INGEN av oss liker å dvele ved temaet seksuelle overgrep mot barn, og foreldre grøsser bare ved tanken på det! Men slike overgrep er en skremmende og ubehagelig realitet i dagens verden, og følgene av dem kan være katastrofale for barna. Er det umaken verdt å drøfte et slikt tema? Tenk over dette: Hvor mye ville du ha betalt for at barnet ditt skulle føle seg trygg? Å lære noe om de ubehagelige følgene av seksuelle overgrep er utvilsomt en liten pris å betale. Slik kunnskap kan være avgjørende for barnets sikkerhet.

La ikke det at seksuelle overgrep er så utbredt, ta motet fra deg. Du har tross alt noe som barnet ditt ikke har, og som det vil ta mange år, ja kanskje flere tiår, før barnet får. I årenes løp har du nemlig skaffet deg et forråd av kunnskap, erfaring og visdom, og nøkkelen til å lykkes ligger i å bruke av dette forrådet til å beskytte barnet ditt. Vi skal nå drøfte tre viktige skritt som alle foreldre kan ta: (1) Vær barnets fremste beskytter, (2) gi barnet tilstrekkelig seksualopplysning, og (3) lær barnet hva det kan gjøre for å beskytte seg selv.

Ansvaret for å beskytte barn mot seksuelle overgrep påhviler i første rekke foreldrene, ikke barna. For at foreldre skal kunne lære barna sine noe om seksuelle overgrep, må de derfor først selv skaffe seg kunnskap om dette. Hvis du er en forelder, er det en del ting du bør vite om misbruk av barn. Du bør vite noe om hvem som misbruker barn, og om hvordan de går fram. Foreldre tenker ofte på overgripere som fremmede som i ly av mørket er ute etter å finne barn som de kan bortføre og voldta. Det er ingen tvil om at det finnes onde mennesker som gjør slikt, for det er noe vi ofte hører om i nyhetene. Men det er relativt sjelden at overgriperen er en fremmed. I omkring  90 prosent av tilfellene av seksuelle overgrep mot barn er overgriperen en som barnet allerede kjenner og stoler på.

Du liker naturligvis ikke tanken på at en hyggelig nabo, lærer, helsearbeider, trener eller slektning kan ha et seksuelt begjær etter ditt barn. Og folk flest er heller ikke slik. Det er ingen grunn til å bli mistenksom overfor alle rundt deg. Men du kan likevel beskytte barnet ved å lære det noe om hvordan en typisk overgriper går fram. — Se rammen på side 6.

Hvis du som forelder vet litt om hvordan en overgriper går fram, vil du være bedre forberedt på å opptre som ditt barns fremste beskytter. Hva vil du for eksempel gjøre hvis en som synes å være mer opptatt av barn enn av voksne, viser barnet ditt spesiell oppmerksomhet, gir det gaver, eller tilbyr seg å være barnevakt eller å ta det med på tur alene? Bør du trekke den slutning at denne personen må være en overgriper? Nei. Trekk ikke forhastede slutninger! En slik oppførsel kan være helt uskyldig. Men det kan få deg til å være på vakt. Bibelen sier: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15.

Husk at ethvert tilbud som høres for godt ut til å være sant, kan være nettopp det. Vær på vakt overfor enhver som tilbyr seg å tilbringe tid alene sammen med barnet ditt. La vedkommende få vite at du når som helst kan dukke opp og sjekke hvordan det går. Melissa og Brad, et ungt foreldrepar som har tre sønner, er forsiktig med å la et barn være alene med en voksen. Da en av sønnene fikk musikkundervisning hjemme, sa Melissa til læreren: «Jeg kommer til å gå inn og ut av rommet mens du er her.» Slik årvåkenhet kan virke noe overdrevent, men dette foreldreparet ville heller være føre var enn etter snar.

Engasjer deg i barnets gjøremål, venner og skolearbeid. Gjør deg kjent med detaljene i forbindelse med planlagte skoleturer og lignende. En spesialist innen mental helse som gjennom 33 år har arbeidet med barn som er blitt seksuelt misbrukt, sier at han har sett utallige tilfeller som kunne ha vært forhindret hvis foreldrene bare hadde vært mer årvåkne. Han siterer en domfelt overgriper som skal ha  sagt: «Foreldrene overlater rett og slett barna sine til oss. . . . De gjorde det ganske lett for meg.» Husk at de fleste overgripere foretrekker barn som er et lett bytte. Foreldre som engasjerer seg i barnas liv, gjør barna sine mindre utsatt for overgrep.

