Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hvor høy var forhallen til Salomos tempel?

Forhallen var en del av inngangen til Det hellige i tempelet. Ifølge utgavene av Ny verden-oversettelsen av Bibelen som ble utgitt før 2023, sto det at «forhallen foran huset var like bred som huset, 20 alen, og høyden var 120». (2. Krøn 3:4) I andre oversettelser står det også at forhallen var «120 alen» høy, det vil si at den var 53 meter høy.

Men i den nyeste digitale utgaven av Ny verden-oversettelsen står det om forhallen i Salomos tempel: «Høyden var 20 alen», det vil si rundt 9 meter høy. a Tenk over noen grunner til denne justeringen.

Forhallens høyde blir ikke nevnt i 1. Kongebok 6:3. I det verset skriver Jeremia om lengden og bredden på forhallen, ikke om høyden. Og i det neste kapittelet skriver han veldig detaljert om noen andre imponerende trekk ved tempelet, for eksempel Havet av støpt metall, de ti vognene og de to kobbersøylene. (1. Kong 7:15–37) Hvis forhallen virkelig var over 50 meter høy og mye høyere enn resten av tempelet, ville det ikke da ha vært naturlig at Jeremia også hadde nevnt det? Og flere hundre år senere skrev noen jødiske historikere at forhallen ikke var noe høyere enn resten av Salomos tempel.

Fagfolk er usikre på om tempelmurene hadde tålt vekten av en 120 alen høy forhall. Veldig høye bygninger i gammel tid av naturstein og murstein, for eksempel tempelportene i Egypt, var tykkere nederst og smalere mot toppen. Men Salomos tempel var annerledes. Noen fagfolk mener at tempelmurene ikke kan ha vært tykkere enn 6 alen, eller 2,7 meter. Theodor Busink, som er ekspert på historisk byggeteknikk, sa: «Basert på tykkelsen på murene [til inngangen til tempelet] kan ikke forhallen ha vært 120 alen [høy].»

Teksten i 2. Krønikebok 3:4 kan ha blitt skrevet av feil. Selv om det står «120» i dette verset i noen gamle håndskrifter, står det «20 alen» i andre pålitelige håndskrifter, for eksempel i Codex Alexandrinus fra 400-tallet og i Codex Ambrosianus fra 500-tallet. Hvorfor kan en avskriver ha skrevet «120» ved en feil? Ordene for «hundre» og «alen» ser veldig like ut på hebraisk. Så en avskriver kan ha skrevet «hundre» istedenfor «alen».

Vi prøver selvfølgelig å se for oss disse detaljene og framstille Salomos tempel på en nøyaktig måte, men det viktigste for oss er hva Salomos tempel var et bilde på, nemlig det store åndelige tempelet. Vi er så takknemlige for at Jehova har invitert alle tjenerne sine til å tilbe ham i det tempelet! – Hebr 9:11–14; Åp 3:12; 7:9–17.

a En fotnote sier at «noen gamle håndskrifter sier ‘120’, mens andre håndskrifter og noen oversettelser sier ‘20 alen’».