Bibliotekene — inngangsporter til kunnskap
Bibliotekene — inngangsporter til kunnskap
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA
BIBLIOTEKENE er blitt betegnet som «en av sivilisasjonens søyler». Ifølge boken World Book Encyclopedia har de vært blant de viktigste bidragsytere til menneskenes kulturelle og teknologiske utvikling. Den tyske forfatteren Goethe kalte dem menneskehetens hukommelse.
Hvilke biblioteker har vært de viktigste blant «sivilisasjonens søyler»? Hvilken bok har både hatt størst innflytelse på bibliotekene og i størst grad fremmet lese- og skriveferdigheten blant folk? Og hvor mange bøker inneholder de største bibliotekene i vår tid? For å få svar på det første spørsmålet må vi gå bakover i tiden og ta en titt på et av de første bibliotekene i menneskenes historie.
Et gammelt «oppslagsverk om den menneskelige viten»
Tenk deg at du er i det landet i Midtøsten som i dag er kjent som Irak. Året er 650 fvt. Du befinner deg innenfor de tårnhøye murene rundt byen Ninive (i nærheten av det nåværende Mosul). Foran deg ser du det kongelige palasset til kong Assurbanipal — herskeren over Assyria, Egypt og Babylonia. * Du står like ved palassets dører og legger merke til noen menn som frakter tunge leirkrukker inn i bygningen. Disse mennene har nettopp kommet tilbake fra en omfattende reise i Assyria, Assurbanipals kongerike, hvor de har prøvd å samle inn alle kjente overleveringer om sosiale, kulturelle og religiøse forhold blant folk i hele landet. Du åpner en av krukkene og ser at den er full av rektangulære leirtavler som er omkring 8 centimeter brede og 10 centimeter lange.
Du følger etter en av mennene inn i palasset, hvor du ser at skriverne bruker sine bengrifler til å lage kileformede skrifttegn på små tavler av fuktig leire. De oversetter fremmedspråklige dokumenter til assyrisk. Senere brennes leirtavlene i en ovn, noe som gjør opptegnelsene svært holdbare. De blir så lagret i rom hvor hundrevis av leirkrukker blir stablet på hyller. På dørstolpene er det en tavle som viser hva slags opptegnelser som befinner seg i rommet innenfor. De over 20 000 leirtavlene i dette biblioteket inneholder opplysninger om forretningstransaksjoner, lover, historie, medisin, religiøse skikker og menneskers og dyrs fysiologi, og de utgjør dermed det en forsker senere kalte «et oppslagsverk om den menneskelige viten».
Før og etter biblioteket i Ninive
Det fantes imidlertid andre store biblioteker før Assurbanipals bibliotek i Ninive. Omkring 1000 år før Assurbanipal hadde kong Hammurabi bygd et bibliotek i den babylonske byen Borsippa, og Ramses II hadde grunnlagt et berømt bibliotek i den egyptiske byen Tebe over 700 år før Assurbanipal. Men det mangfold av opplysninger og den mengde av opptegnelser som Assurbanipals bibliotek inneholdt, gjorde at det fikk ord på seg for å være «det største i oldtidens verden». Det gikk hele 350 år før det ble stilt i skyggen av et annet, større bibliotek.
Det biblioteket ble bygd av Ptolemaios I Soter, en av Aleksander den stores generaler, omkring år 300 fvt. Det ble bygd i den egyptiske havnebyen Alexandria, og dets bibliotekarer forsøkte å samle avskrifter av de fleste skrifter som fantes i datidens verden. * Ifølge tradisjonen var det i Alexandria at minst 70 lærde begynte å oversette den hebraiske delen av Skriftene til gresk. Denne oversettelsen ble senere kalt Septuaginta og ble mye brukt av de første kristne.
Biblioteker i Orienten
På den tiden da Assurbanipal bygde opp sitt bibliotek, regjerte Zhou-dynastiet i Kina. Under dette dynastiet, fra 1122 til 256 fvt., ble det laget noen bøker som etter hvert ble kjent som «De fem klassikere». Denne samlingen omfattet en spådomsbok, dikt, regler for religiøse seremonier og ritualer, en rekke taler av tidlige herskere og dessuten historiske opptegnelser for staten Lu fra omkring 722 til 481 fvt. De sistnevnte opptegnelsene ble tilskrevet den kinesiske filosofen Confucius. «De fem klassikere» og utallige kommentarer om dem øvde stor innflytelse på kinesisk tenkning og dannet grunnlaget for både keiserlige og private biblioteker i over 2000 år.