Noe annet du kan gjøre for å være ditt barns fremste beskytter, er å være flink til å lytte. Det er sjelden barn helt uten videre forteller at de er blitt seksuelt misbrukt — de er for skamfulle til å snakke om det og er engstelige for hvordan andre vil reagere. Lytt derfor til det barnet sier, også til små hentydninger som det måtte komme med. * Hvis barnet sier noe som bekymrer deg, kan du på en rolig måte bruke spørsmål for å få det til å uttale seg. Hvis det sier at det ikke vil at en bestemt barnevakt skal komme tilbake, så spør hvorfor. Hvis barnet sier at det leker en rar lek med en voksen, så spør: «Hva slags lek er det? Hva er det han * gjør?» Hvis det beklager seg over at noen har kilt det, kan du spørre: «Hvor kilte han deg?» Vær ikke for snar til å bagatellisere de svarene barnet gir. Overgriperne forteller barna at det ikke er noen som vil tro på dem, og altfor ofte er det sant. Og hvis et barn er blitt seksuelt misbrukt, er det å bli trodd og få støtte hos en forelder et stort skritt i riktig retning.

Et oppslagsverk siterer en domfelt overgriper, som sier: «Gi meg et barn som ikke vet noe om sex, og du har gitt meg mitt neste offer.» Denne skremmende uttalelsen er en nyttig påminnelse for foreldre. Barn som er helt uvitende om sex, lar seg mye lettere lure av overgripere. Bibelen sier at kunnskap og visdom kan fri oss «fra den mann som taler fordervede ting». (Ordspråkene 2: 10—12) Er det ikke nettopp det du ønsker for barnet ditt? Det  andre viktige skrittet du kan ta for å beskytte det, innebærer altså at du underviser det i dette viktige emnet.

Men hvordan skal du gå fram? Mange foreldre synes det er pinlig å snakke med barna sine om sex. Barna synes kanskje det er enda mer pinlig å snakke om dette emnet, og det er lite trolig at de selv kommer til å bringe det på bane. Derfor er det du som bør ta initiativet. Melissa sier: «Vi startet tidlig, og vi begynte med å fortelle hva de forskjellige kroppsdelene heter. Vi brukte de riktige betegnelsene for å vise dem at det ikke er noe rart eller skammelig ved noen deler av kroppen deres.» I den forbindelse faller det naturlig å snakke om seksuelt misbruk. Mange foreldre forteller ganske enkelt barna sine at de delene på kroppen som badebuksen eller badedrakten skjuler, er helt private deler som ingen skal tukle med.

Heather, som er omtalt i den forrige artikkelen, sier: «Scott og jeg fortalte sønnen vår at hans penis er noe helt privat, eller personlig. Det er ingen som skal leke med den — ikke mamma, ikke pappa og ikke engang en doktor. Når jeg tar ham med til doktoren, forklarer jeg at doktoren bare skal undersøke om alt er i orden, og at det er derfor han kanskje må ta på den.» Begge foreldrene er til stede når de fra tid til annen prater om disse tingene. De lar gutten få vite at han alltid kan komme til dem og fortelle dem det hvis noen skulle ta på ham på en gal måte eller på en måte som han ikke liker. Barnevernspedagoger og slike som arbeider med forebygging av overgrep mot barn, anbefaler at alle foreldre snakker om slike ting med barna sine.

Mange har erfart at boken Hør på den store Lærer * har vært til stor hjelp når det gjelder å undervise barna i dette emnet. Kapittel 32, «Hvordan Jesus ble beskyttet», forteller barna på en direkte, men hensynsfull måte hvilke situasjoner som kan utgjøre en fare, og hvordan de kan beskytte seg mot overgripere. «Boken er helt perfekt når det gjelder å underbygge det vi selv har fortalt barna,» sier Melissa.

I dagens verden trenger barn å få vite at det er noen som liker å ta på barn eller å få barna til å ta på dem på en gal måte. Slike advarsler behøver ikke å skremme barna eller gjøre dem skeptiske til alle voksne. «Det er bare en forsiktighetsregel,» sier Heather. «Og det er én blant mange andre forsiktighetsregler du gir dem, og de fleste av dem har ikke noe med seksuelt misbruk å gjøre. Det har ikke gjort sønnen min engstelig i det hele tatt.»

