Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

FORSIDETEMA | NÅR DØDEN RAMMER

Det er ikke galt å sørge

Det er ikke galt å sørge

Har du hatt halsbetennelse noen gang? Selv om det gjorde vondt, kom du deg kanskje så raskt at du allerede har glemt hele episoden. Slik er det ikke med sorg. «Det er ikke noe som heter ‘å komme over’ sorg», skriver Alan Wolfelt i boken Healing a Spouse’s Grieving Heart. Men han sier videre: «Etter hvert som tiden går, og med støtte fra andre, vil sorgen avta.»

Tenk for eksempel på hvordan patriarken Abraham reagerte da han mistet sin elskede Sara. Bibelen sier at Abraham begynte å sørge og gråte over Sara, og den antyder at han brukte en god del tid på å takle sorgen. * Et annet eksempel er Jakob, som ble lurt til å tro at sønnen Josef var blitt drept av et villdyr. Han sørget i lange tider, og familien klarte ikke å trøste ham. Mange år senere var Josefs død fortsatt tung å bære for ham. – 1. Mosebok 23:2; 37:34, 35; 42:36; 45:28.

Abraham sørget over tapet av Sara

Mange i dag som mister noen som har stått dem nær, har det på samme måte. La oss se på to eksempler.

  • «Mannen min, Robert, døde 9. juli 2008. Den dagen da den fatale ulykken skjedde, begynte som alle andre dager. Etter frokost gav vi hverandre som vi alltid gjorde før han gikk på jobb, et kyss, en klem og et ‘glad i deg’. Seks år senere er smerten fortsatt der. Jeg tror aldri jeg kan komme over tapet av Rob.» – Gail, 60 år.

  • «Selv om min kjære kone har vært død i over 18 år, savner jeg henne fortsatt og sørger over tapet. Når jeg ser noe fint i naturen, tenker jeg på henne, og jeg kan levende forestille meg hvor glad hun ville ha vært for å se det jeg ser.» – Etienne, 84 år.

Det er tydelig at slike langvarige og vonde følelser er naturlige. Alle sørger på sin måte, og ingen bør dømme en person for hvordan han eller hun reagerer på en tragedie. Vi må heller ikke dømme oss selv hvis vi føler at vår egen sorgreaksjon etter et dødsfall er unormalt sterk. Men hvordan kan man takle sorgen?

^ avsn. 4 Isak, sønnen til Abraham, sørget også lenge. Som det framgår av artikkelen «Etterlign deres tro» i dette bladet, sørget han fortsatt over moren, Sara, tre år etter at hun var død. – 1. Mosebok 24:67.