I 1275 grunnla Hojo Sanetoki, et medlem av en herskende samuraifamilie, et bibliotek i
familiens hjem i Kanazawa (nå en del av Yokohama) i Japan. Han forsøkte å få tak i alle de bøker som fantes på kinesisk og japansk. Selv om denne boksamlingen er blitt mindre, eksisterer den fortsatt.Bibelen, klosterbiblioteker og vestlig kultur
«Den kristne religions oppkomst, utbredelse og varighet er et enestående eksempel på det trykte ords makt og verdien av biblioteket,» står det i boken A History of Libraries in the Western World. Hvilken forbindelse er det mellom bibliotekenes utvikling og kristendommens utbredelse?
Etter at Romerriket gikk i oppløsning og det som fantes i de store bibliotekene, ble ødelagt eller forsvant, dukket kristenhetens munkeklostre opp over hele Europa. Her samlet man rester fra disse gamle bibliotekene. Noe av det viktigste man gjorde ved mange av disse klostrene, var å lage avskrifter av bibelhåndskrifter og andre skrifter. Benediktinerklostrene, for eksempel, fulgte «Benedikts regel», som foreskrev at man både skulle lese bøker og lage avskrifter av dem.
I bibliotekene i Konstantinopel ble det lagret og produsert avskrifter av gamle håndskrifter som til slutt dukket opp igjen i Italia. Man tror at disse håndskriftene i høy grad bidrog til utviklingen av renessansen. Historikeren Elmer D. Johnson sier: «Klosterbiblioteket har unektelig spilt en viktig rolle i forbindelse med bevaringen av den vestlige kultur. I omkring 1000 år var det Europas intellektuelle hjerte, og uten det ville den vestlige sivilisasjon ha vært ganske annerledes.»
Arbeidet med å lage avskrifter av Bibelen bidrog gjennom denne perioden til å holde liv i «Europas intellektuelle hjerte». Reformasjonen feide over Europa, og vanlige folk ble på grunn av sitt ønske om å lese Bibelen motivert til å riste av seg analfabetismens lenker. I boken The Story of Libraries sies det: «I den protestantiske reformasjon finner vi spiren til den tanke at ethvert medlem av samfunnet må ha såpass utdannelse at han kan lese Bibelen. Ettersom den teologiske striden tiltok, ble det viktig å kunne lese flere religiøse skrifter. Dette krevde ikke bare at man kunne lese, men også at man hadde tilgang til bøkene.»
På den måten spilte Bibelen en nøkkelrolle både i forbindelse med bibliotekenes utbredelse og når det gjaldt å fremme lese- og skriveferdigheten i den vestlige verden. Så ble trykkpressen oppfunnet, og over hele Europa dukket det opp store private og nasjonale biblioteker som rommet bøker om en rekke emner. Til slutt fantes det biblioteker i hele verden.
Biblioteker i det 21. århundre
I dag er noen biblioteker blitt enormt store. Tenk deg at du stod ved siden av en bokhylle som var 850 kilometer lang og inneholdt over 29 millioner bøker. Verdens største bibliotek — det amerikanske kongress- og nasjonalbibliotek — inneholder omtrent så mange bøker. Foruten bøker rommer det rundt 2,7 millioner kassett- og videoinnspillinger, 12 millioner fotografier, 4,8 millioner kart og 57 millioner håndskrifter. Hver dag blir
bibliotekets samling utvidet med 7000 artikler!British Library i London har den nest største samlingen av bøker — over 18 millioner. Det russiske statsbibliotek i Moskva, rommer 17 millioner bøker og har en samling av omkring 632 000 avisårganger. Nasjonalbiblioteket i Frankrike, et av de eldste bevarte nasjonalbibliotekene i Europa, har 13 millioner bøker. Boken Library World Records sier dessuten: «Det franske nasjonalbiblioteket var det første biblioteket som muliggjorde fullteksttilgang til mange av samlingene via Internett.» For dem som har tilgang til en datamaskin, har Internett gjort det mye enklere å benytte seg av menneskehetens kunnskapskammer.
Den informasjonsmengde som er tilgjengelig for offentligheten, øker i et tempo uten like. Man regner med at det bare går fire og et halvt år mellom hver gang det skjer en fordobling av all tilgjengelig informasjon. Bare i USA blir det utgitt 150 000 nye boktitler hvert år.
