Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hjelp de unge til å møte utfordringen

Hjelp de unge til å møte utfordringen

Hjelp de unge til å møte utfordringen

VERDEN og dens livsstiler og trender har alltid gjennomgått forandringer. Den teknologiske utviklingen har i høy grad bidratt til at forandringene er enda mer markante i dag. Det som var populært i går, er gått av moten i dag, og det som er nytt og spennende i dag, vil være avleggs i morgen. Disse raske forandringene har stor innvirkning på unge mennesker.

En sosial revolusjon

I de senere årene har teknologien satt i gang en revolusjon som berører de unge i særlig grad. I mange land er mobiltelefonen og datamaskinen blitt nærmest uunnværlige hjelpemidler i de unges sosiale liv. Sosiale nettjenester har åpnet en helt ny verden av muligheter. «Du kan være temmelig ensom i det virkelige liv og så plutselig få hundrevis av venner på nettet,» sier en 19-årig jente i Australia.

Få vil benekte at mobiltelefonen og Internett byr på tallrike fordeler. Men det ser ut til at mange har fått et avhengighetsforhold til disse hjelpemidlene. Universitetsprofessoren Donald Roberts sier at noen studenter «ikke klarer seg gjennom de få minuttene mellom forelesningen klokken ti og forelesningen klokken elleve uten å snakke i mobiltelefonen». Han sier også: «På meg virker det som om de nærmest føler ubehag hvis de ikke får denne stimulansen — som om de tenker: ’Jeg orker ikke stillheten.’»

Noen ungdommer innrømmer da også at de er avhengige. «Jeg er helt hekta på direktemeldinger og prating i mobilen, for det er sånn jeg holder kontakten med vennene mine,» sier 16-årige Stephanie. «Når jeg kommer hjem, går jeg straks inn på nettet og blir der . . . noen ganger til klokken tre om morgenen.» Stephanies månedlige telefonregning kan ligge på et sted mellom 600 og 3000 kroner. Hun forteller: «Nå skylder jeg foreldrene mine over 2000 dollar [omkring 12 500 kroner] fordi jeg har snakket mye mer i mobilen enn de inkluderte ringeminuttene. Men jeg er så vant til å ha den med meg hele tiden at jeg ikke kan leve normalt uten den.»

Problemene kan berøre mer enn det rent økonomiske. Da antropologen Elinor Ochs arbeidet med en familielivsundersøkelse, fant hun at utearbeidende foreldre ofte ble ignorert når de kom hjem til familien. I to av tre tilfeller var ektefellen og barna så oppslukt av det de holdt på med, at de ikke engang tok seg tid til å hilse. De fortsatte bare å konsentrere seg om de elektroniske hjelpemidlene sine. «Vi så også hvor vanskelig det var for foreldrene å trenge inn i barnets univers,» sier Ochs. Hun tilføyer at undersøkelsene også påviste at noen foreldre faktisk trakk seg unna barn som var oppslukt av det de holdt på med.

Sosiale nettjenester — harmløse?

Mange foreldre og pedagoger er bekymret over hvor mye tid ungdommer bruker på det som kalles sosiale nettjenester. Det dreier seg om nettsteder der brukerne kan opprette en hjemmeside og fylle den med bilder, videoer og dagbøker, kalt blogger.

Noe av det som er tiltrekkende ved slike nettsteder, er at de hjelper brukerne til å holde kontakten med venner. Noe annet er at det å opprette en hjemmeside gjør det mulig for en ungdom å uttrykke sin identitet, å «si sin mening». Tiltrekningskraften er forståelig, for ungdomstiden er en tid da man skal lære seg selv å kjenne og finne ut hvordan man kan uttrykke tanker og følelser på en måte som andre forstår og lar seg bevege av.

Men et problem som oppstår i den forbindelse, er at enkelte skaper en fasade på nettet som gjenspeiler hvem de ønsker å være, ikke hvem de faktisk er. «Det er en gutt i en av klassene mine som sier at han er 21 og bor i Las Vegas,» forteller en 15-årig gutt. Begge ungdommene bor omkring 150 mil unna den byen.

Slike bedrag er vanlige. «Du kan gjøre alt mulig på nettet,» sier en 18-årig australsk jente. «Du kan bli en helt annen person, for det er jo ingen som virkelig kjenner deg. Du føler deg selvsikker. Du kan finne på ting for å virke mer interessant. Du kan legge ut bilder av deg selv der du har på deg ting eller gjør ting som du aldri ville ha på deg eller gjøre i det virkelige liv. Du kan skrive ting du aldri ville ha sagt personlig til noen. Du føler at du kan slippe unna med alt, siden du er skjult. Ingen vet hvem du egentlig er.»

