Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvem står egentlig bak det okkulte?

Hvem står egentlig bak det okkulte?

Hvem står egentlig bak det okkulte?

BIBELEN sier om vår Skaper: «Gud er lys, og det er slett ikke noe mørke i forening med ham.» (1. Johannes 1:5) Dette gjelder særlig i åndelig forstand. Kan da den sanne Gud være kraften bak det okkulte? Eller kan det være at det heller er en ond kraft inne i bildet?

Noen av de vanligste formene for okkultisme er spådomskunst – som innbefatter astrologi, tallmagi og håndlesing – og trolldom og forhekselse, samt spiritisme, kommunikasjon med de «døde». Disse tingene har svært lang historie og skriver seg i de fleste tilfeller helt fra det gamle Babylon, som det nå bare er ruiner igjen av i dagens Irak. (Jesaja 47:1, 12, 13) Fra Babylon spredte okkulte skikker seg ut over oldtidens verden og fikk godt fotfeste i mange kulturer og sivilisasjoner.

Tenk på noe som skjedde i byen Filippi i Makedonia i det første århundre. En liten gruppe kristne forkynnere, deriblant apostelen Paulus og legen Lukas, traff en jente der som hadde okkulte krefter. Merk deg hvordan bibelskribenten Lukas avslørte den skjulte kilden til disse kreftene. Han skrev: «En tjenestepike med en ånd, en spådomsdemon, kom imot oss. Hun pleide å skaffe sine herrer stor fortjeneste ved å utøve spådomskunst.» – Apostlenes gjerninger 16:16–18.

Hennes okkulte krefter skrev seg altså ikke fra den sanne Gud, Jehova, men fra en demon, en ond ånd. Paulus og de som var sammen med ham, ville derfor ikke høre på henne. Kanskje du nå lurer på hvem demonene er, og hvor de kommer fra. Se igjen hva Bibelen svarer.

Hvem er demonene?

Lenge før Jehova skapte menneskene, skapte han utallige fornuftutstyrte ånder i himmelen. I Bibelen blir de blant annet omtalt som «Guds sønner». (Job 38:4, 7) I likhet med mennesker er de skapt med en fri vilje, og lenge var de alle lojale mot Gud. Men denne lykkelige situasjonen fikk en brå slutt. Hva var det som skjedde?

Etter at Gud hadde skapt menneskene, begynte en av åndeskapningene sterkt å ønske seg noe som han ikke hadde rett til – å bli tilbedt. Ved å bruke en slange omtrent slik en buktaler bruker en dukke, forledet denne onde engelen den første kvinnen, Eva, til å være ulydig mot sin Skaper. (1. Mosebok 3:1–6) I Bibelen blir denne opprørske engelen omtalt som «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan». (Åpenbaringen 12:9) Jesus beskrev ham som ’en manndraper som ikke stod fast i sannheten’, og la til: «Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens far.» – Johannes 8:44.

Med tiden valgte andre ånder som var «den sanne Guds sønner», å slutte seg til Satan i hans opprør. (1. Mosebok 6:1, 2) Senere i Bibelen blir de omtalt som «de engler som syndet», og som «de englene som ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig», det vil si sin tildelte plass i himmelen. (2. Peter 2:4; Judas 6) De ble etter hvert kalt demoner. (Jakob 2:19) De er fast bestemt på å få så mange mennesker som mulig til å vende seg bort fra den sanne tilbedelse, slik de fikk mange israelitter i bibelsk tid til å gjøre. (5. Mosebok 32:16, 17) Nå som før gjør Satan og demonene på en snedig måte bruk av religiøse løgner. – 2. Korinter 11:14, 15.

Beskytt deg!

Selv om onde ånder har overmenneskelige krefter, kan vi, med Guds hjelp, ’stå dem imot’ og seire i kampen mot dem. (1. Peter 5:9) Men for å få Guds hjelp må vi lære hva Gud venter av oss, og leve opp til det. Apostelen Paulus skrev til de kristne på hans tid: «[Vi har ikke] holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham.» – Kolosserne 1:9, 10.

Blant dem som fikk denne «nøyaktige kunnskap», var en god del mennesker i byen Efesos som hadde drevet med okkulte kunster. Legg merke til hvordan kunnskap om sannheten virket på dem. Bibelen forteller: «Nokså mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, samlet sammen bøkene sine og brente dem opp framfor alle.» Bøkene var for øvrig verd «femti tusen sølvstykker», som ikke var noe lite beløp! (Apostlenes gjerninger 19:17–19) Beretningen om dette modige eksemplet er blitt bevart for at vi skal lære av den. – 2. Timoteus 3:16.

