Hvordan ha orden på økonomien

VI HAR sett på to måter å håndtere penger på: (1) å bruke og (2) å spare. En tredje måte er: å gi bort. Uansett er det fornuftig å ha et budsjett, noe vi skal se litt nærmere på.

Finanskrisen har vist, om ikke annet, at det lønner seg å følge et godt planlagt budsjett. Hva er et budsjett? Kort sagt er det et overslag over inntekter og utgifter i en kommende periode. Både enkeltpersoner, familier, bedrifter og regjeringer setter opp budsjetter.

Et familieprosjekt

Hvordan kan du planlegge et budsjett? Den boken av Denise Chambers som er sitert i forrige artikkel, sier: «Alle i familien bør være med på å utarbeide planen, slik at alle føler seg forpliktet til å følge familiebudsjettet.» Med jevne mellomrom bør alle samles for å se hvordan familiens forbruk er i forhold til budsjettet. Å sette opp og følge et godt budsjett kan bli et nyttig og vellykket familieprosjekt når alle går inn for å avpasse forbruket etter familiens inntekt.

Noen bruker et dataprogram for å sette opp et budsjett. Andre bruker rett og slett en blyant og et papirark, som de deler inn i to kolonner. Den ene kolonnen er til inntekter og den andre til utgifter. Det kan lønne seg å ta med i budsjettet et månedlig beløp til dekning av kvartalsvise, halvårlige og årlige utgifter.

En gammel budsjetteringsmetode går ut på å bruke konvolutter eller mapper som er merket «Mat», «Bolig», «Reiseutgifter», «Strøm», «Helseutgifter» og så videre, og å legge kontanter til disse utgiftene i konvoluttene hver måned. Før var dette vanlig, men nå føler mange at det er tryggere og enklere å ha pengene på en bankkonto og å ta dem ut derfra etter hvert som det er behov for det.

Jonathan og Anne, som har to døtre og bor i Sør-Afrika, bruker ofte konvoluttmetoden. «Hvis lønnen din går inn på en bankkonto», sier Jonathan, «er det like viktig at du er streng med hvordan pengene skal fordeles. Hvis du for eksempel har brukt opp det månedlige beløpet som du har satt av til kjøtt,  burde du ikke ta av sparepengene for å kjøpe mer kjøtt.»

Jonathan drev tidligere en forretning, men nå har han og familien valgt å være frivillige arbeidere og er med på å bygge kristne forsamlingshus. Fordi de er glad for å kunne gi av seg selv på denne måten, trenger de mer enn noen gang å følge et budsjett. Familien snakker jevnlig sammen om hvordan budsjettet deres fungerer, og om de trenger å gjøre noen justeringer.

Det som gir større lykke

Undersøkelser viser at noe som gir stor lykke, er å gi av sine ressurser til andre, for eksempel gi av sin tid og sine krefter og også noe penger. I den grad ens ressurser tillater det, kan dette være det beste av de tre alternativene som er nevnt i begynnelsen av artikkelen.

Chris Farrell skriver i sin bok The New Frugality at sparepenger gir en mulighet til å ha noe å dele med andre. Han anbefaler: «Noe av det mest verdifulle og fornuftige du kan gjøre med pengene dine, er å gi dem bort.» * Så tilføyer han: «Når du tenker på hva som betyr mest, så er det vanligvis forholdet til andre mennesker, opplevelser og følelsen av å gjøre noe som spiller en rolle, ikke penger og eiendeler.»

Økonomen Michael Wagner sier noe lignende. I sin bok Your Money, Day One, som tar sikte på å motivere unge mennesker til å spare, skriver han: «Når du går inn for å hjelpe dem som er mindre heldig stilt, vil du få igjen for denne godheten og gavmildheten på en rekke positive måter, men det mest givende er den følelsen du får i hjertet fordi du hjelper din neste.»

Bibelen viser også at det gir oss lykke å være gavmilde. Vi har allerede sett på noen uttalelser i Bibelen som kan hjelpe oss til å bruke pengene våre fornuftig. Vi skal nå ta for oss sju til av dens kloke uttalelser.

[Fotnote]