Hvordan du kan dra nytte av aviser

«Tåpelig er den mann som aldri leser en avis; enda tåpeligere er den mann som tror det han leser, bare fordi det står i avisen.» — August von Schlözer, tysk historiker og journalist i den siste delen av 1700-tallet.

I EN undersøkelse ble flere tusen personer i Frankrike og Storbritannia spurt om hvor stor tillit de hadde til 13 forskjellige samfunnsinstitusjoner. Pressen kom på sisteplass, selv bak politikken og storfinansen. I USA sier de fleste lesere at de tror på det som står i avisen. Men undersøkelser som er blitt foretatt av Pew forskningssenter, viser at det er stadig færre lesere som har en slik innstilling.

Det er ofte berettiget å være skeptisk, særlig når det som sies, berører de nasjonale interessene til avisens hjemland. Hva skjer da? Sannheten blir ofte skadelidende. Arthur Ponsonby, en engelsk statsmann på 1900-tallet, sa det slik: «Når det blir erklært krig, er sannheten ofte det første offeret.»

Selv når et land ikke er i krig, er det klokt å lese nyhetene med en sunn skepsis. Et bibelsk ordspråk sier: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Hvis du viser den rette forsiktighet, kan avisene som regel dekke ditt nyhetsbehov.

Den betydning nyhetene har

Dagens nyhetsmedier er viktige fordi de hjelper oss til å være orientert om det som skjer i verden. Og det er viktig å være orientert. Hvorfor? Fordi mye av det som skjer i dag, ble forutsagt av den største profet som noen gang har levd, Jesus Kristus. Da han fikk et spørsmål om enden for denne verdensordning, sa han at endens tid skulle være kjennetegnet av kriger, økende lovløshet, matmangel, pest, jordskjelv og andre  vanskeligheter. — Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 7—11.

Bibelen sier også: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre.» Denne profetien tilføyer at folk «i de siste dager» skulle være «egenkjærlige, pengekjære» og «ulydige mot foreldre». Videre skulle de være «uten naturlig hengivenhet» og «uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud». — 2. Timoteus 3: 1—5.

Du kan uten tvil se at denne bibelske profetien nå blir oppfylt der du bor. Og det som skjer verden over — slik det blir beskrevet i avisene — bekrefter at bibelske profetier går nøyaktig i oppfyllelse. Betyr dette at vi kan tro på alt det vi leser i avisene? Nei, selv de som er veldig positive til avisbransjen, sier at det er nødvendig å være på vakt.

Utfordringene ved å lage pålitelige aviser

Alle begår feil, selv de ærligste og dyktigste yrkesutøvere. Ariel Hart skrev i et fagblad for pressefolk: «I løpet av mine tre år som frilans faktasjekker har jeg aldri gjennomgått en artikkel som ikke inneholdt noen feil, uansett om den var fem sider lang eller bestod av to avsnitt.» Hun nevner slike eksempler som «litt unøyaktige årsangivelser; foreldede opplysninger; feilstavinger; annenhånds opplysninger som er gjengitt mange steder, men som er feilaktige». — Columbia Journalism Review.

Journalister kommer i kontakt med upålitelige nyhetskilder. Det hender at noen spiller pressen et puss. I 1999 fabrikkerte en mann en usann historie om «en fornøyelsespark utformet som en gravplass», og han underbygde historien ved å utforme en iøynefallende nettside for et falskt utviklingsselskap og oppgi et telefonnummer som man kunne ringe for å få et intervju. Når noen ringte nummeret, utgav han seg for å være en talsmann for selskapet. Nyhetsbyrået Associated Press klarte ikke å gjennomskue dette bedraget, med den følge at mange dagsaviser i USA trykte historien. Hemmeligheten bak å lykkes med en slik svindel skal visstnok være å fabrikkere «en flott illustrert historie som er provoserende og opprørende, men likevel virker troverdig».

 Selv velmenende journalister makter ikke alltid å gi en korrekt framstilling av en sak. «Journalister arbeider vanligvis i høyt tempo,» forklarer en skribent i Polen. «Avisene konkurrerer med hverandre. Alle vil gjerne være først ute med en nyhet. Det gjør at mange av oss skriver artikler som det ikke ligger grundige undersøkelser bak, selv om vi skulle ønske at det gjorde det.»

Press utenfra

En undersøkelse av pressens uavhengighet rundt om i verden konkluderte med at 115 av 193 land ikke hadde eller bare delvis hadde pressefrihet. (Freedom of the Press 2003—A Global Survey of Media Independence) Men selv i land som har pressefrihet, kan det forekomme at nyhetene blir manipulert på fordekte måter.