Som tilfellet er med alle former for kommunikasjon, kan sosiale nettjenester både brukes på en berettiget måte og være gjenstand for misbruk. Vet du som forelder hva barna dine driver med på nettet? Forvisser du deg om at barna bruker tiden fornuftig? * (Efeserne 5: 15, 16) En annen ting er at misbruk av Internett kan utsette en ungdom for en rekke alvorlige farer. Hvilke farer kan det være snakk om?

Internetts mørkere side

Anonymiteten på Internett gir seksuelle overgripere gode muligheter til å jakte på unge ofre. Barn og unge kan uforvarende bli lokket i en felle hvis de legger ut personlige opplysninger på nettet eller går med på å møte en person de har kommunisert med. Noen hevder at «barn møter større risiko for å bli utsatt for vold eller overgrep i sitt eget hjem eller på lekeplassen,» sier boken Parenting 911. «Men for de fleste foreldre er det likevel noe ekstra skummelt ved at seksuelle overgripere kan skaffe seg innpass i hjemmet deres gjennom en skjerm og ødelegge barnas uskyld.»

Kommunikasjonsteknologien er også blitt misbrukt på andre måter. Noen ungdommer har drevet med «nettmobbing» — nådeløs erting, utfrysing, trakassering eller framsetting av trusler på nettet. Det er blitt opprettet nettsider som utelukkende har hatt som formål å ydmyke andre, mens slike ting som e-post og praterom er blitt brukt for å spre sladder. Lederen for en gruppe som arbeider med sikkerhet på Internett, mener at opptil 80 prosent av alle barn i alderen 10 til 14 år er blitt utsatt for nettmobbing, enten direkte eller indirekte.

Mobbing er riktignok ikke noe nytt fenomen. Men nå kan rykter, sladder og bakvaskelse spre seg mye lenger og uendelig mye raskere. Trakasseringen kan dessuten ofte foregå på en mye styggere måte enn før. Noen har brukt mobiltelefoner med innebygd kamera til å ta anstøtelige og potensielt pinlige bilder og filmer, kanskje i en garderobe eller i en dusj på en skole. Disse bildene er så blitt lagt ut på Internett og sendt til mange ivrige mottakere.

Økende bekymring blant offentligheten

Disse forholdene fikk en offentlig instans i New Jersey i USA til å sende et brev til foreldre og verger og komme med denne oppfordringen: «Hjelp oss å få gjort noe med en situasjon som vekker stadig større bekymring, nemlig at barn bruker Internett på en uheldig måte, både på og utenfor skolen.» Brevet trakk spesielt fram det betenkelige ved at barn legger ut personlige opplysninger og bilder på nettet. Nettsteder som inneholder slike opplysninger, virker ofte som en magnet på skruppelløse unge og voksne. Brevet sa videre: «Som forelder bør du vite at det er høyst reelle grunner til å være bekymret over disse forholdene, og at du kan spille en viktig rolle med hensyn til å beskytte barna dine ved å gjøre deg bedre kjent med barnas Internett-bruk og engasjere deg mer i det de holder på med.»

Noen foreldre vet likevel overraskende lite om barnas bruk av Internett. Én mor, som holder nøye oppsyn med sin 16-årige datters aktivitet på nettet, sier: «Mange foreldre ville helt sikkert bli skrekkslagne og flaue hvis de visste hva barna deres legger ut og drøfter på nettet.» Ifølge en ekspert på Internett-sikkerhet legger noen unge ut svært uanstendige bilder.

Negative virkninger

Er all denne uroen bare et uttrykk for paranoide forestillinger hos voksne som har glemt hvordan det er å være tenåring? Statistikken viser noe annet. Tenk over dette: I noen områder har nesten en tredjedel av guttene og jentene mellom 15 og 17 år hatt samleie. Over halvparten av ungdommene i alderen 13 til 19 år sier at de har hatt oral sex.

Har den teknologiske utviklingen bidratt til denne tankevekkende statistikken? Uten tvil. «Mobiltelefoner og Internett, som gir tenåringer helt nye muligheter til å foreta seg ting i det skjulte, gjør det mye lettere å få kontakt med tilfeldige sexpartnere,» sier en artikkel i The New York Times Magazine. Ja, det å avtale et hemmelig møte med en av det annet kjønn krever ikke stort mer enn noen få tastetrykk på datamaskinen. Ifølge en undersøkelse innrømmet fire av fem jenter at de ikke er så forsiktige som de burde være, når de bruker Internett.

