Paradis! Fargerike reiselivsbrosjyrer kommer med fristende tilbud om reiser til et fjernt «paradis» hvor vi kan slappe helt av og glemme alle bekymringer og sorger. Men som vi er så altfor godt klar over, er livets realiteter de samme når vi kommer hjem, som de var da vi dro.

Likevel lar vi oss fascinere av forestillingen om et paradis. Vi kan nesten ikke unngå å spørre: Er «paradiset» bare en behagelig ønskedrøm? I så fall, hvorfor er folk så fascinert av forestillingen om et paradis? Kan denne drømmen noen gang bli til virkelighet?

Opp gjennom historien har folk alltid følt seg tiltrukket av tanken om et paradis. Mange har blitt satt på sporet av denne tanken som følge av Bibelens ord om «en hage i Eden, mot øst». Hva var det som gjorde den hagen så spesiell? Bibelen sier: «Jehova Gud [lot] hvert tre som er innbydende å se på og godt å spise av, vokse opp av jorden.» Hagen var et behagelig og godt sted å være. Men det mest fascinerende ved hagen var «livets tre midt i hagen». – 1. Mosebok 2:8, 9.

I tillegg nevner beretningen i 1. Mosebok at det var fire elver som rant ut av hagen. To av disse elvene er fremdeles kjent – Tigris (eller Hiddekel) og Eufrat. (1. Mosebok 2:10–14; fotnote) Disse to elvene renner gjennom dagens Irak, tidligere en del av det gamle Persia, og videre ut i Persiabukta.

Forståelig nok er det jordiske paradis en stor del av den persiske kulturarven. På et persisk teppe fra 1500-tallet, som befinner seg på Philadelphia Museum of Art i Pennsylvania i USA, kan man som en del av motivet se trær og blomster i en hage med murer rundt. Den opprinnelige betydningen av det persiske ordet for «paradis» er «inngjerdet hage», og motivet på teppet gjenspeiler Bibelens beskrivelse av den vakre og frodige Edens hage.

Historier om et paradis blir faktisk gjenfortalt på mange språk og i mange kulturer verden over. Etter hvert som menneskene spredte seg utover jorden, tok de med seg versjoner av den opprinnelige fortellingen, som gjennom århundrenes løp smeltet sammen med trosoppfatninger og legender som utviklet seg lokalt. Selv i dag beskriver mange nærmest instinktivt et naturskjønt sted som et paradis.

Enkelte oppdagelsesreisende har hevdet at de har funnet det tapte paradiset. Det vakre og frodige Vallée de Mai – nå et av verdens naturvernområder – gjorde så sterkt inntrykk på den britiske offiseren Charles Gordon da han besøkte Seychellene i 1881, at han erklærte det for å være Edens hage. Og på 1400-tallet lurte den italienske sjøfareren Christofer Columbus på om han var i ferd med å gjenoppdage Edens hage da han gikk i land på øya Hispaniola, som i dag er delt mellom Den dominikanske republikk og Haiti.

Historieboken Mapping Paradise inneholder utsnitt av mer enn 190 historiske kart. Mange av disse framstiller Adam og Eva i Edens hage. Et spesielt kart er hentet fra en avskrift av Beatus fra Liébanas verk. Avskriften er fra 1200-tallet. Øverst på kartet er det en liten firkantet ramme med paradiset i midten. Derfra renner det fire elver – «Tigris», «Eufrat», «Pison» og «Geon», en elv til hvert av de fire hjørnene – som sannsynligvis er et bilde på kristendommens utbredelse til de fire verdenshjørner. Framstillinger som dette viser at selv om ingen lenger visste hvor det opprinnelige paradiset lå, levde tanken om paradiset tydeligvis videre.

 Den engelske dikteren John Milton, som levde på 1600-tallet, er kjent for diktet Det tapte paradis. Diktet er basert på beretningen i 1. Mosebok om Adams synd og om utvisningen fra Edens hage. Her framhevet han at det igjen ville bli mulig for menneskene å leve evig på jorden. Han skrev: «For da skal hele jorden være Paradis.» Senere skrev Milton fortsettelsen Det gjenvundne Paradis.

Det er helt tydelig at forestillingen om et tapt paradis på jorden går som en rød tråd gjennom menneskenes historie. Så hvorfor ser man bort fra dette nå? Hovedsakelig av den grunn som Mapping Paradise påpeker: «Teologer har ... bestemt vendt ryggen til spørsmålet om paradisets beliggenhet.»

Kirkegjengere flest lærer at deres endelige skjebne er liv i himmelen, ikke på en paradisisk jord. Men Bibelen sier i Salme 37:29: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» Verden i dag er ikke akkurat et paradis, så er det noe håp om at dette løftet noen gang skal bli oppfylt? *

Jehova Gud, som skapte det opprinnelige paradiset, har lovt å gjenopprette det som gikk tapt. Hvordan? Husk at Jesus lærte oss å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6:10) Det riket er en verdensregjering styrt av Jesus Kristus som vil erstatte alle menneskelige regjeringer. (Daniel 2:44) Under dette rikets styre skal Guds «vilje skje» når det gjelder å gjøre jorden til et paradis.

Tidligere var profeten Jesaja blitt inspirert av Gud til å beskrive forholdene i det lovte paradiset, der alle de problemene og konfliktene som menneskene opplever i dag, vil være borte. (Jesaja 11:6–9; 35:5–7; 65:21–23) Vi oppfordrer deg til å ta deg noen minutter og lese disse versene i din egen bibel. Det vil gi deg tillit til det Gud har lovt å gjøre for dem som gjør hans vilje. De som får oppleve dette, vil glede seg både over livet i et paradis og over det å være godkjent av Gud – to viktige ting Adam mistet. – Åpenbaringen 21:3.

Hvorfor kan vi være sikre på at håpet om et paradis på jorden ikke er fantasi, men virkelighet? Fordi Bibelen sier: «Himlene tilhører Jehova, men jorden har han gitt til menneskesønnene.» Håpet om et paradis på jorden er noe «Gud, som ikke kan lyve, har gitt løfte om for lange tider siden». (Salme 115:16; Titus 1:2) Ja, Bibelens løfte om et paradis på jorden, er virkelig et strålende løfte!