Det hender at noen journalister ikke får tilgang til viktig informasjon, mens andre, som oppfører seg slik myndighetene ønsker, får eksklusive intervjuer og får lov til å ledsage politikere på deres reiser. Annonsører kan også påvirke journalistikken. «En annonsør kan true med å trekke tilbake lukrative annonser hvis redaktøren publiserer negative opplysninger om annonsøren,» fortalte en polsk journalist. Og en redaktør i en japansk avis advarte: «Man bør være oppmerksom på at det er svært vanskelig å publisere objektive nyhetsmeldinger.»

Nå spør du kanskje: «Hvis profesjonelle journalister møter slike problemer når de prøver å lage troverdig nyhetsstoff, hvordan kan da leseren vite hva han skal tro?»

Nødvendig med et likevektig syn

Det er opplagt nødvendig å ha god dømmekraft. «Prøver ikke øret ord, liksom ganen smaker på maten?» spurte patriarken Job. (Job 12: 11) Leseren må undersøke det skrevne ord nøye for å se om det virker troverdig. Han må ’prøve ord’ for å kunne skille mellom det som er sant, og det som ikke er det. En av Jesu Kristi disipler i det første århundre skrev fordelaktig om dem som hørte på apostelen  Paulus, men som så undersøkte Paulus’ kilder for å få bekreftet at det han lærte dem, var sant. — Apostlenes gjerninger 17: 11; 1. Tessaloniker 5: 21.

En avisleser kan på lignende måte stille seg selv slike spørsmål som: Hvilken bakgrunn har skribenten? Hvilke forutfattede meninger har han? Trekker artikkelen fram nøkterne fakta som andre kan sjekke? Hvem kan eventuelt ha interesse av å forvrenge sannheten? Leseren kan gjøre klokt i å gå til andre kilder for å få bekreftet det en artikkel sier. Han kan også drøfte det han leser, med andre. «Den som vandrer med de vise, blir vis,» sier et bibelsk ordspråk. — Ordspråkene 13: 20.

Husk på den annen side at du ikke kan vente at avisene skal være perfekte. Som vi har sett, er det forskjellige faktorer som hindrer dem i å være helt objektive. Likevel kan de holde deg informert om det som skjer i verden. Det er viktig å følge med, for da Jesus snakket om nettopp den tiden vi lever i, sa han: «Vær aktpågivende, våk.» (Markus 13: 33) Avisene kan hjelpe deg til å følge denne oppfordringen, selv om du må ta i betraktning at de har sine begrensninger.

[Ramme/bilde på side 10]

NÅR PRESSEN GJENSPEILER FORDOMMER

Når en sak blir uriktig framstilt i nyhetsmediene, er det ofte fordi journalistene ikke har undersøkt saken grundig nok, eller fordi de har fått feil informasjon. Men selv om journalistene har gode motiver, bidrar de i slike tilfeller til at skadelige usannheter sprer seg raskt. På den annen side hender det også at nyhetsmediene bevisst formidler villedende informasjon, slik tilfellet var i Nazi-Tyskland, da det ble spredt løgner om folk av bestemte religioner og etniske grupper.

Tenk over virkningen av en dårlig skjult hetskampanje som ble drevet for ikke så lenge siden under en menneskerettighetssak i Moskva. Toronto-avisen The Globe and Mail meldte: «Da tre jenter begikk selvmord i Moskva . . . , antydet russiske medier straks at jentene var fanatiske tilhengere av Jehovas vitner.»

Slike nyhetsmeldinger ble formidlet den 9. februar 1999, den dagen da en sivil domstol gjenopptok en sak som var blitt reist for å få innført et forbud mot Jehovas vitner i byen Moskva. Geoffrey York fra den ovennevnte avisens Moskva-kontor fortalte: «Senere innrømmet politiet at jentene ikke hadde hatt noe med den religiøse sekten å gjøre. Men da hadde en TV-stasjon i Moskva allerede satt inn et angrep på sekten og fortalt seerne at Jehovas vitner hadde samarbeidet med Adolf Hitler i Nazi-Tyskland — trass i at det finnes historiske beviser for at tusener av deres medlemmer var blant ofrene i nazistenes dødsleirer.»

Resultatet av denne nyhetsformidlingen var at mange ble feilinformert om Jehovas vitner og kanskje også begynte å se på dem som farlige, som enten en selvmordssekt eller som nazi-medløpere!

[Bilde på side 7]

Jesus Kristus forutsa mye av det vi nå leser om i avisene

[Bilder på side 8]

Avisnyhetene bekrefter bibelske profetier

[Rettigheter]

FAO photo/B. Imevbore

[Bilder på sidene 8 og 9]

De som undersøkte kildene til det apostelen Paulus lærte dem, ble rosende omtalt. Det er også fornuftig å sjekke kilder når man leser uvanlige nyhetsmeldinger