Som en del av den opplæringen du gir barnet, må du også hjelpe det til å få et likevektig syn på lydighet. Å lære et barn at det skal være lydig, er en viktig, men vanskelig oppgave. (Kolosserne 3: 20) Det er imidlertid en fare for at man kan gå for langt. Hvis et barn har lært at det alltid skal være lydig mot alle voksne, uansett hvordan situasjonen er og hvem det gjelder, vil det være et lett bytte for en overgriper. Overgripere legger fort merke til om et barn er overdrevent føyelig. Kloke foreldre lærer derfor barna sine å vise relativ lydighet. For kristne er ikke dette så komplisert som det kan høres ut. Det betyr ganske enkelt at de sier til barna: «Hvis noen ber deg om å gjøre noe som Jehova Gud sier er galt, trenger du ikke å gjøre det. Ikke engang mamma eller pappa har lov til å be deg om å gjøre noe som Jehova sier er galt.  Og hvis noen prøver å få deg til å gjøre noe galt, kan du alltid fortelle det enten til mamma eller til pappa.»

Fortell så barnet at ingen bør be det om å holde noe hemmelig for deg. Si at hvis det er noen som ber det om å holde noe hemmelig for deg, så må du alltid få vite om det. Uansett hva barnet er blitt fortalt — om det så er snakk om skremmende trusler eller noe galt det selv har gjort — er det alltid i orden å komme til mamma eller pappa og fortelle dem om alt sammen. En slik opplæring behøver ikke nødvendigvis å skremme barnet. Du kan forsikre det om at de fleste aldri vil komme til å gjøre slike ting som å ta på det på steder hvor de ikke bør, å få det til å være ulydig mot Gud eller å be det om å holde på en hemmelighet. Det meste av dette vil forhåpentligvis aldri bli aktuelt, men det er likevel fornuftig av foreldre å ta visse forholdsregler, akkurat som det er fornuftig å planlegge en rømningsvei i tilfelle brann.

Det tredje skrittet du kan ta, er å lære barnet ditt noen enkle ting det kan gjøre hvis noen skulle prøve å forgripe seg på det mens du ikke er til stede. En anbefalt metode går ut på å leke en lek. Foreldrene stiller slike spørsmål som begynner med: «Hva om . . . ?», og barnet svarer. Du kan for eksempel si: «Hva om vi var i butikken sammen og kom bort fra hverandre? Hvordan ville du finne meg igjen da?» Barnet svarer kanskje ikke akkurat det du skulle ønske, men du kan hjelpe det videre med flere spørsmål, for eksempel: «Kan du komme på noe som ville være tryggere?»

Du kan benytte lignende spørsmål for å få barnet til å forstå hva som ville være den tryggeste måten å reagere på hvis noen prøvde å ta på det på en gal måte. Hvis barnet lett blir engstelig når du stiller slike spørsmål, kan du kanskje prøve å fortelle en historie om et annet barn. For eksempel: «Tenk deg at en liten jente er sammen med en slektning som hun liker, men så prøver han å ta på henne på et sted hvor han ikke bør. Hva synes du hun bør gjøre for å beskytte seg?»

Hva bør du lære barnet å gjøre i en slik situasjon som den som er beskrevet ovenfor? En forfatter skriver: «Et bestemt ’Nei!’ eller ’Ikke gjør det der!’ eller ’La meg være i fred!’ gjør underverker med hensyn til å skremme overgriperen fra å prøve seg.» Finn på tenkte tilfeller, og øv sammen med barnet, slik at det får nok selvtillit til høyt og tydelig å avvise noen, komme seg raskt unna og fortelle deg alt som måtte ha skjedd. Selv om det ser ut til at et barn godt forstår det du lærer det, kan det ha glemt det noen uker eller måneder senere. Derfor er det viktig at du gjentar det med jevne mellomrom.

Alle som har direkte omsorg for barnet, også menn — enten det er snakk om far, stefar eller andre mannlige slektninger — bør være med på disse samtalene. Hvorfor? Fordi alle som er involvert i denne opplæringen, i virkeligheten lover barnet at de aldri vil begå slike overgrep mot det. De fleste seksuelle overgrep skjer sørgelig nok innenfor familien. Den neste artikkelen tar for seg hvordan du kan gjøre familien til en trygg havn i en umoralsk verden.