Fordommenes mange ansikter

«Driv fordommene ut gjennom døren, og de vender tilbake gjennom vinduet.» — Fredrik II den store, konge av Preussen.

RAJESH bor i Paliyad, en landsby i India. I likhet med andre såkalte uberørbare må han gå i 15 minutter for å hente vann hjem til familien. «Vi får ikke lov til å bruke de vannkranene i landsbyen som de høyere kastene bruker,» forteller han. Da Rajesh gikk på skolen, fikk han og vennene hans ikke engang røre den ballen som de andre barna spilte fotball med. «Vi lekte med steiner istedenfor,» sier han.

«Jeg merker at folk ikke liker meg, men jeg vet ikke hvorfor,» sier Christina, en tenåring fra Asia som bor i Europa. Hun tilføyer: «Det er så frustrerende. Jeg reagerer vanligvis med å isolere meg, men det hjelper jo heller ikke.»

«Første gang jeg ble utsatt for fordommer, var da jeg var 16 år gammel,» sier Stanley fra Vest-Afrika. «Vilt fremmede mennesker gav meg beskjed om å komme meg ut av byen. Noen i stammen min opplevde at husene deres ble brent ned. Bankkontoen til faren min ble sperret. Alt dette fikk meg til å begynne å hate den stammen som diskriminerte oss.»

Rajesh, Christina og Stanley er alle ofre for fordommer, og de er ikke de eneste. «Det er mange hundre millioner mennesker i dag som lider på grunn av rasisme, diskriminering, fremmedhat og utestengning,» sier Koichiro Matsuura, som er generaldirektør i UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon). «En slik umenneskeliggjøring, som blir næret av uvitenhet og fordommer, har utløst indre stridigheter i mange land og ført til enorme menneskelige lidelser.»

Hvis du aldri har vært utsatt for fordommer, synes du kanskje det er vanskelig å forstå hvor traumatisk det kan være. «Noen lider i stillhet. Andre svarer på fordommer med flere fordommer,» heter det i boken Face to Face Against Prejudice. På hvilke måter kan fordommer ødelegge livet for folk?

Hvis du tilhører en minoritetsgruppe, kan det være at du merker at folk unngår deg, at de sender deg fiendtlige blikk, eller at de kommer med nedsettende bemerkninger om den kulturen du tilhører. Det er kanskje vanskelig å få arbeid hvis du ikke tar imot simpelt arbeid  som ingen andre vil ha. Det kan også være at det byr på vanskeligheter å finne en passende bolig. Og barna dine føler seg kanskje utestengt og avvist av klassekameratene sine på skolen.

Noe som imidlertid er enda verre, er at fordommer kan få folk til å utøve vold eller til og med drepe. Historien er full av rystende eksempler på at fordommer kan utløse massakrer, folkemord og såkalt etnisk rensing.

Fordommer i århundrenes løp

En gang i tiden var det de kristne som i første rekke ble møtt med fordommer. Kort tid etter Jesu død brøt det for eksempel ut en bølge av grusom forfølgelse mot dem. (Apostlenes gjerninger 8: 3; 9: 1, 2; 26: 10, 11) To århundrer senere ble de som bekjente seg til kristendommen, utsatt for voldsomme grusomheter. «Hvis det er . . . pest, så roper man: ’Kast de kristne for løvene!’» skrev forfatteren Tertullian på 200-tallet.

Fra og med korstogene på 1000-tallet var det imidlertid jødene som kom til å bli den upopulære minoritetsgruppen i Europa. Da svartedauden feide over kontinentet og tok livet av omkring en fjerdedel av befolkningen på bare noen få år, var det lett å gi jødene skylden, siden det allerede var mange som mislikte dem. «Byllepesten rettferdiggjorde dette hatet, og hatet gav den frykt folk følte for den, en skyteskive,» skriver Jeanette Farrell i sin bok Invisible Enemies.

