som var pensjonert kokk, laget de to barnebarnas favorittrett, mac and cheese *.

Da alle hadde satt seg, kom Margaret inn med gryten og plasserte den midt på bordet. Men da hun løftet av lokket, kunne hun ikke tro sine egne øyne. Oppi gryten var det bare varm ostesaus! Margaret hadde glemt å ha i den viktigste ingrediensen, makaroni!

Vi gjør alle sammen feil, uansett alder og erfaring. Det kan være at vi sier eller gjør noe på feil tidspunkt eller uten å tenke oss om, eller kanskje vi rett og slett overser eller glemmer noe. Hvorfor gjør vi feil? Hvordan kan vi takle våre egne og andres feil? Kan vi unngå å gjøre feil? Et riktig syn på feil kan hjelpe oss til å svare på disse spørsmålene.

Når vi har gjort noe bra, tar vi gjerne imot ros og anerkjennelse for det vi har gjort. Så burde vi ikke også ta ansvaret når vi har gjort en feil, selv om det ikke var med vilje eller ikke ble lagt merke til? Det krever ydmykhet å gjøre det.

Hvis vi har for høye tanker om oss selv, kan vi komme til å bagatellisere feilen vi har gjort, prøve å legge skylden på andre eller kanskje til og med nekte for at det har skjedd. Denne måten å reagere på får vanligvis dårlige konsekvenser. Det kan være at problemet ikke blir løst, eller at noen andre får skylden for det vi har gjort. Selv om vi kanskje slipper unna konsekvenser for feilen vår nå, må vi huske at alle til slutt skal «avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». – Romerne 14:12.

Gud har et realistisk syn på feilene våre. I Salmene beskrives Gud som «barmhjertig og nådig». Det står: «Han skal ikke for alltid fortsette å klandre.» Han vil altså ikke holde feilene vi har gjort, mot oss for alltid. Han vet at vi er ufullkomne, og forstår våre medfødte svakheter – «han kommer i hu at vi er støv». – Salme 103:8, 9, 14.

Gud er som en kjærlig far for oss, og han vil at vi, hans barn, skal se på feil som blir gjort, på samme måte som ham. (Salme 130:3) I hans Ord finner vi mange fine råd og god veiledning som kan hjelpe oss til å takle våre egne og andres feil.

Når man gjør en feil, kan det være at man bruker mye tid og krefter på å skylde på andre eller rettferdiggjøre det man har sagt eller gjort. Hvis du for eksempel har fornærmet noen, hvorfor ikke bare be om unnskyldning, ordne opp i tingene og bevare vennskapet? Eller hva om du har gjort noe dumt som går ut over deg selv eller andre? Er det ikke da bedre å gjøre det du kan for å rette opp i situasjonen, i stedet for å gå rundt  og klandre deg selv eller å anklage noen andre? Det å insistere på at noen andre har skylden, vil nesten helt sikkert forlenge den anspente situasjonen og gjøre problemet større. Lær heller av det som har skjedd, rett opp i det, og gå videre.

Når noen andre gjør en feil, har vi en tendens til å reagere negativt og vise at vi er skuffet. Men det er mye bedre å følge det rådet Jesus ga: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7:12) Når vi selv gjør en feil, om den så er veldig liten, ønsker vi gjerne at andre bærer over med oss eller ser gjennom fingrene med det vi har gjort. Så hvorfor ikke prøve å vise den samme godheten mot andre? – Efeserne 4:32.

Ifølge en ordbok skyldes feil gjerne «dårlige vurderinger, mangelfull kunnskap eller uoppmerksomhet». Og dette er vel noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Men vi kan gjøre færre feil hvis vi tenker over noen grunnleggende prinsipper fra Bibelen.

Et av disse prinsippene finner vi i Ordspråkene 18:13, hvor det står: «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side og en ydmykelse.» Ja, det at vi tar oss tid til å la den andre snakke ferdig og til å tenke igjennom hva vi skal svare, vil hjelpe oss til å unngå å si noe dumt eller reagere impulsivt. Det vi får vite når vi hører godt etter, vil hjelpe oss til å vurdere tingene riktig – og dermed kan vi slippe å gjøre en feil.

Et annet bibelsk prinsipp finner vi i Romerne 12:18: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» Gå inn for å samarbeide med andre, og prøv å bidra til en fredelig atmosfære. Vis hensyn og vær respektfull når du har med andre å gjøre, og gi ros og oppmuntring. I en slik atmosfære er det lettere å tilgi eller overse tankeløse ord og handlinger, og mer alvorlige situasjoner kan ordnes opp i på en vennlig måte.

Se om du kan lære noe av feilene dine. I stedet for å lete etter unnskyldninger for det du har sagt eller gjort, kan du benytte muligheten til å utvikle gode egenskaper. Trenger du kanskje å bli mer vennlig, fredelig eller mild? Eller kan du vise større tålmodighet, kjærlighet eller selvkontroll? (Galaterne 5:22, 23) Du kan i hvert fall lære hva du ikke bør gjøre en annen gang. Prøv å ikke ta deg selv altfor høytidelig. Litt humor kan ofte ha en god virkning på en situasjon.

Det at vi har et riktig syn på feil som vi eller andre gjør, vil hjelpe oss til å reagere på en god måte når dette skjer. Da vil vi kunne ha fred med oss selv og med andre. Hvis vi gjør det vi kan for å lære av feilene våre, blir vi visere og dessuten lettere å like. Det vil hjelpe oss så vi ikke blir helt knust når vi gjør en feil, eller får altfor negative tanker om oss selv. Når vi vet at andre også jobber med sine feil, kan det gjøre at vi setter mer pris på dem. Men det viktigste av alt er at vi lærer å etterligne Guds kjærlighet og hans vilje til å tilgi. – Kolosserne 3:13.

Var det sånn at Margarets feil, som ble nevnt tidligere, fikk ødelegge familiemiddagen? Ikke i det hele tatt. Alle i familien, til og med Margaret, så det morsomme i situasjonen og koste seg med maten – selv uten makaroni! Og mange år senere kunne de to barnebarna fortsatt glede seg over de gode minnene de hadde med besteforeldrene, og fortelle sine egne barn om dette helt spesielle måltidet. Det var tross alt bare en liten feil!