I dag er det derfor spesielt interessant å høre hva Salomo — en lærd skribent og konge i oldtiden — hadde lagt merke til. Han skrev: «På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.» (Forkynneren 12: 12) Men hvis vi bruker biblioteket på en fornuftig måte, vil det fortsatt bestå som «den lokale inngangsport til kunnskap,» slik FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon har uttrykt det.
[Fotnoter]
^ avsn. 6 Assurbanipal, som man antar er den Asenappar som er omtalt i Bibelen i Esra 4: 10, levde samtidig med Judas konge Manasse.
^ avsn. 10 Flere opplysninger om både det gamle og det nye aleksandrinske bibliotek finnes i Våkn opp! for 8. januar 2005.
[Ramme/bilde på side 20]
Bibliotekarens rolle
Hvis ikke du finner den boken du leter etter i bibliotekets katalog, så fortvil ikke — spør bibliotekaren! Et biblioteks ekspertise er ofte til uvurderlig hjelp. Roderick, som har arbeidet som bibliotekar i 20 år, sier: «Folk synes ofte at biblioteker og bibliotekarer er litt skremmende. De begynner gjerne med å si: ’Dette er kanskje et dumt spørsmål, men . . . ’ Det finnes imidlertid ingen dumme spørsmål. En dyktig bibliotekar skal kunne finne det du leter etter, uansett hvordan du formulerer deg.»
[Ramme/bilde på side 21]
Hva betyr tallene? → 225.7
Deweys desimalklassifikasjonssystem
I mange biblioteker benytter man Deweys desimalklassifikasjonssystem for å holde rede på de store boksamlingene. Dette systemet innebærer at hver bok får et nummer som blir registrert i en katalog og påført bokryggen. Melvil Dewey var en innflytelsesrik amerikansk bibliotekar, og han publiserte den første utgaven av sitt system i 1876. Alt materiale blir inndelt i ti hovedklasser etter emne ved hjelp av klassenumre fra 000 til 999:
000—099 Generelle emner
100—199 Filosofi, overnaturlige fenomener, psykologi
200—299 Religion
300—399 Samfunnsvitenskap
400—499 Språk og språkvitenskap
500—599 Naturvitenskap og matematikk
600—699 Teknologi (anvendt vitenskap)
700—799 Kunst og underholdning
800—899 Litteratur og litteraturvitenskap
900—999 Geografi, historie og deres hjelpefag
Hver hovedklasse blir så inndelt i ti underklasser etter innhold. Bibelen, for eksempel, har fått et eget klassenummer innenfor hovedklassen 200 (Religion), nemlig 220. Bestemte emner om Bibelen er ytterligere inndelt, slik at tallet 225 angir «Det nye testamente» (De greske skrifter). For å angi type bok tilføyer man et hjelpetegn:
01 Filosofi og teori
02 Diverse
03 Ordbøker, leksika
04 Spesielle emner
05 Periodika
06 Organisasjoner og ledelse
07 Utdanning, forskning, lignende emner
08 Historie og beskrivelse som gjelder bestemte kategorier personer
09 Historisk eller geografisk behandling, personer
Et oppslagsverk om hele Bibelen vil derfor ha klassenummeret 220.3, mens en redegjørelse for De greske skrifter vil få klassenummeret 225.7.
Ved det amerikanske kongress- og nasjonalbibliotek har man et lignende klassifikasjonssystem (The Library of Congress Classification System), men der bruker man koder som er en kombinasjon av bokstaver og tall. De fleste bøker har også en slik alfanumerisk kode for å vise hvem som er bokens forfatter. Andre steder i verden brukes andre klassifikasjonssystemer.
[Bilde på side 18]
Assyrerkongen12 Assurbanipal; hans bibliotek rommet leirtavler med kileskrift (650 fvt.)
[Bilde på side 18]
British Library i London
[Bilde på side 18]
Klosterbibliotek i Sveits (1761)
[Bilde på side 19]
Det aleksandrinske bibliotek i Egypt (ca. 300 fvt.)
[Rettigheter]
Fra boken Ridpath’s History of the World (bind II)
[Bilde på sidene 20 og 21]
Det amerikanske kongress- og nasjonalbibliotek; verdens største bibliotek
[Rettigheter]
Fra boken Ridpath’s History of the World (bind IX)
[Bilderettigheter på side 18]
Bildene øverst til venstre og nederst: Erich Lessing/ Art Resource, NY; tavle: Fotografi tatt med tillatelse av British Museum