Universet er satt i system. «Galaksene er ikke spredt tilfeldig utover himmelen, men danner et nettlignende mønster», ifølge en artikkel i bladet Astronomy. Hvordan er dette mulig? Forskere tror at hemmeligheten ligger i en usynlig masse som kalles mørk materie. Denne mørke materien har blitt beskrevet som «et slags usynlig støttestillas» som holder galakser, galaksehoper og superhoper på plass.

Hvordan gikk det til at universet ble så velorganisert? Er det sannsynlig at det skjedde helt tilfeldig? Den nå avdøde Allan Sandage, som er omtalt som «en av de største og mest innflytelsesrike astronomene på 1900-tallet», og som trodde på Gud, trakk denne konklusjonen:

«Jeg finner det temmelig usannsynlig at en slik orden skal ha oppstått av kaos. Det må være noe som står bak organiseringen.»

 Universet er fininnstilt for liv. Tenk på det som kalles den svake kjernekraften. Den gjør at solen vår brenner i et jevnt tempo. Hvis kraften var svakere, ville solen aldri ha blitt til. Hvis den var sterkere, ville solen ha forsvunnet for lenge siden.

Den svake kjernekraften er bare én av flere fininnstilte faktorer som vi er avhengige av. Vitenskapsskribenten Anil Ananthaswamy sier at hvis bare én av disse faktorene hadde vært annerledes, «ville det aldri ha blitt dannet stjerner, planeter og galakser. Det ville ha vært helt umulig at liv oppsto».

Universet har et perfekt hjem for mennesker. Jorden har den rette atmosfære, riktig mengde vann og en måne som har den helt rette størrelsen til å kunne stabilisere jordens helning. «Vårt innviklede nett av geologi, økologi og biologi gjør at denne merkelige store steinen [jordkloden] er den eneste innen rekkevidde som er den helt ideelle for mennesker», skriver National Geographic. a

Solsystemet vårt befinner seg «i en avkrok» i vår galakse, slik en skribent uttrykker det. Men denne isolerte beliggenheten er en forutsetning for at det skal kunne eksistere liv på jorden. Hvis vi hadde bodd nærmere andre stjerner – enten i midten av galaksen vår eller i en av dens spiralarmer – ville strålingen ha truet livet vårt. Men faktum er at vi befinner oss i det som noen vitenskapsfolk kaller «galaksens beboelige sone».

Ut fra sin vitenskapelige kunnskap om universet og dets lover trakk fysikeren Paul Davies denne konklusjonen: «Jeg kan ikke tro at vår eksistens i dette universet bare er et av skjebnens luner, et av historiens slumpetreff, en tilfeldig uregelmessighet i det store, kosmiske drama. … Det er virkelig meningen at vi skal være her.» Davies mener ikke at Gud skapte universet og menneskene, men hva mener du? Det ser ut til at universet og jorden er designet med tanke på at det skal kunne eksistere liv. Kan det være at det ser slik ut fordi universet og jorden ble designet?