Til slutt var det en jødisk mann som under tortur «tilstod» at det var jødene som var årsak til epidemien fordi de hadde forgiftet brønnene. Dette var selvsagt ikke tilfellet, men opplysningene om tilståelsen hans ble kunngjort som en sannhet. Det tok ikke lang tid før hele samfunn av jøder ble slaktet ned i Spania, Frankrike og Tyskland. Det lot ikke til at noen brydde seg om de virkelige synderne — rottene. Og det var ikke så mange som la merke til at jødene døde av pesten akkurat som alle andre!

Når fordommer først har flammet opp, kan de bli liggende og ulme i århundrer. På  1900-tallet pustet Adolf Hitler til antisemittismens ild ved at han gav jødene skylden for at Tyskland tapte den første verdenskrig. Ved slutten av den annen verdenskrig sa Rudolf Höss, den nazistiske kommandanten i konsentrasjonsleiren Auschwitz: «I den militære og den ideologiske opplæringen vi fikk, tok man det for gitt at vi måtte beskytte Tyskland mot jødene.» Under Höss’ overoppsyn ble omkring to millioner mennesker, de fleste av dem jøder, utryddet, angivelig for å «beskytte Tyskland».

Flere tiår har gått siden dette, men grusomhetene har dessverre ikke tatt slutt. Et eksempel på dette kan være det som skjedde i Øst-Afrika i 1994, da det blusset opp stammehat mellom tutsier og hutuer, noe som førte til at minst en halv million mennesker ble drept. «Det fantes ingen fristeder,» skrev tidsskriftet Time. «Blodet fløt nedover midtgangene i kirker hvor mange hadde søkt tilflukt. . . . Kampene var ubeskrivelige. Man kjempet mann mot mann, i nærkamp, med en slik blodtørst at de som greide å slippe unna, var huløyde og stumme.» Ikke engang barn ble forskånet for den gruoppvekkende volden. «Rwanda er et lite land, men det rommer alt det hatet som finnes på jorden,» uttalte en av innbyggerne i landet.

Konflikter som oppstod da det tidligere Jugoslavia ble oppløst, førte til at over 200 000 mennesker mistet livet. Folk som hadde levd fredelig side om side i årevis, drepte hverandre. Det var flere tusen kvinner som ble voldtatt, og millioner av mennesker ble drevet bort fra sine hjem som ofre for etnisk rensing.

Fordommer fører riktignok i de fleste tilfeller ikke til at man tar livet av noen, men de fører uunngåelig til splittelse blant folk og fremmer fiendskap. Ifølge en forholdsvis ny rapport fra UNESCO ser det til tross for globaliseringen ut til at rasisme og rasediskriminering er på frammarsj over nesten hele jorden.

Kan noe gjøres for å fjerne fordommer? For å få svar på dette spørsmålet må vi først finne ut hvordan fordommer slår rot i hjerte og sinn.

[Ramme på side 5]

Det som kjennetegner fordommer

I sin bok The Nature of Prejudice skisserer Gordon W. Allport fem ulike typer oppførsel som alle har sitt utspring i fordommer. En som er fordomsfull, oppfører seg vanligvis på én eller flere av disse måtene.

1. Negative bemerkninger. Personen snakker nedsettende om den gruppen han misliker.

2. Unngåelse. Personen unngår alle som tilhører denne gruppen.

3. Diskriminering. Personen utestenger medlemmer av den utsatte gruppen fra visse typer arbeid, fra enkelte bosteder eller fra visse sosiale privilegier.

4. Fysiske angrep. Personen er med på å utøve voldelige handlinger for å true dem han har kommet til å hate.

5. Utryddelse. Personen deltar i lynsjinger, massakrer eller i utryddelsesprogrammer.

[Bilde på side 4]

Flyktningleiren Benako i Tanzania, 11. mai 1994

En kvinne hviler ved siden av vanndunkene sine. Over 300 000 flyktninger, de fleste av dem rwandiske hutuer, kom over grensen til Tanzania

[Rettigheter]

Foto: Paula Bronstein/Liaison