Noen som ønsker seg et romantisk stevnemøte, får mer enn de hadde regnet med. «Vi har registrert en økning i seksuelle overgrep,» sier Jennifer Welch ved politikammeret i byen Novato i California. Hun forteller at mange ofre først får kontakt med den framtidige overfallsmannen på nettet og så avtaler å møte ham personlig.

Vær på vakt mot «verdens visdom»

Spalter i aviser og blad som gir råd til tenåringer, gjenspeiler gjerne en ettergivende holdning når det gjelder ungdommer og sex. Selv om avholdenhet eller moralsk renhet kan bli positivt omtalt, er det viktigste formålet med slike spalter å oppmuntre til «sikker» sex heller enn ingen sex. Tankegangen ser ut til å være: «Vi kan ikke stoppe dem, så vi får i det minste lære dem å vise ansvar.»

I en artikkel som ble lagt ut på et respektert nettsted for tenåringer, ble spørsmålet om man skal ha sex eller ikke, forenklet til en drøftelse av tre faktorer: (1) risikoen for å bli gravid, (2) risikoen for å pådra seg en seksuelt overført sykdom og (3) betydningen av å finne ut om begge parter er følelsesmessig modne til å ha sex. «Til sjuende og sist må du selv treffe avgjørelsen,» sier nettstedet. Tanken om å drøfte saken med en forelder blir bare nevnt i forbifarten. Og spørsmålet om slik sex er riktig eller galt, blir overhodet ikke berørt.

Hvis du er en far eller mor, ønsker du utvilsomt at barna dine skal la seg lede av noe bedre enn den omskiftelige og tåpelige «verdens visdom». (1. Korinter 1: 20) Hvordan kan du hjelpe dem til å finne den riktige kursen gjennom ungdomstiden og unngå de farene som er omtalt i denne artikkelen? Svaret er kanskje ikke så enkelt som å trekke ut kontakten til datamaskinen eller konfiskere mobiltelefonen. Overfladiske løsninger rører sjelden ved andres hjerte. (Ordspråkene 4: 23) Tenk dessuten over at barna kanskje bruker slike hjelpemidler som mobiltelefon og Internett for å få dekket visse behov som du som forelder er langt bedre egnet til å dekke. Hvilke behov kan dette være?

[Fotnote]

^ avsn. 13 I stedet for ganske enkelt å fordømme Internett er det fint om foreldre gjør seg kjent med de nettstedene som barna deres pleier å bruke. På den måten kan barna få hjelp til å ’oppøve sine oppfatningsevner til å skjelne mellom rett og galt’. (Hebreerne 5: 14) Etter hvert som barna blir voksne, vil de ha god nytte av at foreldrene har gitt dem slik opplæring.

[Uthevet tekst på side 4]

«Når jeg kommer hjem, går jeg straks inn på nettet og blir der . . . noen ganger til klokken tre om morgenen»

[Uthevet tekst på side 5]

«Du kan gjøre alt mulig på nettet. Du kan bli en helt annen person, for det er jo ingen som virkelig kjenner deg»

[Uthevet tekst på side 7]

«Mange foreldre ville helt sikkert bli skrekkslagne og flaue hvis de visste hva barna deres legger ut og drøfter på nettet»

[Ramme/bilde på side 6]

Sosiale nettjenester — en jentes historie

«Jeg begynte å bruke nettsiden til skolen vår for å kommunisere med lærere og andre elever. Det startet med en time i uken. Snart logget jeg meg på hver dag. Jeg var så avhengig at når jeg ikke var på Internett, hadde jeg tankene der. Jeg kunne ikke konsentrere meg om noe annet. Jeg ble liggende etter med skolearbeidet, jeg hørte ikke etter når jeg var på kristne møter, og jeg sluttet faktisk å bry meg om de virkelige vennene mine. Foreldrene mine forstod til slutt hva som foregikk, og satte en grense for hvor mye jeg fikk bruke Internett. Det var tøft for meg. Jeg ble rasende. Men nå er jeg glad for at det endte på denne måten, og jeg har tilpasset meg godt til den nye situasjonen. Jeg ønsker aldri å føle meg avhengig igjen!» — Bianca.