Råd og prinsipper i Bibelen som kan beskytte oss

Det er mer vi kan gjøre for å beskytte oss mot demonene. Tenk over disse rådene og prinsippene, som står i Bibelen:

«Tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud.» (1. Johannes 4:1) Du kan sjekke om religiøse uttalelser stemmer, ved å sammenligne dem med det Bibelen sier. (Apostlenes gjerninger 17:11) Men dette er ikke nok, for noen uttalelser som astrologer, synske, spiritistiske medier og medisinmenn kommer med, kan faktisk være riktige. Den demonbesatte jenta i Filippi snakket for eksempel sant da hun sa om Paulus og dem som var sammen med ham: «Disse menn er Den Høyeste Guds slaver, og de forkynner dere frelsens vei.» (Apostlenes gjerninger 16:17) Paulus og de som var sammen med ham, lot henne likevel ikke få slutte seg til dem. Paulus gav i stedet den onde ånden befaling om å fare ut av henne.

«Underordne dere derfor under Gud; men stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» (Jakob 4:7) Demonene er Guds fiender og er også dine fiender. Vær ikke engang nysgjerrig på deres mørke verden. ’Underordne deg under Gud’ ved å holde hans kjærlige bud, som det ikke er noen tung byrde å følge. (1. Johannes 5:3) Gud sa til Israels folk i gammel tid: «Det skal ikke finnes hos deg . . . noen som driver med spådomskunst, noen som utøver magi, eller noen som ser etter varsler, eller en trollmann eller noen som binder andre med et trylleformular, eller noen som rådspør et åndemedium, eller noen som har som yrke å forutsi begivenheter, eller noen som spør de døde. For enhver som gjør disse ting, er en vederstyggelighet for Jehova.» (5. Mosebok 18:10–12) Guds syn på disse tingene har ikke forandret seg. – Galaterne 5:19, 20.

«Det er ikke noe ulykkebringende trylleformular mot [Jehovas tjenere].» (4. Mosebok 23:23) Ingen som ønsker å behage Gud, trenger å frykte demonene. Det står at disse onde åndene faktisk «grøsser» ved tanken på Guds overlegne makt, som han til slutt skal bruke for å tilintetgjøre dem. (Jakob 2:19) Gud vil «vise sin styrke til gagn for» mennesker som har et «hjerte [som] er helt overfor ham», og han vil «aldri . . . tillate at den rettferdige vakler». – 2. Krønikebok 16:9; Salme 55:22.

«De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9:5) Guds Ord lærer at de døde er akkurat det – døde! Vi har ingen grunn til å frykte dem, for de kan ikke lenger skade noen. (Jesaja 26:14) For å føre mennesker bak lyset utgir demonene seg noen ganger for å være døde menneskers ånder, noe som kan forklare hvorfor folk synes at «ånden» til en person som tidligere var snill og hyggelig, kan virke annerledes enn den personen de kjente.

«Dere kan ikke ha del i ’Jehovas bord’ og demoners bord.» (1. Korinter 10:21, 22) Alle som virkelig elsker Jehova, vil holde seg unna bøker, filmer og dataspill som bygger på okkultisme eller fremmer okkult virksomhet og lære. * Vi bør ha samme holdning som han som skrev: «Jeg skal ikke sette noe verdiløst framfor mine øyne.» (Salme 101:3) Okkult underholdning forherliger dessuten ofte vold og umoral, som de som elsker Jehova, tar avstand fra. – Salme 97:10.

Demonene har alltid prøvd å skjule sin sanne natur for menneskene. Men de har ikke lyktes helt. Ved hjelp av Bibelen har Jehova avslørt dem som det de egentlig er – ondsinnete løgnere og grusomme fiender av menneskene. For en kontrast til vår Skaper, Jehova Gud! Den neste artikkelen viser at han elsker oss, alltid forteller oss sannheten og vil at vi skal leve et lykkelig liv i all evighet. – Johannes 3:16; 17:17.

[Fotnote]

^ avsn. 19 Hvor følsom ens samvittighet er, varierer fra person til person, avhengig av den enkeltes religiøse bakgrunn og åndelige modenhet. Det som er viktig, er at en bevarer en ren samvittighet overfor Gud og ikke støter andres, deriblant familiemedlemmers, samvittighet. Som det blir vist i Romerne 14:10, 12, skal vi alle stå til regnskap overfor Gud.